Hvorfor er det ingen som tror meg når jeg sier at jeg ikke er interessert i noe forhold for tiden, at jeg heller vil fokusere på venner og familien? Jeg vet at det høres ut som en klisjé, men det er sant. Jeg føler at det ikke er noe vits i å få meg en kjæreste nå. Jeg føler bare ikke for det. Det ville ikke vært riktig for meg.
Hvis det er meningen at det skal skje noe, så skjer det. Ellers følger jeg magefølelsen og går til aksjon hvis jeg føler at det kan bli verdt det. Da må jeg være 100% sikker. Jeg orker ikke å slites i stykker innvendig på grunn av tvil.
Det viktigste for meg nå er å ha det bra. Og at jeg får jordbæris snarest mulig.