[Vårdrømmer]

0

Et veldig sikkert vårtegn for meg er at jeg får mer livaktige, mer innholdsrike drømmer. I natt drømte jeg at jeg tok bussen hjem sent på natten. Bussjåføren kjørte forbi min holdeplass, og i stedet for å stoppe da jeg ba ham om det, kjørte han videre til neste holdeplass – som lå flere timer unna. I raseri endte jeg med å knuse alt kjøkkeninventar i et hus da vi kom fram, og gikk for å legge meg. Da jeg stod opp igjen, så jeg i speilet at jeg hadde fått en del knust glass i håret. Noen av disse glassbitene var blitt presset inn i huden i løpet av natten, så jeg stod og plukket ut skårene med en lett morbid fascinasjon – jeg kunne kjenne hvordan de store bitene gled gjennom huden og slapp seg løs fra hodebunnen, litt vondt gjorde det og blødde som en gris gjorde jeg, men like fullt syntes jeg det var fascinerende å trekke glass ut av alle sårene.

Som å være med i en Stephen King-roman.

Natten før drømte jeg noe som kunne blitt en episk filmtrilogi på linjen med Ringenes Herre eller noe i den duren: Jeg tror jeg var i Venezia, det lignet veldig på Venezia med mange kanaler, broer og gamle bygninger. Mens jeg gikk en tur i den lumre kvelden, traff jeg uventet på mange bekjente (bl.a. Chet Walker, en av de faste gjestepedagogene på Bårdar, og han var uvanlig glad for å se meg. Episk WTF; han er kjent for å være litt diva og i drømmen var han helt «Heeeeellu, Anne-Line! Lovely to see you!») Avsporing. Etter noen meter fikk jeg en veldig rar følelse i hele kroppen, som om det var en slags kraft i meg som plutselig kom frem fra underbevisstheten. Den kom en eksotisk sigøynerjente mot meg og da hun så meg, løftet hun pekefingeren opp. På siden av pekefingeren hadde hun tatovert et øye. Dette øyet «fulgte» meg, og i neste øyeblikk viste jenta meg en dør som jeg skulle gå gjennom.

Jeg kom til et rom som var pyntet med slør, okkulte symboler og forskjellige gjenstander. I rommet var det to kvinner. Den ene sa til meg at spåkona (den eldre damen bak henne) ikke tok imot flere kunder den kvelden, men spåkona ba henne gå ut av rommet. Hun snakket med meg, la opp tarotkort (pussig nok ikke tarotKORT som vi kjenner til, men kort på en slags svevende flatskjerm med tekst som dukket opp etterhvert som kona spådde meg. Så mye kulere enn en iPad.) Jeg husker ikke helt hva som ble sagt, men tror det var noe med at jeg var utvalgt som heks til å bekjempe et eller annet i en annen verden som er forbundet med vår verden. Så viste hun meg ut gjennom den samme døren jeg kom inn gjennom, men jeg kom ut til en skogslysning. Resten av det jeg kan huske var omtrent som traileren til The Spiderwick Chronicles (fra 00:45-ish og utover).

Hvis det ikke var for at jeg måtte stå opp, så hadde jeg blitt værende i drømmelandet for å få med meg episke slagsmål mot mystiske vesener, oppdagelse av en ukjent verden og slutten på sagaen. Dumme vekkerklokka.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone