[Værvarsel fra Kattehuset]

0


Det er for tiden sterk sol og høy varme, husk å smøre deg inn med solkrem og drikk masse vann. Eller gjør som katten her: trekk deg tilbake til et rolig og skyggefullt sted og innta pannekake-stilling.

[Himmelske dager]

0

Disse mobilbildene er behandlet med Vignette Demo fra Android Market. Vintagekjærleik <3
Når det gjelder den småpompøse tittelen i denne bloggposten: jeg har hatt «Days of Heaven» på hjernen de siste dagene, og erfaringen min er at slike titler sjelden gir slipp før jeg har gjort noe konkret med dem. Som dette innlegget. Snart kommer det en annen tittel i Foto: Det vackraste som finns.

[Navnetrøbbel]

4

Jeg liker at kjendiser kaller barna sine rare ting som Alabama Gypsy Rose, Madonna Bluebell og Kidney Pie. Spesielle navn er lettere for meg å huske. For jeg er virkelig dårlig når det gjelder navn. I et halvt år gikk jeg rundt og trodde at en fyr på skolen het Knut, men så viste det seg at han heter Trond. (Fjesbok-sjekk: Det var omvendt, jeg trodde han het Trond, men han heter altså Knut.) Og nå har jeg lært at ei som heter Ronja ikke heter Ronja, men Martine. Vi snakker alvorlig navn-dysleksi her.

Jeg sliter med å huske navn på folk jeg møter, og selv om jeg har truffet de samme menneskene flere ganger, har jeg fortsatt ingen anelse om hvilket navn jeg skal bruke når jeg må rope på dem («Øøøøh, du der…? Ja, du i den rosa kjolen! Åja, Anders, selvfølgelig! Kjente ikke igjen deg med kjole og løsvipper, mumlemumle…») Mitt flaueste navneøyeblikk var den gangen jeg måtte spørre om navnet til en jente tre minutter etter at hun presenterte seg første gang.

Det er en stor drøm at alle skal begynne å gå rundt med navneskilt festet til t-skjorta og ha originale navn. Ingen flere Marte’r eller Stine’r (jeg har gått tom for kallenavn til Stine’r: Stine Bay, Stokkefot-Stina, Danse-Stina, Heste-Stine, Gullfisk-Stine, Duste-Stine…)

[Morgenstund har katt i munn]

0

Hva skal man med vekkerklokke når man har en meget bestemt katt? De siste dagene (nåja, la oss heller si de siste månedene) har jeg slumret vekkerklokka i alt fra 30 minutter til tre timer, men Zorro lar meg ikke slippe så lett unna nå som jeg er kattevakt.

Første metode er å hoppe opp i senga, tråkke seg frem til hodeenden og stirre ubehagelig hardt (dere vet den følelsen dere får i nakken når dere tror noen stirrer på dere?) helt til jeg slår opp øynene og klapper ham noen ganger.

Annen metode kommer etter at armen min faller til hvile, og går ut på å dunke hodet mot mitt eget hode til jeg våkner til liv igjen. Tredje metode er litt mer brutal: Bite Anne-Line i beina. Da vet du at det er alvor, her skal vi opp nå!

Helt til sist, hvis jeg ikke allerede har kommet meg opp og ut av senga, er det pannen som får kjenne tennene, og da er det enten å være fornuftig og stå opp, eller kaste Zorro ut av rommet og tvinge seg selv til å stupe tilbake i en forlengst forsvunnet søvn.

[Hvorfor vi må bekjempe rasisme og hat]

1

Terrorisme handler ikke om hudfarge eller religion, det handler om gale mennesker som får syke ideer om at noen folkegrupper er mindre verdt enn dem selv. Min egen bror er rasist, og jeg blir så lei meg over hans hatfulle holdning mot mennesker han ikke kjenner, mennesker han ønsker skal dø bare fordi de er mørkere i huden enn ham selv eller har en annen tro. Hva er det for slags verden å vokse opp i om alle skal hate hverandre uten grunn?

 

Buddha: Your worst enemy cannot harm you as much as your own unguarded thoughts.

Dalai Lama: Because we all share this planet earth, we have to learn to live in harmony and peace with each other and with nature. This is not just a dream, but a necessity.

Fra Bibelen: Er det noen som elsker livet og gjerne vil oppleve dager med lykke? Pass da din tunge for ondsinnet sladder og dine lepper for svikefull tale! Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den! Salmene, 34:13-15

Fra Koranen: God does not forbid you to be kind and equitable to those who have neither fought against your faith nor driven you out of your homes. In fact God loves the equitable.Chapter 60, Verse 8

Fra Toraen: And if a man from another country is living in your land with you, do not make life hard for him; Let him be to you as one of your countrymen and have love for him as for yourself; for you were living in a strange land, in the land of Egypt. Leviticus, 19:33-34

[Bare noen minutter…]

2

Jeg var på Deichmanske Bibliotek. Vanligvis pleier jeg å tusle lenge mellom hyllene mens jeg ser etter fristende bøker jeg kan ta med meg hjem. I dag hadde jeg ikke tid, jeg skulle skynde meg hjem en tur for å henge opp tøy til tørk før jeg skulle videre til Bærum. Jeg tuslet ut til utsikten over Regjeringskvartalet og gikk ned til høyre mot Akersgata. På veien mot Karl Johans gate tenkte jeg at jeg måtte sjekke saldoen på kortet mitt, så jeg gikk til nærmeste Nordea-minibank – i VG-huset. Jeg sjekket saldoen, konstanterte at jeg måtte la Visakortet hvile oftere, og gikk videre mot rulletrappen ned til Rimi. Jeg passerte svingdøren og var ute i Munchs gate. Mens jeg spaserte, observerte jeg omgivelsene – helt som vanlig. En bilist ga tydelig uttrykk for sin misnøye over en annen bilist, trikken dundret forbi, to eldre damer satt og røykte utenfor Herr Nilsen, en familie prøvde å holde styr på yngsteungen, jeg gikk forbi brudebutikken og beundret kjolen jeg så i vinduet. Ved gatekrysset la jeg merke til en eldre dame kledd i rosa jakke som ventet på grønt lys over til Bristol Hotell, jeg gikk over gaten mot Hotell Bondeheimen. Idet jeg gikk forbi vinduene til hotellets restaurant, kom smellet.

Jeg både hørte det og kjente det og fikk dotter i ørene, og hotellvinduene klirret mens grå flak blåste vekk av lufttrykket. Min første tanke var at noen lekte seg med musikkanlegget (jeg har noen dårlige erfaringer med skolens musikkanlegg), deretter tenkte jeg at det kanskje var en jævlig diger lastebil som hadde trynet i trikken. Sånn er det å ikke kunne høre ordentlig; man vet aldri hva man egentlig hører. Jeg stusset mens jeg gikk videre nedover Rosenkrantz’ gate, imens kom mennesker ut av butikkene langs gaten og så i den retningen jeg kom fra. På Karl Johans gate var livet delvis som normalt; turister strømmet oppover og nedover i stimer, men mange av dem gikk saktere, så bekymret ut, småpratet seg imellom mens de så mot Regjeringskvartalet. Og jeg dro hjem. Først da fikk jeg vite hva som hadde skjedd.

Bare noen minutter. Hadde mitt biblioteksbesøk vært som vanlig, bare noen minutter lengre, hadde hendelsesforløpet over aldri funnet sted og en annen historie ville blitt fortalt. Bare noen minutter skiller de to retningene.

 

Det som skjedde i dag er et meget trist kapittel, og det er trist å se at enkelte bruker bomben og Utøya til å spre hat og fordommer mot uskyldige minoriteter. Det er nå vi alle må stå sammen og vise at vi er et stolt demokrati som ikke lar oss forføre av hat og hevn, men heller bruker vår kunnskap og empati for hverandre til å bygge et rikt land der alle står likt uansett hudfarge, livssyn, politisk overbevisning eller legning. Derfor oppfordrer jeg dere til å gjøre hva dere kan for å skape et godt og trygt samfunn, om det så bare er å smile til en fremmed på gata eller gi noen en hjelpende hånd. Twitter og Fjesbok  har vist at vi er mange som bryr oss om hverandre og at vi er mange som ønsker å hjelpe til. Derfor må vi også vise at vi ikke aksepterer hat og rasisme.

Norge for alle, alle for Norge!

– Blott et øyeblikk –

2

Blott et øyeblikk
er alt som før
mens jeg skuer tilbake

på dagene som gikk.
Følelsene på glør.
Blott et øyeblikk.

Frukten vi fikk smake.
Bildene kommer i ett kjør
mens jeg skuer tilbake

på minnene vi fikk.
Men tanken er så skjør,
blott et øyeblikk,

og kjærtegnene kun svake
vingeslag som dør
mens jeg skuer tilbake.

Jeg kjenner et siste stikk
av sommerfuglblått humør.
Blott et øyeblikk,
mens jeg skuer tilbake.

[Dumme, streite menn]

6

På profilen min på Gaysir har jeg skrevet en veldig tydelig beskjed om at jeg ikke er interessert i menn. «Ikke interessert», med Caps Lock-bokstaver og understrekning, er faktisk gjentatt hele tre ganger i denne korte og utvetydige beskjeden min. Likevel finnes det menn som tror de er unntaket fra regelen, menn som sender meg melding og spør om «treff». Er det rart jeg er for kastrering av alle dumme menn? De burde ikke få spre genene sine, det strider mot evolusjonen.

[Dag 12 – Mine dårlige sider]

1

«Søt», «verdens snilleste», «inspirerende», «alltid blid», «superoptimist» er noen av ordene folk forbinder med meg. Man skulle nesten tro det alltid er solskinn og såpebobler med meg. Men jeg er i grunn like mye menneskelig som de fleste, selv om min indre Miss Hyde ikke så ofte kommer frem i lyset. Dette er et lite utvalg av mine dårlige sider, kraftig overdrevet for underholdningens skyld:

1) Sjalusi: Hvis jeg liker-liker noen veldig godt, blir jeg ofte småbesatt av dem. Det verste jeg vet er om flammen min møter andre mennesker, for da er hun med DEM, ikke med MEG. Heldigvis har jeg sosiale antenner nok til å vite at det ikke er noe sjakktrekk å kidnappe og holde noen fanget, derfor er det ingen som har lagt merke til denne siden av meg noensinne. (En venninne av meg ble faktisk veldig overrasket da jeg innrømmet at jeg følte meg litt sjalu, for man kunne overhodet ikke se det. Heldigvis.)

2) Ferie-bitch: Jeg liker å reise alene. Først og fremst fordi jeg da er fri til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Men også fordi det å omgås de samme menneskene 24/7 driver meg fra vettet. De to-tre første dagene er alt topp, men så begynner jeg å irritere meg over «ekstrabagasjen», og min indre bitch dukker opp med irrasjonell oppførsel, spydige kommentarer og fritt følelsesutbrudd. Forleden skremte jeg de to stakkars homoene som jeg delte rom med, fra sans og samling da jeg måtte pakke kofferten FØR jeg hadde spist frokost klokken 8 om morgen. Jeg var Eyjafjallajökull, ildsprutende drage og orkan i ett da jeg raste ut med kofferten. Etter frokost ba jeg om unnskyldning. Tross alt er man en meget dannet person når man har fått mat i magen.

3) Prokrastinering: Jeg hater å ta oppvasken. Jeg synes det er kjedelig å henge opp klær til tørk. Jeg lar viktige oppgaver ligge og vente i en evighet. Jeg utsetter å svare på meldinger til avsenderen har glemt hvem jeg er. Hybelkaninene koser seg hos meg, og folk spør meg hvor hunden min er, for det ligger masse hår overalt. «I morgen, jeg skal gjøre det i morgen…» sier jeg til meg selv hver dag helt til OCD-nazien i meg blir manisk ogbryter løs med fynd og klem og deklarerer at NÅ skal det bli andre boller, heretter skal oppvasken alltid tas med en gang, heretter skal det bli orden på sysakene. Så dukker det opp en ny morgendag, og vi er på kjøret igjen.

4) Prating/»selvopptatthet»: Jeg kan være veldig pratsom av og til. Og jeg er temmelig flink til å prate om meg selv. Noen ganger blir jeg lei av meg selv fordi det bare er meg, meg og meg, føler jeg. Det blir jo gjerne en del egosnakk fordi folk av en eller annen grunn synes jeg er så utrolig fascinerende, talentfull, inspirerende og så videre… Ja, jeg er en danser som ikke kan høre musikken. Det finnes blinde syklister og folk som redder verden, det er dem dere skal bli imponert av!