[Dag 12 – Mine dårlige sider]

«Søt», «verdens snilleste», «inspirerende», «alltid blid», «superoptimist» er noen av ordene folk forbinder med meg. Man skulle nesten tro det alltid er solskinn og såpebobler med meg. Men jeg er i grunn like mye menneskelig som de fleste, selv om min indre Miss Hyde ikke så ofte kommer frem i lyset. Dette er et lite utvalg av mine dårlige sider, kraftig overdrevet for underholdningens skyld:

1) Sjalusi: Hvis jeg liker-liker noen veldig godt, blir jeg ofte småbesatt av dem. Det verste jeg vet er om flammen min møter andre mennesker, for da er hun med DEM, ikke med MEG. Heldigvis har jeg sosiale antenner nok til å vite at det ikke er noe sjakktrekk å kidnappe og holde noen fanget, derfor er det ingen som har lagt merke til denne siden av meg noensinne. (En venninne av meg ble faktisk veldig overrasket da jeg innrømmet at jeg følte meg litt sjalu, for man kunne overhodet ikke se det. Heldigvis.)

2) Ferie-bitch: Jeg liker å reise alene. Først og fremst fordi jeg da er fri til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Men også fordi det å omgås de samme menneskene 24/7 driver meg fra vettet. De to-tre første dagene er alt topp, men så begynner jeg å irritere meg over «ekstrabagasjen», og min indre bitch dukker opp med irrasjonell oppførsel, spydige kommentarer og fritt følelsesutbrudd. Forleden skremte jeg de to stakkars homoene som jeg delte rom med, fra sans og samling da jeg måtte pakke kofferten FØR jeg hadde spist frokost klokken 8 om morgen. Jeg var Eyjafjallajökull, ildsprutende drage og orkan i ett da jeg raste ut med kofferten. Etter frokost ba jeg om unnskyldning. Tross alt er man en meget dannet person når man har fått mat i magen.

3) Prokrastinering: Jeg hater å ta oppvasken. Jeg synes det er kjedelig å henge opp klær til tørk. Jeg lar viktige oppgaver ligge og vente i en evighet. Jeg utsetter å svare på meldinger til avsenderen har glemt hvem jeg er. Hybelkaninene koser seg hos meg, og folk spør meg hvor hunden min er, for det ligger masse hår overalt. «I morgen, jeg skal gjøre det i morgen…» sier jeg til meg selv hver dag helt til OCD-nazien i meg blir manisk ogbryter løs med fynd og klem og deklarerer at NÅ skal det bli andre boller, heretter skal oppvasken alltid tas med en gang, heretter skal det bli orden på sysakene. Så dukker det opp en ny morgendag, og vi er på kjøret igjen.

4) Prating/»selvopptatthet»: Jeg kan være veldig pratsom av og til. Og jeg er temmelig flink til å prate om meg selv. Noen ganger blir jeg lei av meg selv fordi det bare er meg, meg og meg, føler jeg. Det blir jo gjerne en del egosnakk fordi folk av en eller annen grunn synes jeg er så utrolig fascinerende, talentfull, inspirerende og så videre… Ja, jeg er en danser som ikke kan høre musikken. Det finnes blinde syklister og folk som redder verden, det er dem dere skal bli imponert av!