[Korrektur]

12

Jeg har jobbet som korrekturleser i nesten to år, et yrke jeg trives svært godt med, og jeg får ofte spørsmål fra folk om hva man egentlig gjør som korrekturleser, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om dette.

Mange tror at det er nok å være god i norsk for å bli korrekturleser, og de blir veldig ivrige ved tanken på å tjene penger på å lese bøker. Men man må ha veldig, veldig god språkforståelse for å bli godkjent som korrekturleser. Selv om norsk er ditt morsmål og du stort sett skriver korrekt norsk, er det ikke en garanti for at du kan bli godkjent som korrekturleser. Jeg har ingen formell utdannelse innen norsk bortsett fra norskundervisning på grunnskolen og videregående skole, men jeg har vært dediktert lesehest helt siden jeg lærte meg å lese, og jeg setter stor pris på et godt språk.

Komma, staving, orddeling, grammatikk, korrekt plassering av avsnitt… Det er mange ting man skal se etter som korrekturleser, og for meg er komma det vanskeligste. Jeg har studert kommareglene helt siden jeg begynte å jobbe som korrekturleser, og jeg er fremdeles ikke helt god venn med kommaet. Før jeg begynte med dette yrket, trodde jeg komma var noe man slang inn der det passet (ved naturlig pustepause i setning, for eksempel), men sånt er det faktisk ikke. Noen ganger er det lett å plassere kommaet, mens andre ganger må man ta hensyn til blant annet hva slags setning det er snakk om og hva slags verbform som brukes i setningen. Mange synder stort når det gjelder komma.

Når jeg henter et manus hos et forlag, har manuset allerede vært gjennom flere runder med oversettelse (hvis det er en engelskspråklig bok som skal utgis på norsk) og språkvask. Vanligvis får jeg med tre bunker; korrekturen jeg skal lese, oversetterens utkast med rettelser fra språkvaskeren og boken på originalspråket. De fleste forlagene foretrekker å få rettelser i papirkopier av manuset, men det finnes Adobe-programmer som lar en lese og gjøre endringer i PDF-filer. Dette er selvfølgelig mer miljøvennlig og veldig praktisk hvis man er ute og reiser. Jeg håper at det etter hvert vil bli mulig å gjøre korrektur på lesebrett, men foreløpig er det få forlag som benytter seg av korrektur i PDF-filer.

Hvis jeg skal lese korrektur på en norsk oversettelse, får jeg med boken på originalspråket. På den måten kan jeg sjekke at avsnitt er riktig plassert i forhold til boken, og at oversettelsen stemmer med innholdet. En gang opplevde jeg å komme over et avsnitt som handlet om turtelduer som dro ut til havet. Først skjønte jeg overhodet ikke hva duer hadde å gjøre langt ute på havet, men så sjekket jeg originalen og så at oversetteren hadde oversatt «turtle» (skilpadde) til «turteldue».

Noen ganger hender det at jeg legger til forslag til oversettelser. For eksempel: I en roman ble det nevnt noen som hadde «Lou Gehrigs sykdom» (eng.: Lou Gehrig’s disease). Dette navnet er mest vanlig i USA på grunn av baseballspilleren Lou Gehrig som fikk denne sykdommen, men i Europa er sykdommen kjent under forkortelsen ALS. Jeg har lært mye rart som korrekturleser ved å google ting jeg leser i bøkene. Jeg er ikke så glad i engelske låneord, så jeg foreslår ofte norske ord istedenfor låneord. F.eks: «Han forsynte seg med en kjeks» istedenfor «Han forsynte seg med en cookie.» (Apropos: «Cookie» kommer fra det nederlandske ordet «koekie» som betyr «liten kake».)

Det finnes spesielle korrekturtegn som benyttes når man skal rette på innhold i en tekst. Korrekturavdelingen har en liste over de vanligste korrekturtegnene. Jeg har alltid med meg en kopi av denne listen i skrivebrettet mitt, men det er fort gjort å lære seg disse tegnene utenat. Denne nettsiden har vært til stor hjelp for meg i min utvikling som korrekturleser, i tillegg til Skriveregler av Finn-Erik Vinje.

Det jeg er vant til fra det forlaget jeg har jobbet mest for, er at manuset går gjennom to korrekturlesere; den første skal rette alle feil og den andre sjekker at det ikke er en eller annen feil som har klart å lure seg unna, for det er fort gjort å se seg blind på feil. Hjernen er nemlig slik innstilt at den automatisk retter feil uten at vi bevisst ser feilen: Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe, vet dere. Men stort sett får vi korrekturlesere med oss de aller fleste feilene. Noen ganger er det viktig å holde tunga rett i munnen hvis forfatteren har skrevet en kronglete setning, som denne: «Hun iakttok det med halve oppmerksomheten, iakttok seg selv iaktta det, iakttok seg selv iaktta at hun iakttok det, usikker på hvordan hun skulle tenke på de enkleste ting.» Puh!

Det er vanskelig å finne en komfortabel arbeidsstilling når man skal lese korrektur. Man leser på en helt annen måte enn når man koseleser, jeg er egentlig en rask leser, jeg kan lese en bok på et par timer. Men når jeg korrekturleser, leser jeg én setning om gangen og klarer kanskje 10-20 sider på en time, avhengig av hva slags bok det er. For meg er det anstrengende å sitte ved et skrivebord og lese, sofa fungerer best for meg. Jeg har jobbet på hotell, liggende på et teppe i parken, på toget/t-banen, på Kattehuset (med god hjelp av kattene, som absolutt skal legge seg på papirbunken min), og for meg er det veldig fint å kunne ta med jobben overalt. Hvis jeg har tilgang til internett fra der jeg jobber, sitter jeg med mini-laptop ved meg slik at jeg kan bruke Bokmålsordboka og Tritrans til å sjekke stavemåte/oversettelse. Hvis jeg ikke har nett, setter jeg bare post it-lapp på sidene der det er et ord jeg ikke er sikker på.

Jeg jobber frilans, så det varierer hvor ofte jeg får oppdrag, men i gjennomsnitt har jeg ett oppdrag pr. måned. Jeg får e-post eller sms fra forlaget. Hva slags bok det er, antall sider og leveringsfrist. Hvis jeg kan ta jobben, plukker jeg opp printen hos forlaget. Jeg foretrekker å dele antall sider på antall dager jeg har før levering, for da vet jeg omtrent hvor mange sider jeg lese per dager, og kan lese 5-10 sider ekstra i tillegg til dagsøkten slik at jeg kanskje blir ferdig et par dager før levering og kan ta meg tid til å skumme gjennom en ekstra gang og dobbelsjekke rettelsene mine.

Jeg begynte som korrekturleser samtidig som jeg studerte, og jeg kan ikke akkurat si at kombinasjonen student og korrekturleser er noe jeg anbefaler. Det skjedde mange ganger at jeg var på skolen fra 9 til 16, og deretter dro til «kontoret» mitt (Skriveloftet på Litteraturhuset) og satt der til langt på kvelden mens jeg strevde med å holde meg våken. Skoledagen min bestod stort sett av minst tre danseklasser à 90 minutter, så jeg var i utgangspunktet trøtt og sliten når jeg satte meg ned med korrektur. Men stort sett klarte jeg meg godt, og jeg har ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger fra oppdragsgiveren. Det «verste» oppdraget jeg hadde, var å lese et OCR-manus på nesten 600 sider på en uke. Samme uken brukte vi flere kvelder på skolen til å øve inn koreografi til Eurovision 2010. På et eller annet vis klarte jeg å presse inn 70 sider/dagen i den lille fritiden jeg hadde den uken. Jeg hadde synlige knuter i nakke- og skulderområdet på grunn av stresset da jeg endelig kunne levere manuset. Heldigvis var det OCR-korrektur, ikke vanlig korrektur.

For meg er korrektur av OCR-manus «koseoppdrag». OCR er forkortelse for Optical character recognition, og benyttes når gamle bøker skal gis ut på nytt. Forlaget har kanskje ikke digitale kopier, så boken må skannes med en OCR-skanner som gjenkjenner bokstaver. Noen ganger hender det at skanneren oppfatter litt skitt over en a som en runding og a’en kommer ut som å, eller avsnitt kommer på feil plass. Det er slike ting jeg skal se etter, og jeg trenger derfor ikke tenke på kommaregler.

Det går mest i romaner, men jeg har også korrekturlest et par fagbøker og en kokebok. Det var ikke til å unngå at jeg ble ganske sulten hver gang jeg satte meg ned med korrekturen på sistnevnte. Som om det ikke er nok at jeg får betalt for å lese bøker, jeg får også de ferdigtrykkede bøkene tilsendt i posten. Vanligvis gir jeg dem bort til venner eller setter dem på byttehylla på Skriveloftet så andre kan ta dem, men et par har jeg beholdt selv.

Dette ble et veldig langt innlegg om yrket mitt, men jeg håper det var interessant å lese.

12 kommentarer til “[Korrektur]

  1. Dette var veldig spennende å lese om! Virker som ett drømmeyrke på en måte! Hvilke bøker er det du har korrekturlest? Er det noen som vi kanskje har hørt om? :) For dét hadde i alle fall vært spennende!

    1. Hvis du har lyst til å sjekke hvilke bøker jeg har korrekturlest, så kan du gå inn på Kulturliste 2011 (se link øverst i sidemenyen) og 2010, og søke etter «korrektur» :) Den mest «beryktet» boken er kanskje barneboken Teodor Sterk av Jan Chr. Næss. Den ble omtalt i media: Henger ut Siv Jensen i blodig barnebok.
      Jeg tror det er sånn at de som har jobbet med korrektur lenge, får de store oppdragene (Knausgård-bøkene, f.eks), mens jeg som er relativt fersk får mindre kjente bøker.

  2. Dette var en veldig interessant post og absolutt verdt å lese om man er interessert i å jobbe som korrekturleser, for den stikker nok hull på «å lese korrektur er enkelt»-boblen til enkelte. Dog er også dette en jobb man blir vant til og god på om man har litt talent. Selv trives jeg veldig godt som oversetter, men det er ikke alle som passer til det heller.

    For øvrig helt riktig som du sier, mange tror at man kan få en slik jobb bare fordi man liker å lese bøker og har øye for å se skrivefeil, men det er nok litt mer omfattende enn det. Ble kontaktet av en kar som ønsket å jobbe som tekster for film og serier. Han kunne fortelle meg at han likte å se film og at han nok passet godt i en slik jobb. Tenkte som så at han jo måtte få en sjanse, så jeg sendte ham en standard-test som vi sender ut til nye frilansere. Fikk fort svar tilbake med beskjed om at dette ikke var helt slik han hadde sett for seg. Hehe :)

    600 sider på en uke var jo helt vilt, men enkelte tror jo at vi som driver med sånt som dette har uendelig med kapasitet. En gang fikk jeg et oversettingsoppdrag der jeg skulle oversette 60.000 ord på 12 dager. Gikk ned mange kilo på de (nesten) to ukene, for hadde jo verken tid til å sove eller spise eller noen ting.

    1. Takk for kommentaren! Hyggelig å høre fra «kolleger» :)
      Det høres ut som en skikkelig bragd, å oversette 60.000 ord på under to uker!
      En ting jeg lurte på når det gjelder oversettere, er om man må ha utdannelse for å bli oversetter, f.eks. ha studert et språk på høyskole/universitet?

  3. Vet ikke om det kan kalles en bragd, men det var i allefall alt for mye arbeid i forhold til både lønn og tid til rådighet. :)

    Man må ikke ha utdannelse, men det kan absolutt være en fordel. Man kan jo oversette mye uten å ha verken utdanning eller autorisering, men om man skal oversette juss, legepapirer, vitnemål o.l. må man være autorisert. Om man driver firma blir man gjerne sett på som litt useriøs om man ikke kan ta i mot dokumenter av typen jeg nevnte, så i vårt tilfelle har vi begge deler. Vi har mange som er uten utdanning men som er gode i f.eks. engelsk, og disse får de enkleste oppdragene, type reiseartikler, nettsider og sånt noe. For andre papirer bruker vi gjerne autoriserte frilansere.

  4. Forlagene har gjerne faste oversettere når det gjelder romaner/skjønnlitteratur, så det kan være litt vanskelig å få en fot innafor. (Hjelper nok mye å ha riktig utdanning.) Ved et tilfelle var det et forlag som ville at jeg skulle ta turen fra Trøndelag og ned til Oslo for å ta en test slik at jeg kunne jobbe som frilanser for dem. Det var helt uaktuelt å la meg ta testen hjemme. Andre forlag er kanskje (forhåpentligvis) mer medgjørlige – det ble med dette ene forsøket for min del, siden jeg strengt tatt ikke trengte jobben OG fordi skjønnlitteratur fort kan være litt vanskeligere å oversette enn f.eks. en reiseartikkel. Man skal jo holde språkstil, ha konsekvent språk osv. likt over kanskje et par hundre sider, og det trenger jo ikke alltid å være like enkelt om dette er et prosjekt man jobber med i et par måneder. Kan for øvrig nevne at jeg er gründer først og så oversetter, så jeg synes det er litt ålreit å ikke ha samme prosjekt over mange uker. :)

  5. Hei, og takk for et interessant innlegg! :-)

    Et forholdsvis kjent norsk forlag har nettopp tilbudt meg ‘jobb’ (oppdrag) som korrekturleser. Imidlertid synes jeg lønnsbetingelsene ser nokså … interessante ut. I den anledning lurer jeg på om du vet hva korrekturlesere PLEIER å tjene? Jeg spør altså for å forsøke å unngå at forlaget utnytter unge, naive meg.

    Takk for hjelpen. :-)

    1. Hei!

      Hyggelig at du likte innlegget!
      Honoraret for korrektur varierer fra forlag til forlag. Jeg har opplevd 10 kr pr. 100 sider og en sum (som jeg dessverre ikke husker) pr. antall ord. Det avhenger også av om det er første- eller annenkorrektur (førstnevnte er bedre betalt), om det er noe som haster eller med normal tidsfrist, og om det er en barnebok eller roman. Å være korrekturleser er ikke et yrke man kan leve av, spesielt siden det kan gå lenge mellom forespørsler i perioder. Jeg ser på korrekturlønnen som ekstra lommepenger, så du må nok regne med at du ikke blir rik av å jobbe med korrektur :)

Comments are closed.