[Trening på «ferie»]

2

Det har alltid vært utfordrende for meg å vedlikeholde treningsflyten min i perioder når jeg er utenlands og langt borte fra min kjære SATS. Nå skal jeg, som kjent, tilbringe fire måneder og ni dager i et land der de har «kjøreavstand» istedenfor «gangavstand» og gjerne friterer alt. Med et så langt SATS-fravær blir det desto viktigere for meg å passe på at jeg fortsetter å opprettholde et visst nivå på treningen min, i tillegg til å danse. For meg er dans alene ikke nok trening, jeg trenger styrketrening som supplement for å bli en sterkere danser.

Jeg har allerede skaffet meg joggesko med mål om å forbedre kondisen min (til vanlig jogger jeg bare ti minutter for å varme opp før trening), og jeg har laget et lite, men relativt effektivt treningsprogram som dekker de viktigste musklene. I sekken har jeg dessuten med meg gummibånd som er veldig nyttig til styrketrening. Og kostholdet mitt består fremdeles av en del fiber, frukt og grønnsaker; sunne og mettende måltider, som jeg spiser til jeg føler meg litt mett, ikke stappmett, pluss nøttemiks mellom måltidene. Søte fristelser sparer jeg til helgene.

Målet mitt er altså å holde formen ved like, eller i det minste ikke forfalle helt og ende opp med å rulle ned fra flyet i beste Barbapappa-stil når jeg returnerer til Norge. En god motivasjon for å holde dette målet er olabuksene jeg har i bagasjen; et gammelt par fra H&M, et par nye Levi’s og en shorts. Felles for disse er at de er akkurat passe. Akkurat. Motivasjonen min er at jeg gjennom hele USA-oppholdet skal være i stand til å få disse på meg uten problem.

Apropos trening; i dag skal jeg endelig somle meg til den lokale danseskolen (det er bare én danseskole her på Key West!) for å kjøpe ti klipp. Yay!

[Roadtrip til Miami]

0

Fredag kveld skulle Lori og jeg egentlig på jobben hennes på et teater, men det viste seg at de hadde glemt å gi henne beskjed om at det ble frikveld. Plutselig hadde vi en hel kveld uten planer. Hva gjør man da? Drar på roadtrip til Miami en natt tidligere enn planlagt!


Vi kom oss på motorveien og kjørte strekningen Key West–Miami på tre og en halv time. Da vi kom frem, prøvde vi å finne et skeivt sted med 18-årsgrense, men måtte kaste inn håndkleet for trøttheten og hungeret som skrek i magene våre. På veien tilbake til hostellet stoppet vi på en diger restaurant som hadde åpent 24/7. Menyen så veldig spennende ut, men de var utsolgt for begge de to vegetarrettene jeg etterspurte. Så fikk jeg tilbud om dampede grønnsaker. Jeg så for meg assorerte grønnsaker med et dryss av spennende krydder og en god saus. Hva fikk jeg?


… brokkoli og gulrot med en kladd smør. Og tre små poser med salt. Bra for kolesterolet mitt, om ikke annet.

Dagen etter fant vi frem til en rimelig kafé som hadde en innholdsrik frokostmeny til en ikke altfor gæli pris, Dolce Vita. Jeg bestilte havregrøt med tørket frukt, toast og «hash brown» (stekt revet poteter), samt mango- og pasjonsfruktsmoothie. God og mettende frokost!

Så bega vi oss til stranden, som var helt som forventet; milevis med hvit sand, passe store bølger, deilig badetemperatur.

Ja, det var akkurat så deilig som det ser ut som i bildet over.

Hostellet vi bodde på, Santa Barbara Miami International Hostel. Den første natten sov vi på et veldig tomt og nokså overpriset tomannsrom. Den neste natten fikk vi sengeplass på et åttemannsrom sammen med to jenter, to gutter, en italiener og en person som sov mesteparten av lørdagen.

Dette speilet var den eneste pynten i hele tomannsrommet. Jeg tror jeg aldri har sett så mye vegg på et hotellrom før.

Collins Avenue. Vi hang litt her, men mest i Washingtion Avenue.

Etter en kjapp dusj og bytte av rom tok vi fatt på turen til dette museet. Det var ikke lov å fotografere der inne, men la meg si at det var mye interessant å beundre der. Spesielt i den lesbiske avdelingen. Mhm. Museet ble startet av en søt, liten jødisk bestemor som i utgangspunktet var på utkikk etter et pent, erotisk maleri som hun kunne gi i innflyttingsgave til barnebarnet sitt. Hun ble så inspirert av letningen at hun like godt begynte å samle kunstverk og stille dem ut.

Et kjapp bilde fra gata. Fin utsikt!

Den jødiske synagogen Temple Emanu-El. Veldig, veldig pen bygning.

Jeg tilbrakte en times tid i apotekkjeden CVS Pharmacy bare fordi jeg ble så fascinert av alt de hadde i hyllene. Ikke bare apotekvarer, men stort sett alt du trenger. Da jeg gikk derfra, hadde jeg med meg en Wonka-sjokolade med karamellfyll. Elsk.

Deretter gikk jeg i en klesbutikk og kjøpte meg to topper, en lang kjole, to belter og en jeansshorts som ikke er sånn superfemininukomfortabelt kort. Jeg la kanskje igjen litt over 300 kr for noe som sikkert ville ha kostet meg over 5–600 i en norsk butikk. Har jeg nevnt hvor mye jeg digger dollaren?

Søndag morgen fikset jeg meg noe frokost; fruktsalat og nøtteblanding. Jeg knasket også litt gratis toast (loff, uffamei) med smeltet olje (det var ikke smør, det var olje! Uffamei…) fra hostellets kjøkken. Deretter la jeg ut på en løpetur på stranden. Jeg glemte å pakke med meg joggeskoene, men det gikk veldig greit å løpe i stranden. Litt ekstra trim. Da jeg hadde løpt meg god og svett frem og tilbake, var det bare å strippe ned til bikini og hive kroppen ut i det forfriskende havet. Værsågod, misunn meg.

Lori og jeg gikk innom Lucky Tattoo en tur for hun ville pierce navlen sin. Han som betjente henne var en artig skrue. Drev og blunket til meg hele tiden, kløp Lori i magen og tullet.

Rosa Cadillac. WANT.

Beauty school dropout,
No graduation day for you.
Beauty school dropout,
Missed your midterms and flunked shampoo! (Grease ♥)

Se pene skipet! Jeg synes selvfølgelig skipet er pent bare fordi det heter Norwegian Pearl og er malt med regnbuefargede perler. Nemlig.

Været endret seg fra veldig pent og varmt til ikke fullt så pent og nokså kjølig. Dermed ble det til at vi kjørte en halvtimes tid til Dolphin Mall for å shoppe! Stedet var dødsdigert. Jeg gikk rundt i tre timer og var fremdeles ikke kommet halvveis. Mens jeg surret rundt, fant jeg et par lange, sorte bomullsbukser, en bomullsshorts, et par Levi’s-bukser og Lindt-sjokolade. Jeg hadde selvfølgelig lyst til å shoppe mer, men tenkte at det kanskje var en god idé å ha penger til resten av USA-turen min. De har sikkert kjøpesentre i de andre byene jeg skal besøke.

I Converse-butikken fant jeg disse skoene. De hadde blitt med meg hjem hadde det bare ikke vært for at de ikke finnes i størrelser over 38.5. Jeg bruker 39.5 i Converse. Skuffet. Måtte også gi slipp på et par andre skikkelig kule Converse fordi disse ikke fantes i halve størrelser.

Lori derimot fant et par søte, prikkete Converse som fikk bli med henne hjem. Jeg er litt misunnelig. Litt.

Utsikten fra parkeringsplassen utenfor Dolphin Mall. Vi kjørte rett hjem og kom frem i 22-tiden.

[Palmesus og keramikk]

1

Morgentreningen, inkludert løpetur med de nye joggeskoene mine og litt grunnleggende styrketrening, ble en så svett affære (på en meget god måte, altså!) at jeg bestemte meg for at I DAG skulle jeg svømme, tett nese eller ei. Vannet var veldig, veldig, veldig deilig. Det var bare å hoppe i det, i motsetning til i norsk farvann der man går uti det kjølige vannet millimeter for millimeter. Men nå starter jeg i litt feil rekkefølge, badeturen ble det ikke noe av før etter det som kommer nå:

Jeg ble med Lori til skolen hennes igjen i dag, og på dagens timeplan stod keramikk. For tiden har skolen besøk av fire anerkjente keramikkunstnere fra Japan, så først fikk vi beundre hvordan de utførte håndverket sitt.

Alle filmet. Seriøst. Søk på «japanese ceramics FKCC» på youtube, kanskje det dukker opp noen videoer med de stikkordene snart?

Da vi hadde beundret ferdig, fikk jeg prøve meg på dreiebenken (det er vel det det heter? Eller?) for første gang siden sjette eller syvende klasse. På bildet over ser dere det fineste jeg lagde. Spiral på selve dreiebenken. Jeg bør ikke legge vekk danseskoene til fordel for keramikken, for å si det slik.

Jeg har spist kake hver eneste dag jeg kom hit. Det er så vanskelig å takke nei. Eller, det er vanligvis  ikke vanskelig for meg å holde meg unna kake til hverdags, men det føles så uhøflig å takke nei hver gang jeg blir budt kake av vertskapet. Og de tilbyr meg kake hele tiden. Så, ja. Takk og pris for nye joggesko.

Onsdag kveld prøvde jeg meg på litt stjernefotografering. Ikke helt enkelt når man ikke har stativ, men det er jo gøy bare å prøve. I bildet kan dere se månen øverst. Den blå flekken nederst er trolig en UFO ettersom den ikke var synlig på himmelen da jeg knipset. Den var der på alle bildene jeg tok av månen, både første gangen og etter en ti minutters tid. Definitivt UFO, det er jo ikke så lenge til 21.12.2012, vet dere. Våre små, grønne venner planlegger nok en flott overraskelse til oss.

[Kjapp oppdatering fra Conch-republikken]

4

Som dere kan se, er jeg veldig populær her. Spesielt blant myggen.

I dag (onsdag) var jeg på Florida Keys  Community College og hadde biologi med Lori. Jeg klarte å følge sånn noenlunde med da jeg fikk låne boken hennes. Dagens emne var biologisk mangfold, og det er jo ikke et direkte uinteressant emne å få med seg.

Etter skoletid dro vi på AT&T IGJEN. Kan dere tro det? Tredje dag på rad. Jeg glemte nemlig meg i går kveld da jeg skrudde av mobilen, så da jeg slo den på igjen i dag, var det på’n igjen med feil PIN-kode tre ganger på rad og feil PUK-kode. Men denne gangen fikk jeg forsikret meg om at PIN-koden ble endret til en jeg faktisk kan, og jeg dobbelsjekket at det gikk an å låse opp mobilen uten hjelp av AT&T. Alle gode ting er tre.

Deretter var vi hos Champ’s og fant joggesko til meg. Ting og tang er jo så mye billigere i USA enn hjemme i Norge, og jeg trenger virkelig å røre litt på meg. Loris familie er veldig sjenerøs med måltidene sine, og innimellom føler jeg meg som en kalkun rett før Thanksgiving. Jeg kjøpte disse skoene, samt innleggssåler med støtte for fotbuen. Til sammen kostet det meg mye mindre enn bare joggeskoene alene ville ha kostet i Norge. Hurra for dollaren! I morgen blir det løpetur og styrketrening på denne foie gras-gåsen.

Vi var også innom matbutikken en tur. Der kunne Lori bekrefte myten om amerikanerne: Ja, amerikanerne er fryktelig glad i søtsaker. Det var kake, kake og mer kake OVERALT. Og ja, amerikanerne er nokså late. Ferdigkuttet grønnsaker og omelettrøre, for å nevne noe. Og de lurer på hvorfor de sliter med overvekt?

Det ble en liten spasertur i sentrum, der vi blant annet møtte denne pippipen som koketterte for kameraet.

Og vi så et brudepar! Måtte selvfølgelig dokumentere det, så jeg løp etter dem samtidig som jeg prøvde å justere innstillingene på kameraet. (Det var nesten så jeg begynte å vurdere å ha kameraet på Auto. Neida.)

På kvelden var det Potluck Supper i campingparken; folk tar med seg en rett hver og alle forsyner seg. Jeg forsynte meg av en slags grønt guffe som stod ved tortillachipsen. Da jeg smakte på den, trodde jeg et øyeblikk at noen hadde byttet ut saltet med sukkeret ved en feil da de lagde guacamolen. Det var ikke guacamole, men pisket pistasjekrem. Interessant, men veldig godt på jordbær!

Helsen min er fortsatt litt så-så, nesa er delvis tett, jeg nyser så det røsker godt i mandlene og halsen er litt hoven. Men satser på snarlig bedring!