[En Jafnadhr-deltakers bekjennelser]

2

Igår ettermiddag kom jeg hjem fra en flott uke på Malungen Gjestegård. Jeg tilbrakte denne flotte uken med godt over hundre flotte mennesker og noen millioner ikke fullt så flotte knott. Nå skal jeg prøve å oppsummere uken litt, fritt etter hukommelsen:

Mandag møttes alle på Oslo Bussterminal for å bli skysset ut til dette idylliske stedet utenfor Hamar. Det var veldig deilig å slippe å reise i mer enn sju timer for å komme seg til Jafnadhr i år, ihvertfall for oss som ikke bor utenfor Ring 2. På årets Jafnadhr kunne vi velge å sove inne eller i telt. De fleste valgte å bo i telt siden det hører festivallivet til, men jeg er såpass byberte at det ble seng, fire vegger, gulv og tak på meg.

Noen av rommene hadde navn som Dukkerommet og Laboratoriet. De som har sett like mange skrekkfilmer som meg, kan nok tenke seg hva slags bilder som poppet opp i hodet mitt da jeg fikk høre disse navnene. Men det viste seg at det var helt vanlige, bondske soverom. Jaja. Jeg delte rom med Iren og Martine S.

Åpningsshowet var artig og vi fikk musikalsk underholdning av Xploding Plastix helt til det var tid for filmvisning. I skrivende stund husker jeg ikke helt hvilken film det var som ble vist den første kvelden, men forhåpentligvis kommer jeg på det etterhvert. Må jo føre opp det på kulturlista.

Den andre dagen, den første hele Jaffis-dagen, startet med workshop. Jeg var med på danseworkshopen, for en overraskelse, og lederen for denne var Martine HA (det var MANGE Martine’r på årets Jaffis!), som var veldigveldigveldig flink til å undervise. Danseworkshopen var en veldig bra opplevelse og vi gikk gjennom moderne, lyrisk jazz og musikaljazz. Den siste dagen viste vi frem en lyrisk koreografi i matsalen og på avslutningen viste vi frem «Mein Herr»-nummeret fra musikalet Cabaret. Jeg fikk gleden av å ha rollen som Sally Bowles (Liza Minneli i filmen)!

Det var veldig gøy å få hovedrollen i et musikalnummer, spesielt et musikal som jeg liker så godt som Cabaret! Ikke bare danset jeg, men synge litt gjorde jeg også. På tegnspråk, vel og merke. Farewell, mein lieber Herr. It was a fine affair, but now it’s over. And though I used to care, I need the open air. You’re better off without me, mein Herr.

I tillegg var det to foredrag på tirsdag: Utveksling med Kenya og Transpersoner og kultur. Sistnevnte hadde Sara Mats Azmeh Rasmussen som foredragsholder og det var et veldig spennende foredrag som engasjerte mange av deltakerne. Det var litt fokus på at samfunnet er så opphengt i kategorier (enten er du kvinne eller du er mann) og en av de andre sa at hin følte at hin trenger å ha noen kategorier å plassere seg selv i. Til denne sa jeg: «Det er fint å ha kategorier, men det trenger ikke være så bastant. Du kan tenke på det som et akvarellmaleri; istedet for at det skal være RØDT, BLÅTT og GULT, så kan alle fargene flyte utover og blande seg med hverandre. Så når folk spør om du er mann eller kvinne, kan du svare: Jeg er godt og blandet!»

Sara Mats var forøvrig «a very handsome guy». Bare sjekk ut bildet i denne artikkelen. Veldig interessant person på flere måter!

Nå sporet jeg av litt! Tirsdag, ja. Konsert med Rockettothesky på kvelden og nattfilmen var Slumdog Millionaire. Sistnevnte var ikke så fantastisk som alle skulle ha det til da den gikk på kino. Men det var ok å omsider se den.

Onsdag var det workshop og deretter ble det et par matkonkurranser på Thea og meg, i god ånde fra året før. Først ut var Hvor mange marshmallows får vi plass til i kjeften? Thea er fra Bergen og da ble det naturlig nok hun som vant denne konkurransen, storkjeftet bergenser som hun er. Neste konkurranse var en slags reprise av fjorårets HubbaBubba-konkurranse, men denne gangen med HubbaBubba i tapeform. Denne ble uavgjort da begge klarte to pakker (ca 360 cm) hver. Det var ikke helt lett å holde fokuset når folk kom med kommentarer som «Du ser ut som om du har fått slag!» Mye sikkel. Veldig sjarm.

Den siste konkurransen ble å blåse den største tyggummiboblen. Ikke med klumpene fra den forrige konkurransen, men med nye og mindre klumper. Jeg vant. Hurra!

På kvelden sang Isabella Leroy og Maose for oss. Veldig flinke sangere, begge jentene. Det ble tidlig kveld på meg siden nattfilmen ikke hadde undertekst, men det fristet ikke veldig å se en film om eiendomsbransjen uansett.

Torsdag var jeg med på to foredrag; Dragkinging i Sverige og Homofili i bibelen. Sistnevnte ble litt artig da foredragsholderen, som studerer teologi, fikk et teknisk problem og sa «FAEN!» Uttrykket hans var fantastisk! Vi fikk også besøk av Arnfinn Nordbø som har skrevet boken Betre død enn homofil?.

Mens jeg satt (og duppet av) til høytlesning fra bibelen, hadde en god del av de andre jentene det gøy med å drage på drag-workshopen. Gurimalla. Jenter i drag er heite. De fleste «guttene» la an på meg hele kvelden og jeg var bare en dråpe viljestyrke fra å bli «man eater».

Før nattfilmen, ble vi underholdt av Trash Girls. Fantastisk underholdning! Nattfilmen var Beautiful Boxer, den første ordentlige skeive filmen på årets Jafnadhr. Dessverre satt jeg og slumret gjennom 1/3 av filmen før jeg ga opp og la meg. Har heldigvis sett den før, og det er en fin film.

Gjett om tiden fløy, plutselig var det fredag og bare to dager igjen av Jafnadhr! Først var jeg med på et foredrag om HIV-myter og fordommer, men jeg måtte gi opp og gå ut av rommet da hodet mitt begynte å nikke faretruende ofte. Tok meg en liten høneblund i kafeen istedet. Dagens andre foredrag, Idrett mot homohets, var faktisk så interessant at jeg klarte holde meg våken gjennom den første halvparten, men så måtte jeg gå ut fordi NRK ville intervjue meg.

Tid for tegn, sendes på NRK1, intervjuet Stine og meg om hvorfor vi deltar på Jafnadhr, hva som er bra med Jafnadhr og hvordan det er å være hørselshemmet på Jafnadhr. Blant annet. Veldig morsomt. Hvis dere slår på kopekassen torsdag 6. august, vil dere få se meg danse, spille rugby, bade og si min hjertens mening om Nina Karin Monsen.

Fredagens konsert var med Tranny Smith og Sassy Kraimspri. Sistnevnte ga flere av deltakerne nakkesleng, så bra musikk spilte de. Jeg fulgte ikke så veldig med på konsertene, for «Ole» (navnet er endret av hensyn til vedkommende) fant ut at han skulle få meg til å greie å gjøre denne Dirty Dancing-greia. Blant annet. Veldig gøy, for jeg klarte å få til det, enda det var første gangen jeg forsøkte i det hele tatt! «Ole» er veldig praktisk å ha når man skal prøve ting, han gjør ikke annet enn å rope «Kom igjen, bare gjør det! Bare løp! Ikke nøl, stup ut i det!»

Helt til slutt ble The Long Kiss Goodnight vist i «kinosalen». Jeg fatter ikke at jeg ikke har sett den tidligere, den er jo fabelaktig! Geena Davis som en veldig hardslående kvinne som ikke lar folk pelle henne på nesa. Ja til flere sterke kvinneroller i filmer!

Lørdag, siste Jaffis-dag, og alt som skjedde var forberedelser til kveldens store show. Noen av oss viste frem en lyrisk koreografi i matsalen under middagen. Veldig gøy, for der fikk jeg sjansen til å vise en annen artig ting jeg lærte å gjøre (svinge opp på Emanuels skulder slik at jeg lå på magen på skulderen hans og balanserte!). Deretter var det enda mer forberedelse til showet, hår skulle settes opp, sminke skulle puttes på og pupper skulle trylles frem.

Jeg lagde pupper på to av guttene, og jeg er veldig stolt av de puppene. Spesielt Ørjans pupper så veldig, veldig realistiske ut! Alle var nødt til å kjenne på puppene hans hele kvelden.

Omsider var det showtid. Konferansier var «Synnøve Svabø» og vi fikk besøk av bl.a. «Mia Gundersen», «Jan Fredrik Karlsen», «Susan Boyle» og «Edith Piaf». Artig show! Siste nummer var… TADAA! Mein Herr med undertegnede som showets diva. Det ble veldig vellykket, skal jeg dømme ut fra tilbakemeldingen fra folk.

Det var veldig deilig å stå på en scene igjen og jeg gleder meg veldig til neste gang det skjer, om ikke så lenge!

Et av favorittnumrene mine var diktopplesning av Katinka. Hun leste opp et egenkomponert dikt som har tittelen Ode til knotten og her er diktet i sin helhet:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg alot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

Fantastisk passende.

Den siste nattfilmen ble Hard Candy. Ikke veldig skeiv, men Ellen Page er jo litt «eye candy» for tøffe jenter som liker tøffe jenter.

Før avreise var det takk og applause til de frivillige, workshoplederne og festivalutvalget, samt klem og kos til alle før vi ble skysset til Hamar-Gardermoen-Oslo. Jeg for min del klarte å avslutte festivalen med et brak da jeg overvurderte mine akrobatiske evner. Heldigvis slapp jeg unna kjevebrudd og knuste tenner da haka mi kom i kontakt med et bord. Blåmerke er ille nok.

Som nevnt, en veldig flott uke med mange flotte mennesker. Hver eneste dag var fylt med så mye inntrykk at jeg alltid gikk utslitt, men fornøyd til sengs hver natt. Mange av deltakerne døgnet en del (Thea satte ny personlig rekord da hun var våken nesten tre dager i strekk!), men jeg klarte ikke holde øynene åpne da mørket falt på. Hele uken var jeg nødt til å være A-menneske. At jeg tåler det dårlig merket jeg veldig godt, spesielt under foredragene.

En av de få tingene som ikke var spesielt flott med Malungen, bortsett fra de irriterende knottene og myggene, var maten. Ifjor fikk vi servert masse mat og vi kunne velge mellom forskjellige retter, avhengig av om vi tålte alt eller ikke tålte laktose eller gluten eller var vegetarianere. Og hver dag var det dessert. I år var maten av den skikkelig kjipe sorten (bortsett fra på fredag da vi fikk taco). Vi fikk ikke engang en liten pinneis til dessert, selv ikke da vi hadde fisk på onsdag.

I tillegg var det ikke nok plasser i matsalen, så vi måtte deles opp i to grupper til alle måltidene. Noe som førte til at vi på gruppe 2 alltid kom inn til restemat og «bunnslam» hver dag. Prikken over i’en var de tre sneglene i salaten på torsdagen. Ew. Jeg bestilte pizza da jeg kom hjem på søndag og det var fantastisk å føle meg mett igjen.

Filmkveldene var koselige, men hvor ble det av de skeive filmene? Jafnadhr er jo en skeiv festival og de aller fleste her blåser en lang marsj i filmer som ender med at han og hun finner hverandre og lever lykkelig til sine dagers ende. Hetero har vi sett før, gi oss skeivt! Neste år tar jeg med meg RHPS, banna bein.

Ok, dette ble litt av en oppsummering, og alt i alt kan vi si at Jafnadhr er noe som absolutt er verdt å få med seg. Bli med neste år, du vil aldri angre!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[En Jafnadhr-deltakers bekjennelser]

  1. >Høres ut som du har hatt det hyggelig:) Har vurdert om å bli med i et par år nå, men det har bare blitt med tanken av en eller annen grunn.

  2. >Ja, det var kjempegøy til tross for maten og knotten :D Vi får satse på at neste års plassering blir bedre, og da SKAL du være med! Ta med deg vennene dine også :D

Comments are closed.