En natt denne uken drømte jeg at jeg var på date med Anette Trettebergstuen på det som visstnok var kontoret hennes i Utlendingsdirektoratet. Av en eller annen grunn var hver eneste barnehage- og samtalebøker jeg har hatt opp gjennom årene der, så hun visste alt om meg. Litt sært, men hun var heldigvis veldig søt og hyggelig.
I natt drømte jeg at jeg bodde på internat. Alle de andre beboerne hadde reist hjem for helgen, og midt på natten dukket en vaskemann opp og ville spille et spill. Han var veldig, veldig hyggelig, men jeg syntes likevel han var skummel på en øksemorderaktig måte, så jeg ville ikke slippe ham inn på rommet mitt. Men han insisterte. Etter hvert viste det seg at det spøkte på internatet.
I neste scene var det plutselig midt på dagen og jeg var ute med en kamerat. Av en eller annen grunn bestemte vi oss for å gå til et nedlagt vannverk for å se om vi fant noen savnede ofre fra Utøya, men før vi skulle snike oss inn i bygningen, måtte vi sjekke om kysten var klar fra et tre. På trestammen var det et digert reir med millioner av hvite edderkoppegg.
Noe sier meg at jeg kunne blitt Stephen Kings arvtaker om jeg hadde begynt å skrive disse drømmene mine i romanform.