I natt drømte jeg at jeg skulle gifte meg. Med en GUTT på min alder. Alle så for seg at det ville bli et lykkelig ekteskap som ville vare helt til diamantbryllupet, minst. (Når noen har vært gift i 60 år.) Fyren var jo kjekk og hadde fin personlighet. Men jeg følte at ting ikke var riktig, jeg foretrakk jo jenter. Jeg møtte opp i bryllupslokalene på selve DAGEN iført verste emoantrekket (striper, Converse, sort, tung sminke og så videre…) før jeg stakk i en rosa Cadillac. Jeg kjørte bare, kjørte for å få hele greia på avstand. Stoppet for å kjøpe meg litt pizza. Gjestene fulgte etter meg i et forsøk på å finne meg og få meg tilbake til min framtidige ektemann. De klarte det ikke.
Jeg sov litt istad og da drømte jeg at jeg hadde en viktig jobb og av alle ting: en datter!? Men jeg var absolutt ingen god mor. Big surprise. «Må du ikke hjem til datteren din i natt?» spurte en dame som lignet på Karita Bekkemellem meg på et kveldsmøte som trolig skulle vare hele natten. Jeg svarte, lettere oppgitt: «Nei, du altså. Ungen er fire år, hun klarer fint å passe på seg selv.» Tenk å si det der til Barne- og likestillingsministeren! Jeg er bare mer overbevist om at jeg aldri skal ha barn.
Jeg hørte på Tegan and Sara på bussen til byen. Mm. Fin.
Emilie hørte meg prate for første gang idag. Jeg spurte henne hvordan det går med henne og hun svarte: «Du prater! Du prater!» Hihi… Jeg regner med at det blir en del slike reaksjoner i tiden fremover. Alle er jo vant til at jeg bruker papir og penn.
Idag var det tangokurs. Argentinsk tango. Queertango.
Jeg var føreren og Emilie var følgeren. Vi byttet partnere et par ganger og da fikk jeg føre en mann! Det er likestilling, det, hihi. Gøy å lære en ny dans. Hun ene som underviste spurte meg om jeg kunne høre musikken (nei) eller føle musikken (hm, nei). For hun syntes Emilie og jeg var så veldig med musikken. Gøy! Det var fem menn og ni damer på kurset. Emilie og jeg var de yngste. De andre deltakerne var veldig hyggelige.
Etter dansingen dro jeg til Elsker og var sosial med noen andre døve (og et par hørender) i rundt en time. Traff Victoria fra Bårdar da Martine, Julia og jeg skulle gå til Nationaltheater, og det viste seg at Victoria gikk i klassen under Martine på grunnskolen (?). Verden er liten.
Nå skal jeg dusje!
>Jeg er litt ny i denne bloggen din. Derfor spør jeg, fordi jeg lurer: hvorfor har du ikke snakket før nå?
>Jeg har snakket hele livet, men jeg har litt vanskelig for å løsne på snakketøyet overfor folk jeg ikke kjenner godt. Det er litt på grunn av en dum kommentar fra en jeg gikk i klasse med på barneskolen. Hun sa det bare for å være slem, men det er ikke lett å ikke bli påvirket når man er liten. :)
>Det er så synd når en kommentar ødelegger så mye, men som du sier; man er jo veldig lettpåvirkelig som barn. Takk for at du opplyste :)
>Ja, det er jo en del som ender opp med spiseforstyrrelse etter en liten kommentar :/