Nå er jeg iallefall helt sikker på at vampyrdamen gjorde noe feil under blodprøven igår. Armen kjennes som om noen har lekt litt med en jernstang på den. Moro.
Hver gang jeg har noe jeg skal gjøre på lista, beregner jeg god tid for å være sikker på at jeg slipper stress. Av en eller annen grunn blir det alltid stress likevel fordi noe uventet skjer. Som idag:
Jeg hadde tenkt å stille opp i Kulturhuset i 16-tiden. Før det skulle jeg vaske to omganger med klær hos mamma. Første omgang gikk greit. Andre omgang gikk også greit. Trodde jeg inntil jeg skulle sjekke to timer senere og oppdaget at omgangen aldri kom i gang fordi jeg (mitt mehe!) hadde glemt å lukke døra skikkelig.
Halv seks, en time senere enn planlagt, kom jeg svett og pesende inn på Kulturhuset. Jeg rakk akkurat å klæsje på meg sminke, skifte til det første kostymet og få et bilde av Maren og meg. (Elisabeth IC har bilde av henne og Maren i dagboka si og jeg vil selvfølgelig være like kul, dere.)
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Full sminke kler meg ikke. Vennligst overse mitt stive tryne og se på den kule jenta med rød leppestift istedet.
Jeg så en kylling på en søppelbøtte på Torshov da jeg satt på trikken forrige uke. Jeg har aldri kommet meg så raskt ut av en trikk før.
>1. Fysøren. Det ser ut som om vi har plassert en tomat ved siden av en grasiøs porselensdukke. Grr.
2. Du er kul, du!!:D:D
3. Grunnen til at jeg hele tiden prøvde å komme trekkende med en av venninnene mine, er at hun kan døvespråk, så jeg tenkte å bruke henne som egen personlig tolk. Men hun turte ikke.
4. Du er tægga.
Natta=)
>1. Jeg ser ingen tomat, jeg. Kanskje en aubergin på venstre side ;)
2. Du også, du også!
3. Ah, jeg skjønner! :D Du får bestikke henne litt neste gang ;)
4. Hurra! :D
>Synes du var veldig vakker, jeg – det er noe spesielt med ansiktet ditt. Maren er veldig pen hun også, selvsagt. ;)
>Takk :D