Måned: desember 2008

[Søker ikke: Forhold, Date, Sextreff]

2

Jeg har redigert profilen min på Gaysir og endret sivilstatusen min på Fjesboka. Nå vil enhver som går inn på et av disse stedene, få inntrykk av at jeg kanskje har fått meg kjæreste. Noe jeg altså ikke har fått, eller er interessert i å få. Jeg dater ikke engang noen for tiden. Mens jeg stod oppført som «Singel» på Gaysir, rant det inn med meldinger fra andre single jenter. Noen lengre, hyggelige meldinger. Noen korte meldinger som på det meste bestod av tre ord («Hei. Står til?»). Nå er det meldingstørke i innboksen min, bare avbrutt av et lett, hyggelig regnskyll i ny og ne fra venner.

Hva jeg synes om det? For å sitere Rhett Butler: «Frankly, my dear, I don’t give a damn.»
Jeg har ikke lyst å forholde meg til andre på den måten; hele spillet med flørt, date og potensielt forhold. Det kjeder meg, og jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn å kurtisere med folk som ikke gir meg noe mer enn overfladisk snakk («Hva har du gjort idag da? Planer for helga? ;)»). Jeg klarer aldri svare med noe annet enn overfladisk snakk selv da. Jeg har allerede sluttet å gå ut på byen, egentlig mest for å slippe å være barnevakt for forfyllede mennesker, og jeg trives utmerket i mitt eget selskap når jeg ikke er på skolen eller er kafé-sosial med venner.

Med mindre drømmejenta plutselig dukker opp, eller noen faktisk har noe interessant å si, eller Marit Bjørgen kommer ut av skapet og erklærer sin kjærlighet til meg, så tror jeg denne tilstanden kommer til å holde seg en stund. Og jeg er helt tilfreds med det.

[Brist på morgenkvisten]

0

Jeg våknet ett minutt på ti. Da jeg så på armbåndsuret mitt, var det bare ett ord som ga gjenklang i hodet mitt. «Faen.»

Jeg skulle nemlig ha vært på Kværner, nærmere bestemt i studioet til den ene læreren vår, og hatt undervisning i lyssetting klokka åtte.

Vekkerklokka ble satt på igår kveld, men vekket meg ikke. Nå har jeg oppdaget at hvis man slår av alarmlyden (selvfølgelig slo jeg av den, jeg kan jo ikke høre hylingen uansett, så hva er poenget med å ha på lyden?), så slås vibreringen også av. Vekkerklokka er altså påsatt, men funker ikke uansett. Her er det en brist i logikken og den gikk utover meg.

Hmf.

[Just cut it]

0

Igår fotograferte jeg det siste bildet til temaoppgaven! Jeg var veldig flink til å være påpasselig med å huske ting og jeg hadde beregnet veldig god tid. Trodde jeg. Da jeg satt på trikken og vi ankom Nationaltheater, oppdaget jeg at bank- og månedskortet lå hjemme. Bravo. Heldigvis oppdaget jeg det før det ble kontroll, noe det ble da jeg satt på trikken til frisøren noen timer senere.

Modellen var Marie, som danser på noen av de samme kveldsklassene som meg på Bårdar. Jeg spurte henne for noen uker siden om hun kunne tenke seg å være modell for meg, for hun har slik perfekt danserkropp. Den flinke jenta var veldig tålmodig og holdt ut halvannen time med balansering på tåspissene (ikke sammenhengende, dét hadde vært umenneskelig av meg!) mens jeg knipset. Det var deilig med en modell som skjønte instruksene mine raskt («Kan du balansere en pointé på høyre bein mens venstre bein er oppe i attitude og armene er i tredje posisjon?» f.eks.)

Frøkna gjorde en så god jobb at vi ble ferdige mye tidligere enn ventet, og da rakk jeg undervisningen. Heldigvis, for jeg prøver å unngå for mye fravær med tanke på at jeg snart skal være borte i tre uker. Vi hadde om retorikk, men for å være ærlig: Jeg skjønte ingenting. Jeg var forøvrig trøtt, og vi satt stille i en mørk sal. I den situasjonen skjer en av to ting:
1) Jeg blir så hyper at det gjør vondt for meg å sitte.
2) Kroppen min går inn i stand by-modus.

Denne gangen var det punkt nummer 2 som skjedde. Øyelokkene falt ned og tolkene spilte for galleriet. Jeg misunner dere som kan høre. Dere kan sitte med øynene lukket, men likevel få med dere undervisningen. Jeg må kjempe for å holde øynene åpne hele tiden. Hmf.

Et par timer etter undervisningen var jeg i en frisørsalong for å få gratis hårklipp. Studenter liker ting som er gratis, og jeg er ingen unntak. Jeg fikk ikke lov til å bestemme frisyren selv, men jeg har lenge tenkt på at jeg vil klippe håret mitt på en ny måte, uten å komme på hva slags frisyre jeg hadde lyst på. Det var derfor litt digg, og litt skummelt, å overlate håret mitt helt og holdent til frisørens kreativitet. Hun valgte å gi meg en rufsete bob som er kort bak og veldig langt foran.

Jeg ble veldig fornøyd, faktisk! Og nå nyter jeg den fraværende følelsen av langt, vått og kaldt hår som renner nedover ryggen etter hver dusj. Jeg hadde hår ned til litt over midten av ryggen. Nå er nakken min såvidt dekket. Deilig! Bilde kommer snart-snart.

Har jeg forresten nevnt at jeg virkelig elsker å sitte hjemme med bilderedigering? Jeg har brukt mestparten av dagen på dette, og det er SÅ deilig å kunne ta pause til å lage litt mat eller legge seg ned på senga et øyeblikk, uten å tenke på at om X antall timer blir jeg kastet ut. Fravær av stress, ah! Ingen tekniske problemer med trege maskiner, heller. Maskinen min er like medgjørlig som en kattunge. Mrrrr.

Nytelse uten smitte

8


(Fiktiv reklame)

«Hva er en slikkelapp?» tenkte du sikkert. Dette er grunnen til at jeg lagde denne fiktive reklamen; for å opplyse folket om slikkelappen. Slikkelappen er en lapp av lateks som brukes ved munnsex eller rimming (munn mot anus) for å unngå smitte. Mange tror at kvinner som har sex med kvinner ikke trenger tenke på prevensjonsmidler, men det er faktisk slik at all kontakt med slimhinner kan medføre overføring av seksuelle infeksjoner.

Jeg brukte rød fløyel for å skape assosiasjoner til en romantisk-erotisk stemning. Stoffet ble dandert på et produktbord og en hvit slikkelapp ble lagt slik at den kommer tydelig frem. Jeg plasserte en softboks over bordet, litt vippet mot kameraet, og to hvite isoporplater på hver side av kameraet.

I Photoshop la jeg til Surface Blur på den røde fløyelen for å myke opp stoffet og få lappen til å komme enda bedre frem. Jeg la på et rødt leppestiftmerke ved hjelp av brush som jeg lastet ned her. Jeg la på slagordet, «Nytelse uten smitte», over slikkelappen og redigerte litt for å få teksten bedre frem, bl.a med skyggelegging i bokstavene og rød bakgrunn.

Første avsnitt av informasjonsteksten og logoen i nederst høyre hjørne lånte jeg fra Helseutvalget for å få reklamen til å fremstå som mer realistisk.