Kvelden
Jeg sitter i senga og ødelegger døgnrytmen etter å ha klart å få den på rett kjøl etter en hel uke med mye dansing, det var ingen dansing i kveld, kanskje det er derfor jeg fremdeles er våken enda klokken er kvart på tre. Jeg hadde tenkt å delta på klassen med Papina i morgen, men den starter klokka elleve og det ser litt mørkt ut med tanke på at jeg i så fall kommer til å stille med bare seks timer på øyet. Jeg burde legge meg, men i stedet surfer jeg, jeg går inn på de samme nettsidene igjen og igjen, og trykker på F5 hele tiden, det skjer ingenting på nettet, likevel sitter jeg her og surfer. Jeg sjekker om det er noen flere som har oppdaget de nye bildene mine, en tysker har lagt til tjue av bildene mine på favoritt-listen sin og jeg elsker ham nesten fordi jeg ble så glad da jeg så «20 messages» på deviantart, det har aldri skjedd før at jeg har sett et så høyt tall på en dag. På fjesboka har en blind amerikaner sendt meg en venneforespørsel for tredje gang, enda jeg aldri har møtt eller snakket med henne og vi har ikke en gang noen felles venner, jeg avslår for tredje gang og legger til henne på Blokkert-lista så jeg slipper å avslå flere forespørsel fra henne. TV-skjermen er blå og flimrer, det er to timer siden jeg så ferdig den nyeste episoden av L Word, men TV-skjermen er fortsatt på, jeg sløser med strømmen og burde heller slå av alle elektriske apparater, bortsett fra en lampe med sparelyspære på tjue watt, og legge meg og lese om Humbert og Lolita.
I går
Jeg husket ikke hva som var så morsomt, men jeg lo av det som ble sagt eller av det som skjedde, hva det nå var. Ristingen av latteren vekket meg og i halvmørket lurte jeg, nokså bomullaktig, på om jeg faktisk lo og om jeg vekket gjesten min, men bomullen festnet taket i meg og dro meg tilbake til søvnen. Så drømte jeg at Den Store Drømmen min gikk i oppfyllelse og jeg ble så glad at det svulmet veldig deilig og litt godtvondt inni meg lenge før jeg våknet og stekte amerikanske pannekaker til frokost.
Kommentar til tekstene:
Disse ble egentlig publisert i dagboka mi som vanlige innlegg, men jeg syntes de passet utmerket i skribent-bloggen også. Jeg hadde lest to bøker av Johan Harstad og var litt inspirert av stilen hans da jeg skrev disse tekstene med lange setninger, komma-misbruk og punktum-underskudd.