[Ting jeg er redd for]

3

I et forsøk på å holde liv i bloggen prøver jeg poste oftere enn tidligere. Skrivelysten har tatt seg opp den siste måneden, så det er ingen fare for at bloggen skal krepere som følge av skrivetørke, men noen dager skofter det kanskje på ideer eller det passer med noe mer lettvint, som lister. Hvem liker ikke lister? Lister er genialt å ha, uansett om det er handleliste, to-do liste eller liste over ting fra A til Å. Jeg fant en liste over potensielle lister (meta-lister?) hos Art Journalist, og brukte Random til å generere en rekke med tilfeldig tall fra 1 til 100 som jeg bruker til å plukke ut den neste listen jeg skal skrive. Tadaa, 102 potensielle blogginnlegg!

Dagens liste er: «Ting jeg er redd for»:

★ Edderkopper. Hvorfor kan ikke edderkopper se ut som mikroskopiske kattunger med bløt kattepels og åtte mikroskopiske kattebein?
★ Å bli så fysisk ufør at jeg ikke kan ta vare på meg selv eller bo for meg selv. Eller danse.
★ Å bli dement og havne på pleiehjem. Jeg skal tilbringe mine gylne år på et luksuriøst verdenscruise.
★ Menneskeheten. Vi er i stand til så mye fantastisk, men gjør så mye jævlig mot hverandre, mot dyrene og mot Moder Jord.
★ A4-livet med hus i forstadsstrøk, stakittgjerde, 1,88 barn, og Volvo i garasjen.
★ Fødsel. Takk og pris for at jeg aldri skal gjøre det. Jeg ville heller flyttet inn i et hus fullt av edderkopper som ikke ser ut som mikroskopiske kattunger.

Hva er du redd for?

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

3 kommentarer til “[Ting jeg er redd for]

  1. På ungdomsskolen bestemte jeg meg for at det var teit å være redd for edderkopper – det var en så stereotyp ting å være redd for som dame. Jeg gadd ikke å være redd for det samme som alle andre – det var så kjedelig. (Hipster much?) Derfor byttet jeg ut edderkoppskrekken med edderkopp-fascinasjon. Begynte å ta bilder av alle de store husedderkoppene jeg fant i kjelleren. Litt merkelig, men jeg er ikke redd edderkopper lenger.

    1. Hehe, artig historie! Men ja, å eksponere seg for det man er redd for er bra terapi for å bli kvitt irrasjonell frykt. Da jeg bodde hos farfar for et par år siden, fant jeg Argarapp og Hutula i kjelleren. Kunne nesten ikke vente med å flytte ut igjen.

Comments are closed.