[Huset]

For mange år siden besøkte jeg ofte forskjellige hus. Et av disse husene var enormt, med utallige etasjer og store, luftige rom med takhøyde som ville fått bygårdene på Majorstua til å falle sammen av misunnelse. I natt besøkte jeg dette huset, for første gangen på mange år.

Jeg hadde fullstendig glemt dette huset, men med en gang jeg stod i et av rommene, visste jeg at jeg hadde vært der før. Mye hadde forandret seg, men stemningen og menneskene var stort sett som før. Jeg aner ikke hvordan jeg kom dit og jeg kunne ikke se hvor huset lå, for det var kraftig sollys i alle vinduene. Men jeg visste at jeg skulle gå helt opp til toppetasjen for å studere et eller annet.

I en av etasjene så jeg den gretne portneren/bokhandleren, som såvidt kastet ett blikk i min retning før han jobbet videre med noe foran seg. I et annet rom skvatt jeg til da jeg så den eldre damen som alltid hadde på seg fine klær (og plutselig visste jeg at hun het Mabel). Som vanlig var jeg ikke sikker på om Mabel var et virkelig menneske eller et gjenferd.

Forandringen i dette rommet var en sortkledd skikkelse som satt på en barokksofa i hjørnet nærmest døra, og snortet kokainstriper. Jeg så ham ikke med en gang jeg kom inn i rommet, men da Mabel gikk mot hjørnet, oppdaget jeg ham. Jeg skyndet meg videre til neste etasje.

Før i tiden var de øverste etasjene (eller kanskje det var enda flere etasjer over disse) fulle av gamle bøker, men nå var mer enn halvparten borte eller byttet ut med nyere bøker som jeg aldri har hørt om. Det var mange barnebøker der, av typen Detektiv Nancy drew, Hardy-guttene og Bobsey-barna. Blant annet.

Mens jeg så gjennom Nancy Drew-bøkene, våknet jeg.