[Korrektur]

Jeg har jobbet som korrekturleser i nesten to år, et yrke jeg trives svært godt med, og jeg får ofte spørsmål fra folk om hva man egentlig gjør som korrekturleser, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om dette.

Mange tror at det er nok å være god i norsk for å bli korrekturleser, og de blir veldig ivrige ved tanken på å tjene penger på å lese bøker. Men man må ha veldig, veldig god språkforståelse for å bli godkjent som korrekturleser. Selv om norsk er ditt morsmål og du stort sett skriver korrekt norsk, er det ikke en garanti for at du kan bli godkjent som korrekturleser. Jeg har ingen formell utdannelse innen norsk bortsett fra norskundervisning på grunnskolen og videregående skole, men jeg har vært dediktert lesehest helt siden jeg lærte meg å lese, og jeg setter stor pris på et godt språk.

Komma, staving, orddeling, grammatikk, korrekt plassering av avsnitt… Det er mange ting man skal se etter som korrekturleser, og for meg er komma det vanskeligste. Jeg har studert kommareglene helt siden jeg begynte å jobbe som korrekturleser, og jeg er fremdeles ikke helt god venn med kommaet. Før jeg begynte med dette yrket, trodde jeg komma var noe man slang inn der det passet (ved naturlig pustepause i setning, for eksempel), men sånt er det faktisk ikke. Noen ganger er det lett å plassere kommaet, mens andre ganger må man ta hensyn til blant annet hva slags setning det er snakk om og hva slags verbform som brukes i setningen. Mange synder stort når det gjelder komma.

Når jeg henter et manus hos et forlag, har manuset allerede vært gjennom flere runder med oversettelse (hvis det er en engelskspråklig bok som skal utgis på norsk) og språkvask. Vanligvis får jeg med tre bunker; korrekturen jeg skal lese, oversetterens utkast med rettelser fra språkvaskeren og boken på originalspråket. De fleste forlagene foretrekker å få rettelser i papirkopier av manuset, men det finnes Adobe-programmer som lar en lese og gjøre endringer i PDF-filer. Dette er selvfølgelig mer miljøvennlig og veldig praktisk hvis man er ute og reiser. Jeg håper at det etter hvert vil bli mulig å gjøre korrektur på lesebrett, men foreløpig er det få forlag som benytter seg av korrektur i PDF-filer.

Hvis jeg skal lese korrektur på en norsk oversettelse, får jeg med boken på originalspråket. På den måten kan jeg sjekke at avsnitt er riktig plassert i forhold til boken, og at oversettelsen stemmer med innholdet. En gang opplevde jeg å komme over et avsnitt som handlet om turtelduer som dro ut til havet. Først skjønte jeg overhodet ikke hva duer hadde å gjøre langt ute på havet, men så sjekket jeg originalen og så at oversetteren hadde oversatt «turtle» (skilpadde) til «turteldue».

Noen ganger hender det at jeg legger til forslag til oversettelser. For eksempel: I en roman ble det nevnt noen som hadde «Lou Gehrigs sykdom» (eng.: Lou Gehrig’s disease). Dette navnet er mest vanlig i USA på grunn av baseballspilleren Lou Gehrig som fikk denne sykdommen, men i Europa er sykdommen kjent under forkortelsen ALS. Jeg har lært mye rart som korrekturleser ved å google ting jeg leser i bøkene. Jeg er ikke så glad i engelske låneord, så jeg foreslår ofte norske ord istedenfor låneord. F.eks: «Han forsynte seg med en kjeks» istedenfor «Han forsynte seg med en cookie.» (Apropos: «Cookie» kommer fra det nederlandske ordet «koekie» som betyr «liten kake».)

Det finnes spesielle korrekturtegn som benyttes når man skal rette på innhold i en tekst. Korrekturavdelingen har en liste over de vanligste korrekturtegnene. Jeg har alltid med meg en kopi av denne listen i skrivebrettet mitt, men det er fort gjort å lære seg disse tegnene utenat. Denne nettsiden har vært til stor hjelp for meg i min utvikling som korrekturleser, i tillegg til Skriveregler av Finn-Erik Vinje.

Det jeg er vant til fra det forlaget jeg har jobbet mest for, er at manuset går gjennom to korrekturlesere; den første skal rette alle feil og den andre sjekker at det ikke er en eller annen feil som har klart å lure seg unna, for det er fort gjort å se seg blind på feil. Hjernen er nemlig slik innstilt at den automatisk retter feil uten at vi bevisst ser feilen: Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe, vet dere. Men stort sett får vi korrekturlesere med oss de aller fleste feilene. Noen ganger er det viktig å holde tunga rett i munnen hvis forfatteren har skrevet en kronglete setning, som denne: «Hun iakttok det med halve oppmerksomheten, iakttok seg selv iaktta det, iakttok seg selv iaktta at hun iakttok det, usikker på hvordan hun skulle tenke på de enkleste ting.» Puh!

Det er vanskelig å finne en komfortabel arbeidsstilling når man skal lese korrektur. Man leser på en helt annen måte enn når man koseleser, jeg er egentlig en rask leser, jeg kan lese en bok på et par timer. Men når jeg korrekturleser, leser jeg én setning om gangen og klarer kanskje 10-20 sider på en time, avhengig av hva slags bok det er. For meg er det anstrengende å sitte ved et skrivebord og lese, sofa fungerer best for meg. Jeg har jobbet på hotell, liggende på et teppe i parken, på toget/t-banen, på Kattehuset (med god hjelp av kattene, som absolutt skal legge seg på papirbunken min), og for meg er det veldig fint å kunne ta med jobben overalt. Hvis jeg har tilgang til internett fra der jeg jobber, sitter jeg med mini-laptop ved meg slik at jeg kan bruke Bokmålsordboka og Tritrans til å sjekke stavemåte/oversettelse. Hvis jeg ikke har nett, setter jeg bare post it-lapp på sidene der det er et ord jeg ikke er sikker på.

Jeg jobber frilans, så det varierer hvor ofte jeg får oppdrag, men i gjennomsnitt har jeg ett oppdrag pr. måned. Jeg får e-post eller sms fra forlaget. Hva slags bok det er, antall sider og leveringsfrist. Hvis jeg kan ta jobben, plukker jeg opp printen hos forlaget. Jeg foretrekker å dele antall sider på antall dager jeg har før levering, for da vet jeg omtrent hvor mange sider jeg må lese per dager, og kan lese 5-10 sider ekstra i tillegg til dagsøkten slik at jeg kanskje blir ferdig et par dager før levering og kan ta meg tid til å skumme gjennom en ekstra gang og dobbelsjekke rettelsene mine.

Jeg begynte som korrekturleser samtidig som jeg studerte, og jeg kan ikke akkurat si at kombinasjonen student og korrekturleser er noe jeg anbefaler. Det skjedde mange ganger at jeg var på skolen fra 9 til 16, og deretter dro til «kontoret» mitt (Skriveloftet på Litteraturhuset) og satt der til langt på kvelden mens jeg strevde med å holde meg våken. Skoledagen min bestod stort sett av minst tre danseklasser à 90 minutter, så jeg var i utgangspunktet trøtt og sliten når jeg satte meg ned med korrektur. Men stort sett klarte jeg meg godt, og jeg har ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger fra oppdragsgiveren. Det «verste» oppdraget jeg hadde, var å lese et OCR-manus på nesten 600 sider på en uke. Samme uken brukte vi flere kvelder på skolen til å øve inn koreografi til Eurovision 2010. På et eller annet vis klarte jeg å presse inn 70 sider/dagen i den lille fritiden jeg hadde den uken. Jeg hadde synlige knuter i nakke- og skulderområdet på grunn av stresset da jeg endelig kunne levere manuset. Heldigvis var det OCR-korrektur, ikke vanlig korrektur.

For meg er korrektur av OCR-manus «koseoppdrag». OCR er forkortelse for Optical character recognition, og benyttes når gamle bøker skal gis ut på nytt. Forlaget har kanskje ikke digitale kopier, så boken må skannes med en OCR-skanner som gjenkjenner bokstaver. Noen ganger hender det at skanneren oppfatter litt skitt over en a som en runding og a’en kommer ut som å, eller avsnitt kommer på feil plass. Det er slike ting jeg skal se etter, og jeg trenger derfor ikke tenke på kommaregler.

Det går mest i romaner, men jeg har også korrekturlest et par fagbøker og en kokebok. Det var ikke til å unngå at jeg ble ganske sulten hver gang jeg satte meg ned med korrekturen på sistnevnte. Som om det ikke er nok at jeg får betalt for å lese bøker, jeg får også de ferdigtrykkede bøkene tilsendt i posten. Vanligvis gir jeg dem bort til venner eller setter dem på byttehylla på Skriveloftet så andre kan ta dem, men et par har jeg beholdt selv.

Dette ble et veldig langt innlegg om yrket mitt, men jeg håper det var interessant å lese.