Hvis du kunne lese en bok som inneholder alt som har skjedd og kommer til å skje i livet ditt, ville du lest den? Hvis du velger å lese den, er du nødt til å lese den fra perm til perm.
Det første jeg tenker på når jeg leser skriveøvelsen over, er dette:
Jeg vet allerede hva som har skjedd i livet mitt, og jeg har en slags oversikt over hvordan jeg har lyst til at livet mitt skal se ut de neste årene. Det hadde vært litt spennende å vite om ting går som planlagt, eller om noe fullstendig uventede skjer som snur fremtiden min opp ned. Men samtidig; hvor er moroa i å vite på forhånd hva som kommer til å skje? Det er noe i det å bli overrasket når alt plutselig tar en ny vending, kanskje ryster litt eller mye i grunnvollene, og etterlater deg bitte litt forandret. Dessuten, det å ha en bok som forteller deg alt som har med livet ditt å gjøre, blir som å si at alt allerede er fastlagt av skjebnen og ikke kan endres. Jeg tror ikke på skjebnen, jeg tror på fri vilje og at fremtiden er som en vei som blir til mens vi går.
Hva med deg; ville du lest boken om ditt liv eller la livet overraske deg underveis?
11. januar i 365 Days of Writing Prompts.
Jeg har litt problemer med å forholde meg til slike scenarioer: Hvis du visste på forhånd hva som kom til å skje, vil det mest sannsynlig ha påvirket tankene og handlingene dine i slik grad at det ikke skjer likevel. Men hvis man ser bort i fra dette – for en grusom tilværelse å vite alt, men være ute av stand til å endre noenting. Nei, takk!
Ja, ikke sant! Man ville bare gått rundt og grudd seg til det grusomme som ville skje. Når det gjelder det første, så er det på en måte en del mennesker som lever slikt. De tar sorgene på forskudd og er så sikre på at all verdens katastrofer vil ramme dem hvis de beveger seg utenfor bygda at de ikke tør leve livet fullt ut.