[Dag 1 – Presentere meg selv]

Del 1 av 30 i listen Dag for dag.

De som har fulgt meg en stund, vet allerede en god del om meg, men for de som plutselig ramler innom denne bloggen en dag, kan det være greit med en liten presentasjon av meg, ithildancer, også kjent som Anne-Line.

Jeg er et eksemplar av arten homo sapiens, født i Norges hovedstad en vakker sommerdag i 1985, det samme året Bobbysocks hentet hjem seieren i Eurovision med sangen «La Det Swinge». Ikke lenge etter at jeg ble født, flyttet vi til Kirkenes. Der ble vi boende helt til jeg var tre år og mistet hørselen etter et tilfelle av hjernehinnebetennelse, typen menigokokk B. Vi gjorde trøndere av oss for at jeg skulle få gå i barnehage med andre hørselshemmede barn. Etter et par år (jeg er ikke sikker på hvor lenge vi bodde i Trondheim, men ikke lenge nok til at jeg pådro meg trønderdialekt, sjø) flyttet vi tilbake til verdens navle, a.k.a. Oslo.

Jeg vokste altså opp i Oslo og gjorde de samme tingene som alle normale unger gjorde på den tiden da vi fortsatt skrev årstall med minst to niere og ingen visste hva en iPhone var. Oppveksten skjedde på østkanten av Oslo, neeesten helt ved Groruddalen, men jeg endte likevel opp med å bli en fjong Frognerfrue i dag. Vi flyttet etterhvert til Bærum, hvor jeg gikk på danselinjen på Rud, en berømt og beryktet videregående skole, hvor talenter som Alexander Rybak (hei, hei, parallellklassekamerat og medruss 2005) og Gietlitevink-Maren også gikk.

Etter russetiden kunne jeg stolt gå ut av Rud VGS med 5 i dans og 6 i gym, og rett inn på Bårdar Akademi. Jeg holdt ut ett år før jeg fant ut at jeg ikke helt visste om jeg hadde lyst til å drive med dans, så jeg tok meg et friår hvor jeg gransket min indre kjelleretasje før jeg fant ut at jeg kanskje skulle studere fotografi. Avsted til Norges Kreative Fagskole bar det, og gøy var det. Helt til jeg begynte på kveldskurs på Bårdar og skjønte at foto er gøy, men dans er livet.

Jeg sendte dermed inn en søknad til Bårdar, tryglet på mine knær og bestakk dem til å ta meg tilbake (neida, jeg gikk på audition som alle andre, og gjorde mitt beste). Og de tok meg inn, snille som de er! Nå, halvannet år senere, er jeg snart ferdig med tredje og siste året på danselinjen på Bårdar. Foran meg ligger Den Store, Skumle Verden, mange storslagne planer og en ikke ubetydelig gjeld til Lånekassen.

Det er omtrent sånt livet mitt ser ut i kortversjonen. En dag tar jeg kanskje en Knausgård og gir ut livet mitt i langversjon.

Og forresten, jeg er lesbisk, jeg jobber frivillig for Dyrebeskyttelsen og jeg får betalt for å lese bøker for Cappelen Damm. «Korrekturleser» kalles det. «Drømmejobb» kaller jeg det. Jeg er også i overkanten interessert i filmer, buddhist, totalavholds, vegetarianer, veldig glad i sarkasme og sjokolade.