[It’s an atopic life]

Jeg er en atopiker. Det har jeg vært siden jeg var 20 år, og jeg er misunnelig på alle småbarn som hadde atopisk eksem og vokste det av seg, for hvis du har atopisk eksem i voksen alder, er det stor sannsynlighet for at du må leve med det resten av livet. Yay.

Det som kjennetegner atopikere er at vi har veldig fin hud, som dessverre er tørrere enn det som er normalt. Denne hudtypen krever et stort forbruk av fuktighetskrem, ellers oppstår det kløe. Og hvis det først begynner å klø, må du ha stor selvkontroll (og gjerne reseptbelagt antihistamin) for å holde deg fra å klø. Dessverre varer viljestyrken bare frem til en viss grense, og plutselig sitter du midt oppi en herlig, søt kløtirade. Svien etterpå er ikke fullt så søt; atopisk hud tåler mindre enn normal hud, så hvis det oppstår rifter i huden, blir det lettere infisert, og plutselig ser du ut som et flekktroll med eksem her og der. Hvis du er riktig uheldig, ender du opp med brennkopper eller andre hyggelige infeksjoner også. For noen år siden var jeg i Brasil. Der pådro jeg meg en ekstra gjenstridig variant av brennkopper, forårsaket av en bakteriestamme som finnes i tropiske strøk, på ØYELOKKENE i et halvt år. Det forsvant først da jeg gjorde noe som klassifiseres som et Jackass-stunt: vaske sårene med Vademecum. Oh. The. Pain. Men det funket bedre enn noen antibiotika-kur, og siden har jeg ikke vært plaget med så alvorlige infeksjoner.

I tillegg til å være tørr, er atopisk hud ofte sensitiv overfor det ene og det andre. Dette er veldig individuelt fra atopiker til atopiker. Jeg reagerer på parfyme — stort sett bare hvis jeg får parfyme direkte på huden, men hvis du har på deg en veldig sterk parfyme, kan jeg reagere av å stå ved deg— og jeg reagerer på en del kosmetikk, såpe, krem, forurensning (røyking, kjemikalier, parafin, ju neim it). En del kosmetikk og såpe inneholder parfyme, men også parabener og masse annet som er gift for huden min (og egentlig for miljøet også). For en atopiker kan det ta flere år å finne produkter som passer hans/hennes behov, for det er ikke en selvfølge at et produkt tåles like godt av alle. Noen atopikerer bruker kun produkter fra Lush, mens andre reagerer på ingredienser i disse, for å nevne et eksempel.

Jeg er fremdeles på forsøksstadiet, men A-Dermas Exomega-serie har hatt ganske god effekt for meg. Det viktigste er å holde det så enkelt som mulig; ikke ha masse forskjellige produkter å bombardere huden med, for da blir huden lett stresset. Akkurat nå holder jeg meg til A-Derma Exomega dusjolje for å tilføre fuktighet til kroppen når jeg dusjer, slik at jeg ikke vasker vekk det beskyttende fettlaget fra huden, slik vanlig såpe gjør. Håret vasker jeg med en parfyme- og parabenfri shampo. Etter dusjen smører jeg inn kroppen med en fet, parfymefri krem, for eksempel Canoderm 5% eller A-Derma Exomega Balm (som inneholder nesten 50% fett).

For atopikere er det viktig å tilføre huden fuktighet hele tiden, på denne måten oppstår ikke kløe som fører til eksem og videre inn i en ond sirkel. Spesielt om vinteren merker jeg at det tørre klimaet forverrer atopien; jeg har allerede vært gjennom en runde med antibiotika og hydrokortison for å dempe symptomene, og nylig måtte jeg starte en ny runde fordi huden gradvis ble så tørr at jeg holdt på å klø trynet av meg. Jeg pleier å si at jeg er allergisk mot vinteren, fin unnskyldning for å holde meg inne. Om sommeren har mange atopikere det mye bedre: Solen og bading i havet hjelper mot problemhud. Noen kan dog også være plaget om sommeren; økt svetting fører til forverring. Så det er ikke bare-bare å være atopiker. Heldigvis for meg er sommeren stort sett bare fryd og gammen når det gjelder huden min, men jeg ennå til gode å finne en solkrem som huden min tåler 100%. I fjor brukte jeg solkrem fra La Roche-Posay og den tålte jeg relativt bra. Mange produkter tilpasset sensitiv/atopisk hud er veldig dyre, men heldigvis kan man søke om refusjon av utlegg for fuktighetskremer og andre behandlinger (§ 5-22 i Lov om Folketrygd).

Atopisk eksem er en kombinasjon av arv og miljø. Antallet atopikere har økt de siste 30 årene, trolig på grunn av den utstrakte bruken av kjemikalier i diverse produkter og forurensning. Atopisk eksem henger sammen med astma og allergisk snue; min mor har pollenallergi, så det er nokså sannsynlig at jeg arvet genet for atopi fra henne og at dette hos meg ga utslag i form av eksem. Mange som har atopisk eksem, sliter ofte med luftveisproblemer om vinteren. Det påvirker også humøret og hverdagen når man har eksem; det er ikke hyggelig å se seg i speilet når man er full av røde, irriterte flekker, eller kanskje har så kraftig kløe at man klør seg til blods. Jeg er heldigvis ikke så alvorlig rammet av atopisk eksem som enkelte andre, men det er ikke alltid lett å se ting i perspektiv når man har skjellet hud som flasser når man klør og lyser som en brannbil. Trøsten er iallfall at når vi atopikere er symptomfrie og nøye med vedlikehold, er vi velsignet med nydelig, glatt hud.