Nå tror jeg at jeg er sånn cirka tilbake i hverdagen. Hvis det er hverdagslig å henge på soverommet hele dagen i bare pysj mens man leser korrektur, da. Jeg har nettopp registrert meg som jobbsøker hos NAV, så forhåpentligvis blir det litt mer ordentlig hverdag snart, med litt mer «gå ut av huset og gjøre noe nyttig for samfunnet og få ordentlig lønn for det så jeg kan flytte ut fra farfars hus.»
Det er altså en god stund siden jeg har vist meg her på bloggen, for hele forrige uke var jeg borte på sommerens vakreste eventyr. Også kjent som Jafnadhr. I år var min sjette gang på Jaffis og denne gangen var jeg med som workshopleder for tegnspråkgruppen. Min gruppe var faktisk den med flest påmeldte. Så populær. Og mine små barn var veldig flinke i klassene, de var så flinke at den siste dagen belønnet jeg deres eksemplariske oppførsel med å lære dem banneord på tegnspråk. Må jo ha en slags gulrot, sjø.
Ellers skjedde det masse annet koselig på Jaffis, som vanlig. Masse kos, masse massasje, mange foredrag, masse søvnunderskudd (spesielt for de jeg delte rom med, som ble vekket hver bidig morgen av vekkerklokka mi). Og selvfølgelig mange nye venner, yay! Og verdenspremiere på filmen Trash Girls redder verden! Hvis ikke den filmen rydder bordet på neste års Oscarfest, så finnes det ingen rettferdighet i verden. En annen fantastisk ting som skjedde forrige uke, var at jeg endelig fikk til dette:
Foto: Emilie N.
Hell yeah! Baby kan bare gå og sette seg i hjørnet.
Ole Brumm var en av deltakerne på festivalen. Hvem hadde trodd at han var interessert i BDSM? Det var også en veldig spennende BDSM-workshop der vi lærte noen nyttige tautriks. Jeg fikk være forsøkskanin og endte opp med å be folk kalle meg Houdini fordi jeg kom meg løs fra det meste, også metallenker! Så endte jeg opp i en intrikat stilling på slutten av timen. Jeg strevde i en tjue minutters tid med å få løs armene, men måtte til slutt rope «Rødt!» da jeg begynte å få blåmerke på den ene underarmen. Jeg har fortsatt blåmerker på armene, men det er bare hått. På en måte passer bondage veldig bra sammen med meditasjon, føler jeg. Man må være tilstede i øyeblikket, fokusert og tålmodig, og puste hele tiden. Veldig zen.
Hva kan man si? Jafnadhr kan ikke beskrives, det må oppleves.
Hejdå, jeg har en korrektur å lese ferdig.