[Svømmeknapp til folket!]

I Aften 15. juni var det en artikkel om Oslo-elevenes manglende tilbud om svømmeopplæring på grunnskolen, Mageplask for svømmetrening, skrevet av Martin Lerberg Fossum. Faktum er at elevene i Oslo får kun ti obligatoriske svømmetimer på barnetrinnet. I femte klasse er det bare to av ti elever som klarer å svømme snaue 200 meter.

Vi kunne lese at SV har kommet med et forslag om å styrke svømmeundervisningen med fem millioner kroner. Til store protester fra Høyretopp Bård Folke Fredriksen, som mener at det er viktigere med matematikk enn gode svømmeferdigheter. Hva er poenget med å være innmari god til å gå gjennom gangetabellen når man holder på å drukne? Å være flink med hoderegning redder ikke livet ditt når du får panikk i vannet. Det kan kanskje komme til nytte hvis du trenger å regne ut hvor langt det er til land eller hvor dypt det er under deg, men jeg har mine tvil.

Fredriksen mener at det er foreldrenes ansvar å lære barna å svømme. Har han ikke tenkt på at det ikke er alle foreldre som føler seg trygge i vannet? Jeg har sett nok av godt voksne mennesker som plasker rundt i vannet like godt som en fisk kan sykle, takk. Foreldre er kanskje verdens beste i alt, ifølge ungene, men hvor lurt er det å lære seg å svømme av en far som ikke vet forskjellen på crawl og kråke?

Svømmetimene var for meg et kjærkomment avbrekk fra kjedelig undervisning da jeg gikk på grunnskolen. Jeg var til og med så heldig at begge skolene jeg gikk på hadde svømmebasseng. Alle barn bør få sjansen til å lære seg å svømme godt og bli trygge i en annen element. Det ville vært trist om de måtte vokse opp uten å ha lekt havfruer og -menn på fire meters dybde. Eller gå glipp av gleden ved å ta svømmeknappen.

Fred på jord og svømmeknapp til folket.