[To ut, to igjen]

0

Så var visdomstann nummer to ut av kjeften min. Den måtte opereres ut, i motsetning til den første, som det bare var å trekke. Jeg grudde meg overhodet ikke til operasjonen. Faktisk syntes jeg det var litt mer skummelt med premedisineringen. Mamma, som jobbet på tannlegekontoret, fotalte om et par tilfeller der den ene pasienten fniste og lo av alt som ble sagt til henne, og andre som ble helt rusa og fjern. Jeg er ikke så glad i å ta medisin, jeg prøver helst å holde kroppen så ren fra kjemikalier som mulig, men må man, så må man.

Jeg fikk servert en uskyldig liten pille som ble skylt ned med litt vann. Jeg hadde med meg en tegnspråktolk, så vi satt i venteværelset og småpratet. Jeg pratet livlig, helt som normalt, men moren min sa etter hvert at hun kunne se på øynene mine at jeg begynner å bli litt «fjern». Så måtte jeg gå en tur på toalettet, og det var da jeg merket effekten. Smått svimmel og sjanglende gange. Etter operasjonen var halve trynet mitt lammet, så snøvlingen fulgte med på lasset. «Hadde jeg ikke kjent deg, ville jeg trodd du var full,» sa moren min. Jeg for min del var bare glad for at jeg er avholds når det gjelder alkohol, tenk å være så ustødig hver eneste helg! Uff.

I tannlegestolen var det litt informasjon om hva slags bragder tannlegen skulle utføre, og tre «små» sprøyter senere var høyre kjeveområde og halve tungen kriblende nummen. Artig følelse. Jeg gikk inn i en meditativt tilstand mens tannlegen skar litt, boret litt, assistenten sugde vekk væske, tannlegen rugget litt, assistenten sugde vekk mer væske, litt mer boring, suging og rugging, og så var tanna ut i flere deler og pene sting ble sydd. Jeg skal legge tanndelene på sprit en stund, så prøver jeg å sette dem sammen igjen med superlim, slik at de kan pryde halskjedet mitt i selskap med alle fire visdomstennene i sølv en vakker dag. (Tannlegen fortalte at en pasient hadde fått laget øredobber av visdomstennene sine. Godt å vite at det ikke bare er jeg som er sær.)

Moralen i denne historien er: Ta alle skrekkhistoriene om visdomstenner med en klype salt. Jeg koste meg sånn i stolen at jeg nesten sovnet mens arbeidet pågikk.