Stikkord: Materialistisk

Det er 48 dager igjen til 24. desember. Jeg har ikke tenkt så mye på dette, men jeg føler at i år gidder jeg ikke bale med flere julegaver enn «nødvendig». Jeg vil bare ordne julegave til den nærmeste familien min. Ikke venner. Punktum. (Se det fra den lyse siden, mine venner: Dere får en gave mindre å kjøpe inn før jul!)

Det har ingenting å gjøre med at vi lever i en materialistisk verden eller viktigheten av bursdagen til han jødiske hippieduden. Jeg er bare lat. Når vi bytter gaver, er det egentlig det samme som å bytte penger. Like for like. Jeg kan like godt kjøpe det jeg har lyst på selv, og da slipper jeg å vente i en liten evighet før jeg «har lov» til å bruke det.

Ahem.
Her er altså årets ønskeliste:
Mamma: Jeg ønsker meg boka Lighting the Nude (kan kjøpes hos Norli), et par tynne superundertøy-trøyer (sorte, kløfri ull, størrelse S) og My Name is Earl – Sesong 2.
Pappa: Jeg ønsker meg to par tynne stillongs (sorte av 100% merionull, størrelse S) og en kamerasekk med plass til laptop (Lowepro CompuTrekker Plus AW).
Lillebror: Jeg ønsker meg to par myke, gode ullsokker (som ikke klør, størrelse 38-40). Gjerne i en fin farge. Sjokkrosa eller neongrønn, for eksempel.
Zorro: Jeg ønsker meg masse kos.
Farfar og mormor: Jeg ønsker meg bittelitt lommepenger til Australiaturen.
Venner: Jeg ønsker meg anbefalinger til bøker jeg bør lese, filmer jeg bør se, cder jeg bør lytte til og matoppskrifter jeg bør prøve.

Som dere kan se har jeg nevnt tre fornuftige ting i årets ønskeliste: superundertøy, stillongs og ullsokker. Jeg bor nemlig på 17 kvadratmeter med rundt tre meter under taket, og det er litt vanskelig å varme opp hele rommet skikkelig uten å risikere en høyst uøkonomisk strømregning. Den billigste løsningen blir dermed å pakke seg inn i lag på lag med klær, og etter at jeg kjøpte mitt første sett med superundertøy ifjor høst, har jeg lært at stillongs er ganske utmerket å ha på seg. «Jeg kjenner hårene på låret krølle seg sammen i gledelig forventning bare av tanken.» (sitat fra en seriøs naturentusiast)

Når det gjelder anbefalingene; Jeg har over åtte tusen bøker igjen å lese før jeg vandrer heden, så sett i gang!

Jeg gleder meg til neste uke. Bankkortet mitt gleder seg også til neste uke. Neste uke skal jeg tilbringe sammen med en flokk koselige folk langt uti gokk, og bankkortet mitt får en velfortjent ferie. Det begynner nemlig å lukte litt svidd.

Man skulle nesten tro jeg øver til OL i å dra kortet. Men til mitt forsvar har jeg bare kjøpt nødvendige ting. Kjøkkenutstyr er veldig nødvendig. Nye joggesko er også nødvendig for en som henger oftere på SATS enn på byen. Mat er også temmelig viktig.

Blakk er jeg ihvertfall ikke blitt, og det er det viktigste. Det nest-viktigste er at jeg snart får gratis frokost, lunsj og middag en hel uke i strekk mens jeg bor (gratis) langt vekk fra alt som heter IKEA, Kiwi og Coop. Jeg kommer også til å befinne meg sørgelig langt vekk fra SATS, og det er en av grunnene til at nye joggesko er nødvendig.

Sparer lett noen lapper på Jafnadhr, hurra! Det jeg sparer, kommer godt med som lommepenger når jeg skal vende snuten mot Nordens Venezia i slutten av måneden.

Idag var jeg på IKEA. Sluttbeløpet var firesifret og folk lo av meg på IKEA-bussen tilbake til sentrum. De lo også mens jeg gikk til trikken og de lo på trikken. Det blir mange hundreåringer i fremtiden, gitt.

Som alle har fått med seg, har jeg flyttet igjen. Jeg har flyttet til et kollektiv bestående av tre andre personer. Selve leiligheten er diger. Seriøst. Jeg gikk meg litt vill første gangen jeg var der, og da var jeg ikke engang inni de to andres rom. Vi snakker diger leilighet. Diger og shabby leilighet.

Leiligheten er så diger at jeg faktisk kan si at jeg har en hybelleilighet. Halve kjøkkenet er mitt og derfor var jeg på IKEA idag. Jeg måtte jo fylle opp med kjøkkenredskaper. Endelig har jeg kjøkkenredskaper som tilhører meg og kun meg!

Bortsett fra en liten kjele, en stekepanne, måleskjeer (endelig!), komplett og matchende bestikk, øse, sleiv, stekespade, pølseklyper, potetskreller, boks til vaskemiddel og seks store, grønne tallerkener, kjøpte jeg også en del duftlys, fire telysholdere, sengeteppe, overmadrass, en liten lampe til hemsen, sparelyspære til lampa, to filleryer og et speil.

Er det rart folk lo av meg der jeg drasset på alt dette? Og jeg som liksom skal være buddhist… Jeg mangler fortsatt en kasse til å ha under senga, en gulvlampe som jeg kan ha bak godstolen min og et ørlite bord til tven. Overmadrassen mangler jeg også, for den måtte hentes på lager, og det var visse begrensninger i forbindelse med bæring av de andre tingene.

Men hei! Jeg skal ikke flytte igjen på minst tre år. Hurra! Snart blir det bilder fra det nye rommet (og det gamle rommet, så dere kan sammenligne), pluss bøker, film og stæsj som skal selges/gis bort. Stay tuned!

Jeg er litt lei av å pakke. Litt. Jeg tar pause annenhvert minutt for å trykke på f5-knappen på nettsider som jeg allerede har vært innom hundretusenmillioner ganger bare idag. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle. Da hadde det ikke blitt noe pakking, dere! Næhei! Alle tingene skulle blitt tryllet fra A til B uten at jeg trenger svette for det.

Alternativt ønsker jeg at jeg var litt mer flink til å praktisere buddhismens antimaterialisme. En liten madrass, et par skift, en bolle til å ha ris i og en vandrestav duger lenge. Det duger iallefall for buddhistmunkene, så da burde jeg jo klare det.

Særlig.

Litt mindre materialist skal jeg likevel greie å bli. Blant annet skal jeg selge et par pensko (aldri brukt!) og kvitte meg med bøker og film som jeg bare har lest/sett én gang. Dere, kjære lesere, bør derfor holde dere oppdatert på denne dagboken. Kanskje dere kan gjøre et kupp om ikke så lenge?

En av de fine tingene med det nye rommet er at det har hems. Og på denne hemsen ligger det en bred madrass. Jeg erklærer herved at mine overnattingsgjester skal sove på hemsen. Vennskapelige overnattingsgjester altså. Kjæreste eller elskerinne sover selvfølgelig i min seng ved meg. Men alle andre skal slippe å rappe dyna fra vertinnen og får hele hundreogtjue centimeter til (nesten) fri disposisjon.

Nå skal jeg bare lage noe kveldsmat før jeg vender tilbake til verdens morsomste hobby: Pakking av flytteesker.

Min beryktet egenskap, å være kresen, slår til igjen. Etter å ha trasket i ti minutter med teite flipflops som ga meg gnagsår mellom tærne og begynnende senebetennelse, bestemte jeg meg for å finne sommersko.

Ikke hvilke som helst sommersko. Selvfølgelig ikke. Sommerskoene jeg ser etter, oppfyller følgende krav:

• Er sporty nok til å brukes til gutteshorts.
• Er pene nok til å brukes til en enkel sommerkjole*.
• Koster ikke det hvite ut av øyet.
• Tåler langvarig tråkking.
• Er behagelige å gå med.
• Er gjerne luftige (f.eks. sandaler).
• Er ikke hentet fra det gamle Romerrikets motekatalog.
• Er IKKE flipflops.

Noe sier meg at jeg kommer til å slite ut Conversene mine i sommer.

*) Sommerkjole fant jeg faktisk på første forsøk. Ny rekord.

Jeg fant ut at det kanskje hadde vært en god idé å ha en oversikt over alt jeg har av kamerautstyr, og oppdatere denne jevnlig:

Kamera
Nikon D80
Diana+

Objektiver
Nikkor 18-70mm, f/3.5-4.5 (standardobjektiv)
Nikkor 50mm, f/1.8

Blitz
Sigma EF-530 DG Super
Softboks
Canon Off-Camera Shoe Cord OC-E3

Stativ
Manfrotto 190XB

Reflektor
Prozigma Reflektor 7 i 1, 90cm (hvit, sølv, gull, sunfire, blå, sort, grå)

Redigering
Photoshop CS4
Wacom Bamboo Fun Tablet A6

Hils på den nye bestevennen min: Creative Zen
Jeg ble forelsket da jeg var innom SpaceWorld og tittet. Og jeg er enda mer forelsket nå som jeg har holdt den mellom hendene mine. Jeg holder på å overføre musikksamlingen min til den nå.

Sånn bortsett fra å skaffe meg en ny bestevenn, har jeg også rukket en tur på biblioteket hvor jeg lånte Noe For Enhver (Stephen King), Stjerner som ikke svimler (Louise Boije af Gennäs. Jeg trenger lesbepåfyll etter all heteroreklamen i krimbøkene jeg har lest), Abarat: Magiske dager, krigerske netter (Clive Barker) og Damen og enhjørningen (Tracy Chevalier).

Da jeg leverte feriebøkene, gikk jeg fra skranken uten å ta imot kvitteringen som vanlig. Bibliotekaren fulgte etter meg og så ut som et uvær av eddik og sa: «Du MÅ ta den!» Hallo, hva var det for slags surpomp-oppførsel? Jeg trenger ikke og jeg vil ikke ha kvitteringen. Det er bare å kaste den i søpla, verden går ikke under av den grunn.

Var innom frisørsalongen og fikk en time hos Lars-engelen allerede imorgen. Skal bare stusse håret litt og ta en kur, håret er blitt så slitt av sola og saltvannet.

Nå er bestevennen min snart ferdig med å ta imot musikk. Leketid.