La oss si to ting: 1) Det er ikke spesielt lurt å gå fra tredemøllen uten å slå av den først. 2) Det er ikke spesielt lurt å ha tankene andre steder mens du leter etter en ledig tredemølle. Den ene personens forglemmelse (eller latskap?) og min hang til dagdrømmeri ble til knall og fall og fire pene skrubbsår fordelt på venstre kne, skulder og arm. Og en veldig morsom anekdote. Nå kan dere se denne videoen og le med meg.

Jeg liker kjøkkenet mitt, jeg. Spesielt vinduskarmen, som passer ypperlig til å sette ting og blomster i en pen og ryddig rad.

Idet jeg bøyde meg ned, slo det meg hva slags ideer naboene ville fått om de så meg gjennom kjøkkenvinduet med et papirrør i nesa, sniffende et eller annet fra en skål. Så jeg tok med meg saltvannet mitt inn på badet og sniffet bihulene rene for snørr.

Paradis er å kunne puste.

Et hjem uten blomster er som en himmel uten stjerner. Eller noe i den duren. Ting begynner endelig å falle på plass her, jeg har skaffet meg sofa (med turkis trekk som står til gardinene og vinduskarmen!) og et skrivebord. Nå mangler bare å få huket inn et par flyttefolk til å bære en hundre kilo tung hylle til fjerde etasje, slik at jeg kan putte ting og tang i skuffer og få leiligheten til å ligne noe man ser i et interiørblad.

Utsikt fra kjøkkenvinduet i går ettermiddag da jeg tok meg et øyeblikk til å nyte å bare være til.

Den første natten sov jeg på luftmadrass, klumpet sammen som en hutrende ball med krampe, i en tom og veldig kald leilighet mens oransje og rødt lys fra gaten utenfor skinte inn gjennom de to vinduene i stuen. Leiligheten holdt knappe fem grader gjennom mesteparten av natten fordi jeg ikke skjønte meg helt på varmeovnen, men til slutt løste jeg mysteriet og justerte varmeovnen opp til 35 grader for å sprengfyre litt.

Dagen etter tømte jeg det lille rommet i Bærum for esker, ting og tang, og bar ned en altfor tung og skrøpelig IKEA-kommode fra mormors loft. Da vi kom opp til leiligheten med de første eskene, hadde tropevarme omsider antatt stua og kjøkkenet, og tallet på varmeovnen ble nedjustert til et levelig og mer økonomisk nivå. I et par timer tråkket vi på oss bein av gelé og armer av stål der vi flyttet esker, ting og tang opp til fjerde etasje. Broren min imponerte med det kunststykket det er å bære en 120×200 seng – helt alene.

Sånn så det ut da vi var ferdige; en labyrint av esker som skulle pakkes opp, ting og tang som skulle sorteres og plasseres på sine rette plass. Noe jeg holdt på med resten av ettermiddagen. Jeg klarte å pakke to esker fulle av ting jeg ikke trenger (hva skal et avholdsmenneske med seks vinglass?), og da jeg fant en stige på loftet, fikk jeg også hengt opp de blå gardinene mine.

Utover kvelden var jeg dekket av støv, skitt og svette. Dusjforhenget som jeg var sikker på at lå i en av eskene, var ingensteds å se. Til alt hell var Oslo City åpent i én time til, så jeg kastet på meg jakka og sprang til trikken. Hos Lucky Duck fant jeg det perfekte dusjforheng: gjennomskinnelig hvit med fiolett mønster som ga meg assisoasjoner til barokktapet.

Den andre natten snek litt av vinterkulden utenfor seg inn i leiligheten, men den merket jeg ikke noe til der jeg lå nydusjet i min egen, varme seng.

Når dette innlegget postes, sitter jeg på bussen til New Orleans. Jeg har hatt det veldig fint her i Key West og vil absolutt komme tilbake hit ved senere anledninger, kanskje til og med kjøpe meg et av disse søte, små husene som det er overalt i byen den dagen jeg vinner i Lotto. Mens dere venter på nytt fra New Orleans, eller fra Greyhound-bussen på veien (hurra for wifi!), kan dere ta en titt på disse bildene:

Dum og Dummere var på besøk.

«Once you’ve ruined your reputation, you can live quite freely.» ♥

Middag på en meksikansk kafé en kveld. De hadde firkantet tortillas! Ifølge dem gjør firkanttortilla det mulig å ha på mer fyll med mindre søl. Tortillaene var knøttsmå og selv om jeg ikke la på ekstra fyll, ble det likevel et herlig søl.

Men de får iallfall stjerne i boken for å oppfordre kundene til å tegne noe. Jeg tegnet en «calaveras de azúcar«.

Sjøku! Den var kjempediger og fløt rundt i havnen og smakte på vannslanger og båt.

Se så fin sjøku ♥

Lynn, moren til Lori, tok med meg på solnedgangsbåttur sammen med flere av de andre beboerne i campingområdet.

Som nevnt i innlegget om Dry Tortugas; jeg har begynt å ta bilder av folk som tar bilder. Gudene vet hvor jeg fikk den ideen fra.

En dag etter en danseklasse spaserte jeg inn til sentrum for å handle et par gaver. Her ser dere meg med Estelle, en parakitt som sjarmerer folk til å kjøpe smykker fra eieren hennes. Hun var veldig begeistrert for hatten min, som dere kan se. Ville nesten ikke ned derfra.

Key West er full av hyggelige mennesker og det er mulig å få seg en ny venn på hvert gatehjørne. Mannen i bildet er Brett, han holdt meg med selskap mens jeg satt og ventet på bussen. Ifølge ham gjorde jeg dagen hans, «you made my day!»

Den siste dagen bakte jeg bløtkake til vertsfamilien (Hallo? Når begynte Anne-Line å bake bløtkake?!), og pyntet med masse jordbær og blåbær. Inni kaken hadde jeg oppskåret fersken. Bestemoren er opprinnelig fra Norge, derfor det norske flagget.

På kvelden var Lori og jeg på kino og så The Rocky Horror Picture Show, komplett med utkledde mennesker og høy deltakelsefaktor blant publikum. Merkelig hvor mer spennende en film blir når man deltar i handlingen! Vi kastet popkorn under bryllupsscenen, blåste i fløyter når de på filmen lagde bråk, tok på partyhatt og sang Happy Birthday når de gjorde det i filmen osv… Dette skal jeg gjenta når jeg er i New York!

Denne vinteren har hittil vært den beste vinteren jeg noensinne har opplevd. Vanligvis skyr jeg vinter, kulde, snø og mørke. Men denne vinteren har vært deilig mild og lys. Faktisk så mild og lys at jeg fikk sommerstemning av det varmoransje sollyset som spredde seg over Oslofjorden da jeg var på vei til Kattehuset for et par dager siden. Og i natt var det 12 plussgrader ute. Når man blir skjemt bort med sol og tindrende blå himmel nesten hver eneste dag, glemmer man at dagene fremdeles er korte, at det fremdeles er en stund til mørketiden slipper taket.

God hjelp til sommerstemning om vinteren: Å få vårkatalogen fra H&M i posten.

Dette bildet viser «bare» 9 grader, men temperaturstokken steg faktisk til 12. Global oppvarming, yay.

Mobilen min har ikke blitt tømt på et par uker, så her følger et knippe bilder av hva jeg har bedrevet i det siste:

Jeg har hengt på Kattehuset et par ganger siden forrige bilde-innlegg.

We <3 catnip.

Jeg var i Nord-Trøndelag og besøkte faren min. Han har kaniner, hester, noen sauer, to hunder og en katt.

Elektra.

På vei hjem fra Nord-Trøndelag benyttet jeg tiden til å være effektiv skribent. Har skrevet en anmeldelse av forestillingen Jeg var Fritz Moen. Kommer nok til å legge ut anmeldelsen her etter hvert.

Kattehuset igjen; Her ser vi Dana, som er gretten fordi hun vil at jeg skal kose henne istedenfor å fotografere henne. Hun er definisjonen av «kosesyk».

På lørdag var jeg og E på Jaipur og spiste god, indisk mat.

Utsikten fra verdens mykeste hotellseng <3 Etter E og jeg hadde vært på Jaipur, tuslet vi rundt på jakt etter en 7-11 som solgte Ferrero Rocher-sjokolade. Den på Karl Johans gate hadde ikke disse, så jeg foreslo den på Holbergs plass, og der hadde jeg også en overraskelse til E. På veien gikk vi forbi Bristol hotell, og E tullet med at vi kunne sjekke inn der. Jeg fnyste til svar og vi gikk videre. Etter å ha sikret oss sjokolade på Holbergs plass, gikk vi forbi Rica-hotellet og da gikk jeg til inngangen og sa: «La oss gå inn.» Uttrykket hennes da jeg trakk opp nøkkelkortet fra jakkelomma og hun skjønte at jeg faktisk ikke tullet, var ubetalelig. Suite i toppetasjen, myyyk madrass, romslig bad, upåklagelig utsikt, god frokost… Definitivt verdt det.

Mamma og jeg på t-banen for en stund siden:
Jeg: (vifter med et nøkkelknippe) Vet du hva dette er?
Mamma: Hva da?
Jeg: Nøklene til Teater Manu!
Mamma: Pøh, jeg har nøkler til ARK Bokhandel i veska!
Jeg: -____-

Mamma og jeg i dag:
Mamma: Er du klar for morgendagen?
Jeg: Ja!
Mamma: Klar for tannlegetimen?
Jeg: Å, den…

Mens jeg venter på at soverommet skal bli varmt nok til leggetid, får jeg vise dere noen mobilbilder og fortelle litt om helgen min:

Fredag morgen var en slik morgen som får en til å bryte ut i høylytt sang i beste Oklahoma!-stil. Oh, what a beautiful mornin’/Oh, what a beautiful day./I’ve got a beautiful feelin’/Everything’s goin’ my way.

Fredag kveld hadde jeg eksamensforestilling som markerte slutten på en femukers prosess med manusanalyse; «Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk», som er et veldig nytt samarbeidsprosjekt mellom Teater Manu og KHiO. Vi var fire studenter som jobbet med stykket Sukkerbrød og kaviar (orig. Birdbath) av Leonard Melfi. Veldig lærerikt! Teatersjefen for Manu sa at hun ble trukket inn i handlingen, og at vi alle gjorde en fantastisk bra jobb på scenen. Deretter fikk jeg roser og vitnemål. Yeey!

Lørdag kveld var det festmiddag i anledning Teater Manus tiårsjubileum. God mat, mange taler, fantastisk dessert og kake. Jeg danset med teatersjefen for det franske tegnspråkteater, og traff mange andre interessante mennesker, både vanlige og fra teatermiljøet.

Et abstrakt bilde med tittelen: «Sjokoladeiskrem til søndagsfrokost»
Jeg er veldig dyp.

Det ble en tur til Galleri Ramfjord for litt åndelig, kunstnerisk føde. Jeg dro først og fremst for å se maleriene til Alexei Svetlov, en døv kunstner som stod for de fantastiske maleriene i foajeen hos Teater Manu, men det var mange andre dyktige og spennende kunstnere som stilte ut i galleriet også. Juleutstillingen varer til 23. desember, og jeg anbefaler alle å ta en tur innom!
Bildet over viser en av ulvene i Gråbeinflokken, en kunstinstallasjon av Ellen Bang, utlånt av Universitetet i Bergen.

Mellom galleribesøk og bursdagsfeiring ble det en lang spasertur gjennom St. Hanshaugen, til Ullevål sykehus via noen ukjente omveier, og forbi en kirkegård og den gamle barnehagen min mot målet. Det var smått fare for å sovne over sjokoladekaken etter den lange turen.

For første gang på flere år fant jeg en kylling! Jeg pleide å tråkke gatelangs Oslo og Bærum rundt for å finne disse kyllingene. Jeg fikk ganske bra kyllingteft etterhvert. Nok om mine tidligere fritidsproblem.

Synes det er artig med slike tegninger eller beskjeder som henger rundt omkring. Livsnjut <3

Jeg var veldig dessertfysen en kveld. I fryseren fant jeg jordbær som jeg varmet opp med litt vann. Mens jeg ventet på at jordbærne skulle bli gode og mjuke, øvde jeg meg på å lage jordbærsafthjerter i vaniljesausen. Og bare så det er sagt: varme, bløte jordbær med vaniljesaus er gastrorgastisk.

Selvfølgelig. Kan ikke ha bildeinnlegg uten minst et bilde fra Kattehuset, kan jeg vel?

Fra Grimstad. Det er visst dette sørlendingene kaller underholdning.

Jeg sanket karmapoeng da jeg trådde til for å hjelpe Jaffis-fotografen med å dechiffere håndskrift på bestillingslapper, skrive adresser på konvolutter og klistre på avsenderlapp, slik at de etterlengtet fotobøkene endelig kunne sendes ut.

Se det lille tøff-tøff-toget på høyre side, da! Jeg lager bedre kart enn Google Maps. Dette er forresten veien fra togstasjonen til Sandefjord VGS, der jeg var forrige uke for å intervjue til en artikkel om knutepunktskoler.

Et meget kunstnerisk bilde med den dype tittelen: «Folk som står til høyre i rulletrappen.» (Med tanke på den rulletrappukulturen vi har i Norge, må man nesten ta vare på øyeblikket når man en sjelden gang opplever folk som faktisk står til høyre i rulletrapp!)