[9/30]

9/30
Ditt tidligste minne
Stuen der vi bodde fra jeg var 1 år til etter at jeg mistet hørselen i 3-årsalderen. Det oransje ettermiddagslyset som skinte inn gjennom vinduene på den ene langsiden og gjorde stuen disig, varm og trygg mens støvet danset i skinnet.

En annen kveld: Toårige jeg spiste godteri (gelésmokk) fra en oransje pose. Denne minnet hadde jeg bare på bilde, helt til jeg for få år siden kjøpte en pakke sort te med granateple. Lukten av teen nærmest slengte meg tilbake til den kvelden jeg spiste akkurat dette godteriet. Jeg kunne kjenne formen på godteriet, tyggemotstanden og konsistensen. Og følelsen av å være to år, lykkelig uvitende om den store, skumle verden utenfor.