Idag tvang jeg meg selv ut av senga mi allerede i åtte-tiden. På en lørdag er det bare smerte å stå opp tidlig. Men opp skulle og måtte jeg, for det var audition til Shakespeares Stormen hos Teater Manu. Heldigvis viste det seg at det ble en kjempegøyal dag. Vi hadde workshop før og etter auditionen.
Noe av det beste med tegnspråk og døve er at så å si alle har peiling på å gå inn i en rolle med hud og hår. Ingen tenker «Gurimerra, jeg håper jeg ikke dummer meg ut nå. Jeg føler meg såååå flau nå. Uff, alle ser på meg. Jeg tør ikke spille…» Næhei. Her er det mimikk, kroppsspråk og innlevelse til tusen!
Absolutt en deilig kontrast fra feige fjortiser som sier «Guuuud, så piiiiinlig, ass!» Med stemmen i fistel.
Vi fikk mange ulike gruppeoppgaver og det var en fornøyelse å både spille og se folk spille. Tegnspråkteater er en opplevelse alle og enhver burde få med seg. Døve har peiling på å spille med innlevelse.
Tilbake til auditionen: Jeg føler at jeg gjorde et skikkelig godt innsats da jeg stod foran «dommerne» (jeg fikk litt Idol-assosiasjoner der jeg stod i rampelyset med Mira og co såvidt synlig i forgrunnen et sted). Jeg fremførte et utdrag fra stykket, begrunnet hvorfor jeg ønsket å være med på stykket («Gullfisken min ble slukt av katten min, katten ble brukt som tyggeleke av hunden min som ble påkjørt av en trailer.» Neida.) og fremførte en selvlagd koreografi.
På det siste punktet skilte jeg meg litt ut fra mengden. De andre som deltok på auditionen, fremførte en kort historie/et dikt/annen tekst på tegnspråk, men jeg var den eneste som danset. Pluss i boka, hihi.
Nå er det bare å krysse fingrene og vente på e-posten fra teatret med svaret om jeg er med eller ikke.