[Dag 3 – Mine foreldre]

Del 3 av 30 i listen Dag for dag.

Mormor syklet til sykehuset med veer da moren min meldte sin ankomst til verden, og ettersom moren min ble født på selveste «Oslo-dagen», fikk hun bildet sitt i avisen og gave-bankkort på hele 100 kr fra Christiania Bank- og Kredittkasse. I løpet av oppveksten rakk mamma å reise verden rundt (nesten!) siden hun var så heldig å ha en far som jobbet som flyvert hos SAS. Etterhvert ble det førstegangstjeneste i militæret og tannpleiersekretærutdanning. Så dukket jeg og lillebror opp, og mamma ble hjemmeværende husmor som bakte boller, tok oss med på lange bilturer og gjorde andre ting som kjennetegner en trygg og god barndom. Da lillebror og jeg var store nok, begynte mamma å jobbe som barnehagetante i noen år før hun vente tilbake til karrieren som tannpleiersekretær. Mamma er en slik mor som bryr seg om barna sine, stiller alltid opp som publikum uansett hva du gjør, ringer nesten daglig for å spørre om alt står bra til og som bryter seg inn hos deg for å sjekke at alt faktisk står bra til om du ikke svarer på en melding innen fem timer. True story.

Pappa er fra Bærum, men kunne like gjerne kommet fra villmarken, der han trives best. Som liten gikk han på ski til skolen eller stakk av fra skoleområdet for å gå tur i skogen isteden. Som de fleste attenåringer gjennomførte han verneplikten, men da året var omme, ble han værende i Hæren i et par tiår til og reiste mye omkring. Deretter brukte han noen år på å sitte i store, fine direktørkontorer hos Telenor mens han jobbet med HR, som jeg ikke har noen anelse om hva er for noe. Til slutt bestemte villmarkens sønn seg for å si opp, skaffet seg en hund og en flokk med hester, og flytte til langt uti huttiheiti. Noe av det første folk bemerker når de møter pappa og meg samtidig, er hvor mye vi ligner hverandre. Utseendemessig, altså. Jeg synes et par timer i Oslomarka er friluftsliv nok.

Begge mine foreldre har gjort veldig mye for meg i årenes løp, og til tross for at jeg ofte kunne være en skikkelig trassunge, klarte de likevel å gjøre et selvstendig og veloppdragent menneske av meg. Mamma er den kreative som støtter meg i alt jeg gjør, uansett hva det er; pappa er den jordnære som passer på at jeg ikke har hodet i skyene hele tiden, og ved et par anledninger prøvde han å foreslå at en trygg kontorjobb med stabilt inntekt kanskje kunne være en idé. Uansett er begge svært stolte av meg (noe de ofte forteller meg), og jeg setter svært stor pris på alt de har gitt meg og lillebror.