[Dag 8 – Mine redsler]

Del 8 av 30 i listen Dag for dag.

Det er bare to ting her i verden jeg virkelig frykter. Den ene er noe så irrasjonelt som edderkopper. Jeg hater edderkopper. Veldig. Innmari. Mye. Et av favorittmagasinene mine er Illustrert Vitenskap, og de trykker gjerne bilder av edderkopper innimellom. De gangene jeg har blitt overrasket av et nærbilde av en eller annen stygg, hårete tarantell, skjer to ting:
1) Jeg kaster automatisk bladet fra meg. Jeg har iallfall velfungerende urinstinkter som vet hva som er best av «flykt eller slåss».
2) Jeg plukker opp bladet, men passer på å holde det på en armlengdes avstand mens jeg holder i hjørnene lengst bort fra edderkopp-bildet.
Veldig rasjonelt.
Prøv å tenke dere hvordan jeg blir hvis jeg plutselig står øye til øye med en sprell levende monster med åtte lange, hårete bein og åtte glinsende øyne. Støvsugeren er min beste venn, for å si det slikt. Men bare hvis monsteret er mindre enn tommelfingerneglen min. Noen andre får lov til å ta seg av de større eklingene.

Den andre redselen min er at det skal skje noe med meg som gjør at jeg blir fullstendig ufør og ikke lenger er i stand til å gjøre noe som helst uten hjelp. Eller at jeg skal bli så dement at jeg blir lukket bort på en eller annen avdeling der jeg sakte råtner bort mens bevisstheten min lever i fortiden. For meg er det svært viktig å ha et fritt og selvstendig liv, å ha muligheten til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Jeg vil så gjerne reise verden rundt og samle opplevelser så lenge jeg kan. Jeg vil føle at jeg bruker hele kroppen og hjernen hele tiden. Å bli ufør og dement er for meg det samme som å bli satt i fengsel på livstid, uten mulighet for løslatelse for god oppførsel.