Del 2 av 30 i listen Dag for dag.
Nå forventer folk kanskje et klissete innlegg om min aller første kjæreste, eller den første gangen jeg har vært forelsket i noen som jeg aldri fikk. Sannheten er at jeg har aldri vært forelsket. Iallfall ikke oppriktig forelsket, bare enten lett, forbigående betatt eller på-grensen-til-besettelse-med-et-snev-av-sjalusi, sistnevnte har ingenting med kjærlighet å gjøre og er bare bortkastet tid og energi.
Siden jeg fortsatt har til gode å oppleve den slags kjærlighet, vil jeg heller fortelle om en annen slags kjærlighet: Kjærligheten man føler for sin aller beste venn. Min aller beste venn var en irsk setter ved navnet Snorre. Han var en del av familien min fra jeg var et par år til jeg var fjorten, og selv om det er over ti år siden han døde, savner jeg ham fortsatt så mye at jeg sliter med å skrive dette innlegget uten å finne frem Kleenex. Selv det å se en annen irsk setter på gata er nok til å gjøre meg vemodig.
Der har dere den første, udødelige kjærligheten. Dette innlegget skulle egentlig inneholdt flere anekdoter som forteller hvor mye Snorre betød for meg, men jeg sitter på skolen og ser ut som om jeg skal i begravelse. Derfor slenger jeg inn et bilde av ham og meg isteden. Et bilde sier jo mer enn tusen ord.
Awww! *snufs* Nå måtte jeg grine en skvett over mine firbente også. De er dypt savnet. <3
Det er så synd at de firbente ikke lever like lenge som oss, men til tross for den korte tiden, etterlater de uutslettelige spor etter seg <3
Jeg så den listen over ting man kan blogge. Da jeg så nr 2, tenkte jeg akkurat det samme som deg. Jeg har jo ikke vært forelsket, «bare» det samme som deg. Då dette er det vel ingen vits i, så feil kan man ta. Dette var en fin vri og som forteller utrolig mye. :)
Kjærlighet kan være så mange forskjellige ting. Materiell kjærlighet, litteraturkjærlighet, foreldre- eller barnkjærlighet :)
Det er flere ting på den bloggelisten som sikkert kommer til å få andre svar enn det forventede «standardsvaret».