november 2015 – I just wanna dance

[Uke 48, kortfattet]

Startet uken med en ballettklasse. Altfor lenge siden sist. Fulgte opp med ekstra waacking-klasse, vogue og den vanlige waacking-klassen, og avsluttet uken med enda en ballettklasse til. Her er forresten en video fra en waacking-klasse for et par uker siden!

Brukte mandag ettermiddag, tirsdag og onsdag formiddag på tegnspråklærerworkshop i døveforeningen, det gikk mye i diskusjoner rundt hvordan undervisningen kan forbedres, i tillegg til filming av materiale som kan brukes som avlesningsøvelser for elever.
Var med et par av de andre tegnspråklærerne til Gaustad for en liten omvisning i museet og for sosialisering med de som jobber på Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Det var et FONTS-tiltak (Forening for norsk tegnspråk) for å gi de hørende tegnspråkbrukerne mulighet til å bruke tegnspråk, for vi vet alle at den beste måten å lære og å beherske språk på er å bruke språket
Brukte noen timer på tirsdag til å flyttevaske Grünerløkka-leiligheten. Så innmari mye å gjøre. Jeg ble dessverre ikke ferdig med alt, så jeg måtte ta resten torsdag før overtakelse av leilighet. Til gjengjeldt ble utleier veldig glad da hun fikk vite hvor mye flyttevasking jeg faktisk hadde gjort, og kalte meg en helgen.
Den gamle rundovnen ble endelig levert tilbake fra renovering, og montert på plass! Nå kan vinteren bare komme.
Lagde quesdillas med mangosalat, og siden det ble masse rester, ble det quesdillas til frokost/lunsj/middag hele helgen. Heldigvis var det godt.

Dobbel-Saft, onsdag og fredag. Onsdag var maks kos, fredag var hyggelig, men også litt påvirket av ting og tang som eskalerte litt.
Lørdag ble preget av mye besøk her og der; mamma og niesen dukket opp for en snarvisitt, Madde kom for å forberede litt undervisning til neste helg, jeg var på vors med gamle og nye venner på Bryn, og en venninne fikk krasje på luftmadrass på kjøkkenet.
Var på førjuls-Drama på Elsker med nevnte gamle og nye venner. Veldig hyggelig. Litt dramatisk. Brannalarm og greier.
Søndag ble en veldig rolig dag som startet med en lang og god prat, og ellers puslet jeg rundt i leiligheten, leste korrektur og døste.

[Uke 47, kortfattet]

Dro til døveforeningen mandag ettermiddag for å være med på en tredagers workshop for tegnspråklærerne, bare for å finne ut at jeg var en uke for tidlig. Maks døgnvill.
Ettersom jeg plutselig ikke har tid til å styre med flytting neste uke likevel, ble det til at jeg like godt booket tid hos et flyttebyrå for å få hele flyttingen unnagjort fredag. Tror egentlig ryggen min vil sette stor pris på at det ikke blir så mye bæring fremover.
Effektiv flytteforberedelser! Fikk pakket ting og tang jeg skal ha i banankasser, tok med meg ting og tang jeg ikke skal ha til Sofienberg Minigjenbruksstasjon, og tok med meg mesteparten av garderoben til leiligheten. Merket et stort behov for å utføre mer «decluttering» når jeg har fått alt til Majorstua. Jeg har så latterlig mye at jeg nesten blir kvalm.

Fikk min første gjest allerede tirsdag. Pernille kom innom for å beundre mens hun drakk kaffe og jeg mumset falafel. Veldig hyggelig og jeg gleder meg til å få flere gjester innom i årene fremover! Må prøve å leve litt opp til mormors ry som vertinne for internasjonale gjester.
Brukte mesteparten av onsdag på å pakke og torsdag slapp jeg endelig opp for ting å pakke. Jeg sier det igjen, et par runder med «decluttering» er høyst nødvendig.
Var på Saft onsdag kveld, veldig hyggelig kveld!
Bestemte meg for at torsdag skulle jeg sove i den nye leiligheten, så jeg fikk hjelp av tante Ami til å frakte noen nødvendige ting fra Grünerløkka til Majorstua. Feiret med pizza, brus og sjokolade før jeg tok den aller første dusjen i den superfine dusjen og gikk til sengs. Sov veldig godt, til tross for at det var litt kjølig i leiligheten og jeg sov på luftmadrass. Det kommer til å bli utrolig deilig å bli ferdig med flyttingen!

Flytting på fredag ble kjapt og greit utført av to effektive karer. Jeg stod bare og så på at de gjorde jobben, veldig godt å slippe å bære selv for en gangs skyld, spesielt siden det plutselig lå en tung sky av marihuanarøyk i trappeoppgangen. Ble jo nesten rusa bare av å stå i leiligheten.
Fredag kveld ble jeg med Katinka, Matilde og Jens til Elsker for å se burlesk-show. Veldig gøy, artige dansenumre (jeg likte spesielt godt Luna Sugarcane, Fifi von Tassel og Miss Novelty Starr!). Men det beste var da Fifi von Tassel dukket opp etter «Cupcake Wars» iført et plagg fra mormors leilighet!

Lørdag brukte jeg sju timer på å montere panelovner, rydde på soverommet, tømme 17 banankasser og fylle kjøkkenskapene. Så tok jeg en tur ut for å spise «frokost». Bra og effektiv dag.
Søndag husket jeg på å spise frokost til riktig tid av døgnet før jeg dro for å demontere og selge bokhyllen i den gamle leiligheten. Nå er det bare flyttevask som gjenstår, deretter overlevering, så er jeg ferdig med Toftes gate for godt.
Lagde omsider min første ordentlige middag på evigheter. Jeg får ikke koblet til platetopp ennå eller montert benkeplater på en stund, så det blir litt improvisert matlaging og mange ovnretter fremover. Kveldens ovnrett bestod av småpoteter, små tomater, rødløk, hvitløk og artisjokk med litt matolje, salt og pepper, og ost. Det ble enda bedre enn jeg forventet, og plutselig var formen bunnskrapt.

[Spring Awakening, teateranmeldelse]

Publisert i Døves Tidsskrift nr. 7/15.

«Spring Awakening»
Brooks Atkinson Theatre, 28. september 2015.
Spilles frem til 24. januar.
Produsert av Deaf West Theatre
Regissør: Michael Arden
Manus og sangtekster: Steven Sater
Musikk: Duncan Sheik

En musikal for både døve og hørende på selveste Broadway, er det mulig? Selvfølgelig! Los Angeles-baserte Deaf West Theatre har tidligere satt opp musikalen «Big River», som også endte opp på Broadway i sin tid, men suksessen med «Spring Awakening» har overgått alle forventninger. Etter premieren i Los Angeles desember 2014 opplevde Deaf West Theatre en voksende etterspørsel etter deres tegnspråkversjon av «Spring Awakening», noe som førte dem til den berømte teatergaten Broadway i New York City der de skal spille i totalt 18 uker.

Musikalen er basert på et tysk stykke ved samme navn utgitt i 1891 av Frank Wedekind. På grunn av stykkets den gangen skandaløse innhold fikk det ingen teaterpremiere før femten år etter utgivelsen, i 1906. Hundre år senere fikk musikalversjonen av «Spring Awakening» sin premiere. Handlingen tar fortsatt plass i en tysk småby på slutten av 1800-tallet, som i originalstykket, men med moderne, kraftig og tung rockemusikk som en sterk kontrast mellom den konservative fortiden og nåtidens frihet, og som et uttrykk for tenåringers behov for opprør og frigjøring fra foreldrene.

Karakterene vi møter i «Spring Awakening» er unge mennesker som befinner seg i mellomstadiet mellom barndommen og voksenlivet. For disse ungdommene er det til tider forvirrende og dramatisk, til og med traumatisk, å oppleve de uventede kroppslige endringene og at det dukker opp nye tanker og følelser de ikke har forholdt seg til før. Hvis vi kombinerer det med gamle dagers holdning om at «sånn snakker vi ikke om», er det duket for tragedier.

Vi har blant andre den unge jenta Wendla (spilles av Sandra Mae Frank) som spør sin mor (Camryn Manheim) hvor babyer kommer fra, og får et unnvikende svar om at det blir barn «når en kvinne elsker sin ektemann og kun ham, av hele sitt hjerte»; vi har Moritz (Daniel N. Durant) som plages om natten av erotiske drømmer og om dagen av angst for å skuffe sin far; Martha (Treshelle Edmond) som utsettes for incest; guttene Ernst (Joshua Castille) og Hanschen (Andy Mientus) som elsker hverandre, men ikke har ord for følelsene sine.

For meg, som elsker musikaler, var det en storslått opplevelse å se tegnspråkversjonen av «Spring Awakening». Kombinasjonen tegnspråk, musikk og finslipt koreografi, i tillegg til de dyktige skuespillerne (blant andre Marlee Matlin i rollen som Melchiors liberale mor), var intet mindre enn fantastisk. Som publikum blir man trollbundet helt fra begynnelsen. Det er egentlig bare én ting jeg vil pirke på, og det er scenen der Moritz og Ilse (Krysta Rodriguez) synger hver sin sang samtidig, på hver sin side av scenen. Valgets kvaler, for man har jo lyst til å få med seg begges sang.

En ting som slo meg, er hvor inkluderende musikalen er. Den er virkelig ment for både døve og hørende, tegnspråkbrukere og ikke-tegnspråkbrukere. Alle karakterene – døve som hørende – bruker tegnspråk; dialog og sang skjer i en perfekt symbiose mellom tegnspråk og talespråk. De døve skuespillerne bruker utelukkende tegnspråk og stemmetolkes av de hørende medskuespillere eller «skygger», mens alle de hørende skuespillerne bruker tegnspråk i tillegg til talespråk. I enkelte scener med bare tegnspråk eller tale, blir dialogen tekstet. Her vil jeg trekke fram skolescenen der Moritz og de to andre døve guttene sliter med å forstå læreren, og tvinges til å resitere latinske verbbøyninger muntlig. På skoletavlen vises Moritz’ gebrokken tale med mer og mer utydelig skrift, en uttrykksfull virkemiddel og vond påminnelse om døvskolenes tidligere utbredte bruk av den orale metoden.

Denne forestillingen er Broadway-debuten for mange av skuespillerne, også for Marlee Matlin og Camryn Manheim, begge mangeårige skuespillere med erfaring fra TV og film. Men hele besetningen har en utstråling som tilsier at Broadway er der de hører til, takket være deres upåklagelig synkroniserte samspill på scenen, og til fingerspissene profesjonalitet.

[Uke 46, kortfattet]

Plutselig fikk det nye gulvet i leiligheten vise seg frem i all sin prakt etter å ha vært gjemt under et beskyttende lag med tøy/papp. Det var så fint at jeg nesten ikke turte gå på det med skoene på. Gleder meg til å kunne gå barføtt på gulvet!
Snik-startet nedflytting av kassene som står på loftet mandag ettermiddag, og fortsatte arbeidet resten av uken. Snart får de kjære bøkene mine se dagslys igjen.
Fikk solgt/gitt bort enda flere ting fra leiligheten jeg bor i nå. Hurra for minst mulig flyttelass.
Glemte å nevne i forrige ukesoppsummering at broren min hadde ordentlig dinosaurkjeks liggende hjemme hos seg. Sånn med sjokolade på. Og jeg fikk en hel pakke!

Bar ned rundt 21 kasser fra mormors loftbod alene på tre timer. Og det var bare tingene etter mormor.
Fikk gleden av å oppdage at strømmen til stikkontaktene i kjellerboden og trappeboden har vært borte en stund. I trappeboden står det et fryserskap som inneholdt et par matvarer… Den lukten, altså… Nå er skapet i hvert fall aviset og grundig vasket.
Fikk hjelp av Benjamin til å flytte møbler opp fra kjelleren og bøkene mine ned fra loftet. Vi var så effektive at vi bare brukte én time, selv om det var mange kasser. Det verste er endelig overstått.

Siden bæringen ble så fort unnagjort, brukte jeg all tiden jeg fikk til overs til å pakke ut alle tingene etter mormor. Jeg trodde jeg fikk solgt unna masse ting, men jeg har pokker meg fremdeles haugevis igjen! Hva skal jeg med femti (minst) glass, liksom? Fri og bevar meg vel. Men mange av tingene viste seg å passe utrolig perfekt inn i den «nye» leiligheten.
Var med på klabb og babb og deretter Saft på onsdag. Maks kos fra start til slutt. Spesielt hyggelig at det ble gjensyn med noen av tegnspråkelevene også.
Waacking-koreografien ble filmet på torsdag, så snart kommer det ny video her.
Fredag fikk jeg offisielt klarsignal til å flytte inn i leiligheten, hurra! Vil selvfølgelig helst flytte inn med en gang, men først må jeg pakke alle tingene mine og finne en dag som passer for folk å komme innom for å hjelpe med å bære ned senga og skrivebordet.
Tilbrakte fredagskvelden i hyggelig selskap, først med Hanne og Ragna, som tok seg en forfriskende dukkert på Tjuvholmen, deretter på Saft.
Lørdag prøvde jeg å ta et oppgjør med min brors rasistiske holdninger i etterkant av det fæle som skjedde i Paris, dessverre til ingen nytte. Resultat ble det derimot av den terapeutiske maleprosessen med Ingrid. Flere bilder og video av dette kan dere se her.

Tilbrakte søndagsmorgenen med strekkeøvelser og Spotify. Av en eller annen grunn passet nesten alle sangene i Discover Weekly perfekt til tanker jeg har for tiden. Takk for at du gnir det inn, Spotify.
Var i bursdagsselskap, men var så trøtt og sulten og sliten etter gårsdagens søvnløshet at jeg bare måtte melde meg ut og ta en lang høneblund.

[Uke 45, kortfattet]

Notat til meg selv: Mer bilder, mer bilder.

Hvitevarer levert! Kjøkken nesten ferdig montert! Snart flytting!

Fikk endelig oppfylt min livslange drøm om krystallysekrone. En liten en, altså.
Ferdig med begge tegnspråkkurs for høsten. Fortsetter med de samme gruppene på nye nivåer i januar, og håper egentlig på å få en nivå 1-gruppe også.
Hadde en skikkelig bra ballettklasse på onsdag, maks mestringsfølelse! Men da jeg skulle prøve å få til et ganske utfordrende hoppetrinn, holdt jeg på å få kneet ut av ledd, brekke leggbeinet og forstue ankelen samtidig. Heldigvis slapp jeg unna med litt skrekk i livet og et par hakk i stoltheten. Puh.
Torsdag var jeg supereffektiv! Hentet ned de få tingene mine fra loftet her jeg bor; dro til Sofienberg minigjenbruksstasjon med ting som har ligget og hopet seg opp i over et år; blodprøve; IKEA-tur for å kjøpe dusjhylle, men da jeg gikk ut etter en times tid, hadde jeg masse ting og tang, unntatt dusjhylle… Fikk kjøpt den likevel; innom mormors leilighet for å putte lyspærer i alle lampene (Gjett om det er lyst der nå!); danset vogue og waacking; flyttet alle klærne mine fra kommoden til oppbevaringskasser til å ha under senga, slik at jeg kan gi bort kommoden før jeg flytter; og helt til slutt, språkvasket litt.
På IKEA impulskjøpte jeg en liten duftlys. Hvis jeg ikke kan få idiotnaboen til å slutte å røyke inne, kan jeg i hvert fall overdøve (overlukte? overdufte?) ham med den liflige duften av røde bær.
Hang opp krystaller i lysekronen i stuen og taklampen på badet. Tok meg bare et par–tre timer, men ah! så nydelig det ble!

Lørdag kveld ble jeg med Ingrid i Operaen for å se Back to the future. Vi var begge et par trøtte strømper, men etter forestillingen danset vi nærmest hele veien til Jernbanetorget. Det er sånn som skjer når man ser fine danseforestillinger.

Jeg stikker innom leiligheten rett som det er bare for å se meg rundt. Seriøst, jeg blir mer og mer forelsket for hver gang jeg er der, og jeg storgleder meg til å flytte inn!

Var innom antikvitetsbutikken i Sannergata en tur for å se om de hadde en stumtjener. Fant en nesten perfekt stumtjener i helt riktig stil og størrelse. Den er dessverre trefarget, men jeg fikk femti kroner i avslag for den, så jeg får bare trå til med sandpapir og svart maling.
Ble ferdig med språkvask på en oversatt ungdomsroman. Veldig spennende bok, men litt slitsomt å sitte stille og lese på dataskjerm, selv om det egentlig ikke var så mange sider pr. dag.

[Blogganbefaling: Durlium]

Jeg fant utrolig mange fine, snodige og spennende skatter mens jeg ryddet i mormors leilighet. En av tingene jeg fant var en bærbar «hårtørrer» fra cirka 70-tallet. Denne har nå fått seg et godt hjem hos Durlium og Mosho. Durlium har skrevet et innlegg om hårføneren og hvor nyttig den er i en hverdag med ME, og det var så fint å lese at jeg bare måtte innom her for å poste en blogganbefaling! Sjekk gjerne ut de andre innleggene hennes også.

[Dinosaurkjeks]

I dag stakk jeg innom en matbutikk i Trondheimsveien fordi jeg hadde hørt rykter om at de skulle ha et veldig bra utvalg av vegetar- og veganmat (de hadde det ikke, bare en del nøtte- og soyamelk). Mens jeg gikk og tittet i hyllene, fikk jeg plutselig øye på noe jeg trodde var…

Det viste seg dessverre å være en annen variant, uten sjokolade og med diverse vitaminer. Denne:

Meh…

Jeg bestemte meg for å teste ut den «sunne» varianten, i håp om at den ville vise seg å være ganske lik sjokoladeversjonen i smak. Som tenkt, så gjort. Og dette ble reaksjonen min da jeg smakte på kjeksen:

[Uke 44, kortfattet]

Jeg merket de siste ukene at det begynte å bli litt kjedelig og statisk med dag for dag-ukesoppsummering, så her kommer en ny versjon av ukesoppsummering, med fokus på bra/morsomme/spennende/interessante/skikkelig kjipe-ish ting jeg har gjort eller opplevd. Så slipper dere å lese for n’te gang at jeg «sov til jeg våknet av meg selv», «jobbet med språkvask» eller tilsvarende uinteressant hverdagslig ting. I 2016 kommer jeg antakelig til å gå for månedsoppsummeringer istedenfor ukesoppsummeringer, så jeg kan prioritere å blogge om andre ting enn hverdagen min i løpet av en måned. Bare 9 uker igjen av 2015, så takk for tålmodigheten!

Lyttet til musikk på Spotify i flere timer. Etter at jeg oppdaget «Discover Weekly», har jeg blitt flinkere til å bruke Spotify, og det er alltid stas med ny spilleliste hver mandag!
Fått meg min første, bitte liten danselærer/koreograf-jobb siden PPU-eksamen! Skal til Vestlandet en tur i desember for å lære bort koreografi til en elevgruppe som skal sette opp en teaterforestilling. Gleder meg allerede!
Blunke-latterkrampe på tegnspråkkurset. Vi gjorde en turtaking-lek (for å øve å være oppmerksom på når den andre personen har snakket ferdig), og da vi kom til turtaking med blunk, brøt den ene deltakeren etter den andre sammen i latterkrampe. Veldig smittende, veldig morsomt!
Fikk sendt inn anmeldelsen av Spring Awakening til Døves Tidsskrift i siste øyeblikk, fordi jeg innbiller meg at jeg jobber best under press. Jeg kommer til å poste den her i bloggen når neste utgave av DT kommer.
Ble så frustrert da naboen røykte klokka 2 om natten, for tusende gang siden sommer, at jeg stod opp og spilte Sokoban. Med møblene mine. Nå står senga ved vinduet og det lukter ikke røyk av puta mi. (Gjett om jeg gleder meg til å flytte!?)

Sosialiserte med noen SAFT-folk fredag kveld. I anledning Halloween kledde jeg meg ut som misogynistens mareritt, komplett med kvinnesymbol-øredobber og hår under armene. Stian og jeg vant Halloween-quizen!
Vært masse, masse i treningsstudio og på Proda denne uken. Hele kroppen er glad, unntatt ryggen, som tvang meg tidlig til sengs lørdag kveld med trusler om total vranglås. På tide å gjøre ordentlig morgenstrekk igjen.
Hadde en deilig og daff søndag, av typen «ligge i senga i timevis og lese bra bok og døse». Men fikk gjort litt språkvask også, ingen grunn til å la det skeie helt ut.