Måned: mars 2018

[En åpen melding til Tinder]

0

Click for English.

Følgende er en liten tilbakemelding jeg så meg nødt til å sende Tinder for ikke så lenge siden. Tinder har en greie de kaller Super-Like; hvis du virkelig, virkelig, virkelig liker noen, kan du sende dem en Super-Like for å la dem få vite at du virkelig, virkelig, virkelig har lyst til å komme i kontakt med dem. Dessverre har denne knappen en litt uheldig plassering:

«Kjære Tinder

Jeg har et forslag for hvordan Tinder kan bli bitte litt bedre. Super-Like. Folk har et begrenset antall Super-Like hver uke/måned/vettapokker. Dessverre er det sånn at det er fryktelig lett å sveipe Super-Like ved et uhell, f.eks. mens man er opptatt med å klappe en kosesyk katt eller holder på å duppe av der man chiller og sveiper i sofaen. Det er veldig synd å kaste bort så mange Super-Likes på disse uhellssveipene, så derfor foreslår jeg at dere innfører en slags flertrinnsbekreftelse for å sende en Super-Like. Hvis man trykker Super-Like, kommer det opp en melding: «Du har trykket Super-Like. Er du sikker på at du vil sende den? Ja/Nei.»

På denne måten kan teite folk med for store tomler (meg) begrense den kleine skadevirkningen av å Super-Like noen jeg kjenner fra før og/eller som jeg ikke er interessert i match med.

Vær så snill, jeg mener alvor.»

*

The following is feedback I was obliged to send to Tinder not long ago. Tinder has this thing they call Super-Like; if you really, really, really like someone, you can send them a Super-Like to let them know that you really, really, really want to get in touch with them. Unfortunately, the placement of the button is somewhat unfortunate located:

«Dear Tinder

I have a suggestion on how Tinder can become slightly better. Super-Like. People have a limited number of Super-Likes every week/month/Ifreckingdunno. Unfortunately, it is awfully easy to swipe Super-Like by accident, e.g. while one is busy petting a cuddly cat, or is close to falling asleep while chilling and swiping on the couch. It is too bad to waste so many Super-Likes on these accidental swipes; therefore, I suggest that you implement a kind of two-step verification to send a Super-Like. If somebody swipes Super-Like, they will get a pop-up message: ‘You have swiped Super-Like. Are you sure you want to send? Yes/No.’

This way, stupid people with oversized thumbs (me) can limit the amount of awkward damage from Super-Liking a person I already know, and/or match with someone I am not interested in matching.

Please, I am serious.»

[Januar og februar i ett]

0

Click here for English.

Jeg lever fremdeles! Det har bare vært litt hektisk i årets to første måneder, og som alle vet, blir jeg maks apatisk når jeg har mye jeg må gjøre. Bra kombo, det der. Sånn så kalenderen min ut i januar og februar:

  • Første uken: Ferie. Tebesøk av Caroline. Musikklytting, koreografiidémyldring og inspirasjonsmøte med Håvard.
  • Andre uken: BAM! Forkjølelse og den første korrekturen siden november. Indisk middag med faren min. Hang litt med Pernille og Mille.
  • Tredje uken: To nye korrekturer, samtidig. Den ene var ganske stor, så jeg ble lettere skjeløyd. Jeg meldte meg på klasse i steppedans og flamenco. Skulle melde meg på waacking også, men gikk tom for penger.
  • Fjerde uken: Enda to nye korrekturer OG tegnspråkundervisning på OsloMet, samtidig. Var bare bitte litt kake etter denne uken. Var også med på presentasjon av «Babytegn» av Megan Matovich-Noddeland og Petter Noddeland, og Fri og faglig fredag i døveforeningen. (Hei, Charlotte og Torill!) Tebesøk av Julia.
  • Femte uken: «Bare» én språkvask. Sydde og tilpasset kostymer hos Ida Henriette. Tok meg en svipptur til Kristiansand for å se Teater Manus «Gråtende hender» i Kilden og skrive anmeldelse for Døves Tidsskrift. Hang med Johannes etter forestillingen.
  • Sjette uken: Sminkeshopping, Visa-kortet smeltet litt. Hadde en kjedelig opplevelse med en respektløs lege på sykehuset, men heldigvis har jeg fått ny time i mai hos en annen lege. Debuterte som burleskartist med min helt egen act på Elsker i «Fifi Presents: Stupid Cupid», til stor glede for alle oppmøtte. Fikk med meg den fantastiske Marianne Kjærsund i «Rosa Löften» på Dansens Hus.
  • Syvende uke: Begynte delvis i koma fordi jeg var redusert etter show og måtte grytidlig opp mandag for å åpne for de som skulle spyle rørene på badet og kjøkkenet. Yey… Heldigvis en rolig uke ellers. Fire danseklasser. En treningsøkt. En språkvask. Var på kafé med Therese og fikk gode nyheter om en felles venninne. Ryddet endelig vekk kostymene fra forrige uke.
  • Åttende uke: Underviste i tegnspråk. Gikk på Cindy Sherman-utstilling i Astrup Fearnley-museet med Belinda. Språkvask. Buldret for første gang på nesten et år og ble bare bitte litt støl mellom skuldrene.
  • Niende uke: Underviste i tegnspråk to forskjellige steder. Språkvask. Oppdaget at jeg har hatt et signert eksemplar av Neil Gaimans «Coraline» i årevis uten å være klar over det, en oppdagelse som utløste en massiv Caps Lock-reaksjon.

*

I am still alive! Things were a bit hectic for the first two months of the year, and as everybody knows I become total apathetic when I have a lot to do. Great combo, that one. This is what my calendar looked like in January and February:

  • First week: Holiday. Tea with Caroline. Listening to music, choreography brainstorming and inspiration meeting with Håvard.
  • Second week: BAM! Caught a cold and got the first proofreading job since November. Indian dinner with my father. Hung out with Pernille and Mille.
  • Third week: Two new proofreading jobs simultaneously. One of them was pretty big, so I became a bit cross-eyed. I signed up for classes in tap dance and flamenco. I was supposed to sign up for waacking as well but ran out of money.
  • Fourth week: Another two proofreadings AND sign language teaching at Oslo Met. I was only a bit knackered after this week. I also attended the presentation of Megan Matovich-Noddeland and Petter Noddeland’s book «Babytegn», and Fri og faglig fredag. (Hi, Charlotte and Torill!) Tea with Julia.
  • Fifth week: «Only» one copy editing. Sewed and fitted costumes at Ida Henriette’s place. Went on a short trip to Kristiansand to see Teater Manu’s «Gråtende hender» in Kilden Kulturhus and write a review about it for Døves Tidsskrift. Hung out with Johannes after the performance.
  • Sixth week: Makeup shopping spree, my Visa melted a little. Had a crappy experience with a disrespectful doctor at the hospital, but luckily, I got a new appointment in May with a different doctor. Made my debut as a burlesque artist with my own act in «Fifi Presents: Stupid Cupid» at Elsker, to the delight of everyone present. Saw the fantastic Marianne Kjærsund in «Rosa Löften» at Dansens Hus.
  • Seventh week: Started partially in a coma, because I was reduced after the show and had to get up before the crack of dawn to let in the plumbers who came to clean out the plumbing in the bathroom and kitchen. Yey… Luckily, the rest of the week was calm. Four dance classes. One workout. One copy editing. Café with Therese, from whom I received good news about a mutual friend. Finally put away my costumes from last week.
  • Eighth week: Taught sign language. Went to the Cindy Sherman exhibition at Astrup Fearnley with Belinda. Copy editing. Went bouldering for the first time in close to one year and was only a wee bit sore between my shoulders.
  • Ninth week: Taught sign language at two different places. Copy editing and proofreading. Discovered that I have had a signed copy of Neil Gaiman’s «Coraline» for years without knowing it, a discovery that caused a massive Caps Lock reaction.