For en stund siden skrev jeg et innlegg om den perfekte jobbnatten jeg hadde som avisbud, og Børge Skråmestø kommenterte at han tror at det å gå med avisen kan være den perfekte meditasjon. Det er jeg hjertens enig i! Vel og merke når det er en perfekt natt.
Sist natt var alt annet enn perfekt; mens jeg ladet opp batteriene mellom klokka 22 og 1, snødde det. Da jeg gikk ut klokka to for å gå runden, hadde de ikke begynt å måke ennå. For å slippe å slite meg fullstendig ut, ble det litt ommøblering av ruten min, bære aviser litt på kryss og tvers, i stedet for å prøve å dra med meg tralla over masse snø og mini-Himalayaer.
Vanligvis er det lett for meg å meditere over ting jeg gjør (mindfulness: å være fokusert og tilstede i øyeblikket), men når man annenhvert minutt bryter ut i indre eder over værguder og gatemåkere, er det ikke så lett å oppnå denne deilige, meditative tilstanden. Heller ikke når man halvveis i ruten oppdager at en av nøklene på den digre knippen bestemte seg for å hoppe av følget slik at jeg ikke fikk levert åtte av avisene. Heldigvis gjemte den seg bare i lommen min og alle avisene ble levert til slutt, takkogpris.
Det beste med natten var at jeg var knusktørr på føttene da jeg omsider sjanglet inn på soverommet mitt klokka halv åtte i dag morges. Nye vintersko, stygge som fy, men varme og vanntette. Yay.