[Teateranmeldelse: «Cyrano» på The Fountain Theatre]

0

«Cyrano»
The Fountain Theatre og Deaf West Theatre, 28. april 2012.
Regissør: Simon Levy
Manus: Stephen Sachs, basert på «Cyrano de Bergerac» av Edmond Rostand

Når vi forelsker oss i noen, blir vi mer bevisst på ting ved oss selv. Det som før var en naturlig del av oss, blir plutselig til skavanker som er til hinder for forelskelsens utvikling til noe mer. I det klassiske stykket «Cyrano de Bergerac», skrevet av Edmond Rostand i 1897, faller den talentfulle poeten Cyrano for den vakre Roxanne, men han skammer seg over at han har en uvanlig stor nese. Dessverre er Roxanne forelsket i en annen soldat, Christian. Cyrano bruker deretter sine poetiske evner til å hjelpe Christian med kjærlighetsbrevene til Roxanne.

I Los Angeles, California, har Deaf West Theatre i samarbeid med The Fountain Theatre gitt nytt liv til dette kjente stykket. Manusforfatteren Stephen Sachs, kjent for TV-filmen «Sweet Nothing in my Ear» med Marlee Matlin, har skrevet et helt nytt stykke der handlingen blitt lagt til nåtiden med alt det innebærer av tekniske finesser og sosiale medier. Cyrano, spilt av Troy Kotsur, er forvandlet til en døv dikter som bruker hendene og kroppen til å frembringe alt fra levende dikt og dyptfølte ballader til lattervekkende fornærmelser. Når han forelsker seg i Roxy (Erinn Anova), en hørende kvinne som ikke kan tegnspråk, føler han at hans døvhet er et problem og hans hender en byrde.

Han opplever en kortvarig lykke når Roxy via tekstmelding spør om de kan treffes, men dessverre viser det seg at hun vil treffe ham for å få hjelp til å kontakte Cyranos hørende bror Chris (Paul Raci), en eldre, alkoholisert musiker som fremdeles venter på det store gjennombruddet. Chris er på ingen måte like begavet med ord og poesi som Cyrano, så Cyrano bruker sine poetiske evner til å kurtisere Roxy gjennom Chris.

Troy Kotsur i Cyranos skikkelse er et imponerende syn, uansett om han uttrykker sin kjærlighet til Roxy eller ypper til nevekamp med en hørende bargjest. På scenen blir Kotsur stemmetolket av skuespilleren Victor Warren, og skal man dømme fra reaksjonen blant de hørende i publikummet, gjør han en perfekt jobb når Cyranos replikker videreformidles. Stykket er allsidig, det inneholder komedie, drama og tragedie, og Troys tegnspråk føyer seg smidig inn i hver kategori og gir enhver som ser på, gåsehud.

Som nevnt er «Cyrano» blitt lagt til nåtiden. Kommunikasjon skjer gjennom tekstmeldinger, Facebook og Twitter. I et par scener er det bare de hørende skuespillerne på scenen. Løsning: Undertekst på skjermene i bakgrunnen. Alt som formidles på tegnspråk, blir stemmetolket av de diskré, men dyktige stemmeskuespillerne James Babbin, Al Bernstein og Victor Warren. På denne måten er hele stykket blitt perfekt tilrettelagt for både døve og hørende i publikummet.

Vår egen Ipek D. Mehlum er del av ensemblet, og selv om hun i dette stykket kun har små statistroller, har hun som vanlig stor utstråling på scenen. Hun lever seg inn i diktet hun fremfører i sluttscenen og skaper en liten verden i dette ene øyeblikket. Resten av ensemblet består av Maleni Chaitoo, Chip Bent, Martica De Cardenas, Bob Hiltermann, Daniel Durant og Eddie Buck. Sistnevnte må berømmes for sin innsats som kafégjest som prøver å bestille kaffe av en hørende barista, en fantastisk morsom scene!

Denne anmeldelsen stod i trykk i Døves Tidsskrift 4/2012.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone