Jeg må snart lære at det ikke finnes noe som heter «bare ti minutter» når jeg skal ta en høneblund fredagskveld. Den lille høneblunden har en tendens til å bli til full sikkelkoma som varer i et par timer lenger enn de opprinnelige ti minuttene. Skikkelig digg å våkne klokka to om natten med upusset tenner (Jeg spiste ostepop før jeg sovnet. Ekstra digg) og alle lampene på. Denne gangen fulgte det i tillegg med en drøm av det ikke fullt så hyggelige slaget, selv om begynnelsen var litt koselig da denne delen tok plass på Sund Folkehøgskole, som jeg jo har gode Jafnadhr-minner fra.
Først var jeg i Telenor Arena på øving. De hadde satt opp søte, små telt over hele plassen, og inni noen av teltene var det badekar og dusj. Husker ikke hva som skjedde mellom her og neste «scene»:
Jeg befant meg plutselig på Sund FHS med noen av jentene fra D1. Vi snakket om spøkelser, av en eller annen grunn. Jeg fortalte dem at det spøkte på Sund, og skulle vise dem bildet av damen som visstnok gikk igjen på skolen. Vi gikk derfor ned i kjelleren der alle de gamle klassebildene henger. Der fant vi noen flere fra Bårdar, samt en jente som også er med i denne Eurovision-greia vi holder på med for tiden. Jeg fant noen ark med intervjuer og fotografier på et bord. Av en eller annen grunn handlet de om moi (fantastisk narsissistisk). Selvfølgelig måtte jeg ta meg tid til å skumme gjennom alt. Teite meg.
Plutselig kom jeg på at jeg skulle til NRK for å bli sminket før generalprøven til delfinalen i Eurovision (Bårdar er pauseunderholdning neste tirsdag, jeej!) Til info: Sund FHS ligger i Nord-Trøndelag, sju timer fra NRK-huset på Marienlyst. Jeg skyndet meg dit, bare for å oppdage at jeg var en halv time forsinket til sminkingen. Jeg oppdaget også at jeg hadde glemt å ta med sceneantrekket mitt. Uprofesjonelt. Flaut. Veldig. Læreren min hadde dette «jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet»-minen. Nevnte jeg flaut? Vi tok bussen ut til Telenor Arena mens jeg prøvde å finne ut hvordan jeg skulle klare å komme meg hjem etter kostymet mitt og tilbake før generalprøven. Så våknet jeg og marerittet var over.
Bårdar, Eurovision og narsissisme. Jeg trenger definitivt et sosialt liv utenfor skolen og meg selv.
>Jeg skal se etter deg på scenen på tirsdag, er i salen da:-) Jeg gleder meg!
Og masse masse lykke til!
>Æsj, jeg hater å våkne og kjenne at jeg ikke har pusset tennene. Kjempeekkelt.
Så utrolig gøy at du danset på Eurovision! …og flaut at du glemte sceneantrekket. Det er sånt som virkelig ikke skal skje :/
Første gang jeg er her inne, og jeg gleder meg allerede til å besøke deg igjen. Du skriver flott!
>Det var heldigvis bare en drøm, jeg er for kontrollfrik til at kostymeforglemmelse kunne ha skjedd i virkeligheten ;)
Hyggelig å høre at du liker dagboken min :)