[Uke 40, New York-edition del 2]

1

Mandag

  • Slappet av «hjemme» i ARs leilighet i Brooklyn mesteparten av dagen, leste Blue is the warmest color, som viste seg å være tusen ganger bedre enn filmen, som jeg ikke likte i det hele tatt.
  • Kom meg omsider ut og etter å ha svettet hele veien til Manhattan (plutselig dukket det opp en varmebølge gitt), fant jeg frem til Brooks Atkins-teateret for å være sikker på at jeg visste hvor det lå. Når man flyr åtte timer over Atlanteren, er det veldig lurt å ikke komme for sent til en forestilling man har betalt sjelen for å se.
  • Spring Awakening var intet mindre enn FANTASTISK. Forestillingen overgikk alle mine forventninger, og det var aldeles nydelig å se hvordan alle elementene og skuespillerne så naturlig fløt sammen i en helhet.
  • Etter showet var jeg #totalfangirl. Tror ikke føttene mine var borti bakken igjen før neste dag, så høyt oppe svevde jeg etter teater- og fangirlopplevelsen.
  • Her er forresten et bilde av Michael og meg på Times Square med reklameplakaten for Spring Awakening:


Tenkte at det var på sin plass med litt bildebevis ettersom jeg ikke har vært så flink til å knipse bilder her denne gangen. Men hvis dere har lyst til å se bilder jeg knipset forrige gang jeg var i New York, er det bare å gå inn på stikkordet Løs i USA.

Tirsdag

  • Ny avslappende dag med pusling og rydding og lesing.
  • Tilbrakte kvelden på The McKittrick Hotel med showet Sleep No More, som er samme slags forestilling som The Drowned Man, som jeg så i London i fjor. Publikum får masker, finner en eller annen skuespiller og følger dem en runde. Det var hundrevis av mennesker som absolutt skulle følge samme skuespiller samtidig, så jeg følte at jeg ikke fikk med meg så mye av historiene i forestillingen. Men jeg fikk sett mye av interiøret (en hel etasje var utformet som et mentalsykehus!!) og ganske mye dansing, så det ble en interessant kveld uansett.

Onsdag

  • Var på en siste danseklasse med Jana!
  • Brukte dagen på å rydde litt og gjøre klar til hjemreisen.
  • Var på middag hos Michelle, med Michael og Hugh. Hjemmelaget veganmat, vegansk dessert, kattekos og «Cards Against Humanity», veldig koselig kveld!

Torsdag

  • Bam! Full forkjølelse da jeg våknet. Timingen kunne ikke vært bedre… Brukte noen timer på å pakke ferdig kofferten, rydde opp etter meg og snyte ut halve hjernen før jeg bega meg i vei mot Penn Station.
  • Stoppet på Chipotle for å nyte en siste burrito før jeg tok toget videre til Newark, og heldigvis var smakssansen fremdeles i behold.
  • Kom meg til Newark og flyet helt uten å gå meg vill. Ble bare bitte litt lost inne i kjøpesenteret Manhattan Mall, som hadde inngang fra undergrunnen og selv om det hang digre «EXIT»-skilt overalt, var det ingen av dem som faktisk førte til en ordentlig utgang. Men omsider fikk jeg vendt snuten hjemover.

Fredag

  • Døgnvill hele dagen. Prøvde å lese ferdig en bibliotekbok på biblioteket, men duppet av mellom hver setning, til stor underholdning for de andre besøkende.
  • Kort øve-møte med Ivar til musikkvideoen:

  • Tilbrakte resten av dagen til sengs med Jenny Lawsons nye bok, pizza, snytepapir og tegnesaker.Ingenting er som å komme tilbake til verdens beste seng.

Lørdag

  • Var innom Kvik på Alnabru for å få tegnet kjøkken og få et pristilbud slik at vi endelig kan ta en avgjørelse om hvilken kjøkkenleverandør som skal få stå for kjøkkeninteriøret i mormors leilighet.
  • Tok en tur til Bekkestua for å ordne et par bilder til musikkvideoprosjektet før jeg dro hjem og gikk inn i koma på sofaen resten av dagen, bare avbrutt av litt pastamiddag og Netflix.

Søndag

  • Sov til jeg våknet av meg selv i 12-tiden, utrolig deilig og høyst nødvendig. Føler meg nesten menneskelig igjen.
  • Middag hos moren min. Vi satt og så på pristilbudene fra HTH og Kvik. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg fikk pristilbudet fra Kvik, men det var ingenting sammenlignet med sjokket da jeg oppdaget at det jeg trodde var prisen fra HTH, egentlig bare var begynnelsen av prislisten. Det viste seg at sluttbeløpet var sekssifret.  Jeez… Tilbake til skratsj. Skal prøve å dra innom IKEA og Norema for å se om det er mulig å få langt rimeligere kjøkken.

[#TylerOakleyFangirl #SpringAwakeningFangirl]

3

Jeg visste ikke hvor fremtreden min indre fangirl kunne være før jeg traff the one and only… TYLER OAKLEY! Her følger en gif-illustrert historie av hvordan det gikk:

Michael og jeg var på vei ut av teateret etter en helt utrolig fantastisk teateropplevelse (mer om det lengre ned i innlegget) da jeg plutselig fikk øye på en blond mann rett foran meg. Det gikk et par sekunder før jeg reagerte slik:

Jeg klarte å brøyte meg frem til ham og nappet ham i jakkeermen, fortsatt i fangirl-modus. Han reagerte slik:

Mens Michael, som ikke er fangirl (eller fanboy, for den saks skyld) reagerte slik:

Jeg fikk klem! Tyler Oakley klemte meg! Og resten av kvelden var jeg sånn:

Ok, nok #tyleroakleyfangirl, over til Spring Awakening: Karoline, jeg lover at det skal komme en anmeldelse her i løpet av høsten, men først må jeg bare lande litt og summe meg. Teateropplevelsen var så fantastisk at jeg måtte takke hver skuespiller personlig etter forestillingen, og jeg synes at alle jeg kjenner burde slippe alt de har i hendene for å hoppe på første fly til New York og få med seg denne forestillingen.

Jeg sa «Thank you» til de fleste av de hørende skuespillerne, og slo av en prat med de døve/tegnspråklige skuespillerne. Det var en stor glede å få prate med selveste Marlee Matlin, som er et ikon i tegnspråkverden, og med Camryn Manheim, fra Ghost Whisperer, og med den utrolig hyggelige og talentfulle Daniel Durant, som husket meg fra da Teater Manu spilte i LA i fjor vår. Alle jeg pratet med, ble imponerte da jeg fortalte at jeg faktisk fløy hit helt fra «Norway» bare for å se Spring Awakening, og alle spurte om jeg kjente Ipek fra Teater Manu og alle fortalte at de har veldig lyst til å komme til Norge for å jobbe med Teater Manu en eller annen gang.

Greit, nå er jeg ferdig med å være fangirl. På tide å gå til sengs og drømme søtt om opplevelsen.

[Uke 39, New York-edition del 1]

0

Mandag

  • Var ute på Sørenga sjøbad for første gang noensinne med Silje, som ønsket seg en fotoshoot. Vi fikk tatt over 300 bilder på en knappe time.
  • På veien tilbake fra Sørenga dukket det plutselig opp et kjent fjes i vinduet til Operaens systue; Henrik! Fikk også vinket til meg May-Lis, og hadde en hyggelig prat gjennom vinduet med begge to. Tegnspråk, ftw.
  • Brukte resten av dagen på en skjønn blanding av effektivitet, daffing og surfing. Etter å ha brukt så mye tid på mormors leilighet i sommer føler jeg meg så tiltaksløs nå som jeg ikke har noe konkret, fysisk arbeid å gjennomføre, med umiddelbare, synlige resultater. Får prøve å henge litt mindre på internett, aktivisere meg selv mer og satse på at følelsen snart går over.

Tirsdag

  • Startet dagen med et møte hos HTH i Alnabru, der jeg fikk snakke med en hyggelig og veldig lettforståelig interiørselger, som tegnet kjøkken for meg på 1-2-3. Så vent som jeg er til hvordan mormors kjøkken har sett ut i en evighet, føltes det rart å se en helt annerledes kjøkkenløsning. Det føltes nesten som om noe skurret, men prosjektleder bekreftet at alt er i sin skjønneste orden, både med målene og plassering av skap og hvitevarer. Her er i alle fall et bilde av kjøkkenet i fugleperspektiv:

  • Fikk unna litt forberedelser til NYC-tur, tegnspråkkurs og korrektur i løpet av dagen/kvelden. Kunne egentlig gjort mye mer, men satset at tidspresset på onsdag vil gjøre meg supereffektiv!

Onsdag

  • Fikk med meg ukens foreløpig eneste danseklasse, jazz med Tine.
  • Fikk endelig ut fingeren når det gjaldt å filme kladd til tegnspråkmusikkvideoen, slik at regissøren kan se litt hvordan det blir. Filmet også en annen oversettelse for Jens Martin som vil bruke bevegelser fra norsk tegnspråk til sangen «Waltz me to the grave.
  • Lærte noe veldig nyttig på ettermiddagen: Ikke ta buss til Carl Berner i rushtiden. Jeg ble nesten 15 minutter forsinket til tegnspråkkurset. Dårlig gjort at læreren kommer sent.
  • Brukte kvelden på å måle litt i leiligheten, dille rundt hjemme, rydde og pakke kofferten.

Torsdag

  • Sov bare to timer før det var opp og hopp for å komme seg til flyplassen. Veldig lurt å droppe en god natts søvn før man skal sitte på fly i timevis. Not. Det fører bare til ukledelig sikling og kink i nakken.
  • Dagens trim: kappgang gjennom Kastrup flyplass fordi jeg trodde jeg hadde dårlig tid, men så ble vi bare sittende og vente i en liten evighet.
  • Lang flytur og veldig dårlig med undertekst på underholdningen ombord, dvs. ingen undertekst. Heldigvis hadde jeg med meg to bøker og tegnesaker.
  • Kom meg greit gjennom passkontrollen og fant kofferten på den andre siden av flyturen. Deretter brukte jeg tid på å lete meg frem til flytoget, komme meg til Penn Station, finne billettautomat for ukeskort, ta undergrunnen til Fulton St. der jeg lånte mobilen av en snill fremmed slik at jeg kunne sende en melding til AR om at jeg var på vei til Brooklyn. Kom meg på ny bane og gikk av i Myrtle Ave., bare for å oppdage at det faktisk finnes to forskjellige Myrtle Ave-holdeplasser og jeg befant meg på feil holdeplass. Lang spasertur, ny bane, enda lengre spasertur, og endelig kom jeg frem, varm og svett. Hyggelig gjensyn med min tidligere romkamerat fra sist gang! Og jeg fikk hilst på Kimchee, katten hennes, som var skeptisk til meg mesteparten av tiden jeg befant meg i leiligheten.

Fredag

  • Våknet av meg selv i 6-tiden. Det beste med å reise til USA er at jeg blir A-menneske. Men bare i en uke da…
  • Dro til Union Square og stakk innom bl.a. Whole Foods (elsk-elsk-elsk-elsk!), Strand Books (som har bøker nok til at alle hyllene er nesten 29 kilometer til sammen) og Barnes & Nobles. Kjøpte blant annet 642 tiny things to draw, en portabel, oppladbar leselampe, en bokstøtte og vann med kirsebærsmak. Kirsebærsmak, ftw.
  • Man kan ikke være danser i New York uten å være med på danseklasser, så jeg dro til Peridance og meldte meg på contemporary med Jana Hicks. Koselig gjensyn! Hun kjente igjen meg fra Proda i Oslo og tidligere NYC-opphold, og etter timen sa hun «You are dancing GREAT!» Må prøve å få med meg klassen hennes neste onsdag.
  • Da jeg hadde skiftet til vanlige klær, spaserte jeg til Michaels, den amerikanske versjonen av hobbybutikken Panduro, bare hundretusen ganger større, og kjøpte en metallboks med Farber-Castell blyanter og tusjer. Fordi man alltid tegner bedre hvis man har nye tegnesaker, sjø.

  • Tok meg en matpause på Chipotle. Vegetarisk burrito, elsk-elsk-elsk. Visste dere at det er billigere å spise en Chipotle-burrito hver dag i 94 år enn det er å oppdra en unge i 18 år. Burrito, ftw.
  • Kvelden ble tilbrakt på 7-11 ved Flatiron-bygget på ASL-meetup. Veldig fint å få brukt amerikansk tegnspråk igjen, selv om jeg måtte spørre om forskjellige tegn flere ganger. Vi diskuterte bl.a. likheter og forskjeller mellom USA og Norge når det gjelder tolketjeneste for døve, helsetjenester, politikk osv… Shepard og jeg håper begge at Bernie Sanders blir den neste presidenten for USA.
  • På hjemveien skjedde dette: [This is so random]

Lørdag

  • Tilbrakte formiddagen i Chinatown. Fant en vegetarisk dim sum-restaurant der jeg bestilte buddhistnudelsuppe, munkedumpling og vårrull uten å egentlig vite hva jeg kom til å få. Vårrullene var deilige, munkedumplingene helt ok og suppen var litt god og fylt med masse sopp og pak choi. De hadde forresten også… dampet enhjørning??

  • Var med på to danseklasser, contemporary med Eliasberg (gjensynsglede!) og hip hop med Jack Gills, som også gikk på Bårdar. Begge ble glade for å se meg, kanskje spesielt Jack, det er jo ikke akkurat hverdagskost at en tidligere skolekamerat plutselig dukker opp i en storby på den andre siden av Atlanteren.
  • Stakk innom Strand bokhandel igjen og denne gangen kjøpte jeg Furiously happy av Jenny Lawson (signert førsteutgave, wohoo!) og Mary Poppins av P.L. Travers, henholdsvis fordi jeg følger Lawsons blogg og fordi jeg fikk lyst til å lese boka etter at jeg så filmen Saving Mr. Banks.

  • Stakk innom den store matbutikken rett ved der AR og jeg bodde forrige gang jeg var i NY. Det er alltid utrolig spennende å oppsøke matbutikker i USA, for de har så mye interessant som vi ikke har i Norge. Jeg er ikke vanlig turist, jeg er matturist.

Søndag

  • Den store daffedagen. Dagen startet rolig med dilling i leiligheten i noen timer før jeg dro til Central Park for litt piknik med boken jeg holder på med for tiden (We need to talk about Kevin, Lionel Shiver). På veien stakk jeg innom Whole Foods og forsynte meg av salatbaren. Hvis det er én ting jeg gjerne skulle tatt med meg hjem, er det den superfantastiske salatbaren.
  • Fant meg en fin-fin plass i parken og nøt dagens fangst før jeg, god og mett, fokuserte på boken min, bare avbrutt av litt kakespising (det var ikke bare salatbaren jeg forsynte meg av. De har kake også. Limoncello, tiramisu og bløtkake, oh my!)

  • Etterpå fikk jeg lyst til å sjekke ut noe veldig interessant; nemlig den nedlagte undergrunnsstasjonen City Hall! Jeg fikk surret meg om bord på riktig bane (linje 6 mot Brooklyn Bridge) og da alle andre gikk av der, ble jeg sittende. Dessverre var stasjonen mørklagt, så jeg fikk ikke sett så mye av dette:


Bilde: Ukjent opphavsperson, det eldste treffet jeg fikk på bildesøket var på en som tydeligvis forsyner seg av andres bilder og poster dem som sine egne.

  • Gikk innom Barnes & Noble på Union Square IGJEN, bare for å sitte på kafeen med en kopp te og lese videre. Tegnet litt gjorde jeg også. Etterpå tuslet jeg rundt og tittet på bøkene som er på salg. Mye fristende, men jeg klarte å styre unna impulskjøp. For denne gangen, i hvert fall.
  • Tittet på blodmånen. Sol- og måneformørkelse, samt meteorstorm, på under et år, ikke verst!

[Vaktkatt]

0

AR og Jess, som jeg bor hos her i New York, har en pusekatt ved navn Kimchee. Kimchee er veeeeeldig skeptisk til fremmede mennesker, og foretrekker å holde seg på avstand mens hun stirrer på den store, skumle nordkvinnen:

Men en gang iblant går det helt greit å hodebumpe nordkvinnen.

[This is so random]

1

Det bor 8 491 079 mennesker i New York City. Daglig er det i gjennomsnitt omtrent 148 767 turister på besøk i samme by. Og så skjer følgende:

Jeg sitter blid og fornøyd på L-banen fra Union Square på vei hjem etter en særdeles fin dag. Et øyeblikk vurderer jeg å gå av på Myrtle/Wyckoff Ave. eller Halsey Ave. fordi de muligens ligger nærmere der jeg bor, men mobilen har flatt batteri, ergo ingen mulighet for å sjekke Google Maps om jeg skulle gå meg vill (for n’te gang), så jeg bestemmer meg for å gå av på Wilson St., som ligger i en rett linje fra oppholdsstedet mitt.

Idet vognen nærmer seg holdeplassen før, gir føreren bånn gass og banen suser forbi denne holdeplassen. Dette er ikke uvanlig, å hoppe over en stasjon eller tre på grunn av forsinkelser som oppstod tidligere i ruta. Banen suser også forbi min holdeplass. Jeg blir litt irritert («Typisk New York, dette hadde aldri skjedd i Oslo.»), men bare litt, for tross alt har dagen vært super.

Heldigvis stopper banen på stasjonen etter, så jeg går av og kommer meg over til den andre siden. Ventetiden går fort, bare fire minutter før jeg atter er på vei til Wilson Ave. igjen, og denne gangen stanser banen og jeg kan vende snuten hjemover.

På fortauet rett utenfor stasjonen går jeg forbi en mann og en dame som er på vei til banen. Jeg reagerer før jeg får tenkt meg om, bråvender og prikker mannen på armen.

«Michael?»

Hans og mitt ansiktsuttrykk, oppsummert i en gif:

Det var godt over åtte og en halv million mennesker i New York City på det tidspunktet, og jeg klarte faktisk å fullstendig tilfeldigvis å løpe inn i en newyorker-kamerat som jeg ikke har sett siden juni 2012. Sitat Michael: «This is so random!»

[På løpende bånd]

2

Det verste med å la det gå lang tid mellom hva som helst (bloggoppdatering, backup av mobilbilder, trening, gjøre endringer i selvangivelsen…), er at det alltid blir så mye arbeid når man først somler seg til å sette i gang. Nå har jeg tatt backup av mobilbildene og ryddet i disse på den eksterne harddisken, og nå er det på tide å gjøre litt livreddende behandling på bloggen. Selvangivelsen leverte jeg heldigvis på papir i god tid før den forlenget fristen, og treningen har jeg omsider fått litt dreisen på etter all reisingen, sykdom og språkvask i det siste.

Før jeg dro til USA, var jeg veldig effektiv og flink til å rydde. Det ble en stor pose med stæsj som jeg bar til Sofienberg miljøstasjon. Siden forrige ryddeøkt har de fått seg en ny container på området, for ting som fremdeles er i brukbar stand og som folk kan forsyne seg av. Gjenbruk ftw! De hadde også bøker. Mange bøker. Tenk seg til, stabelen med bøker tilhøyre på bildet plukket jeg med meg fra gratis-biblioteket!

Forberedelser backstage i Ford-teateret.

Joe fikk ofte besøk av oss i Sjalusi-teamet. Veldig gode falafel, store og saftige!

En av tingene jeg hadde satt meg fore å gjennomføre mens jeg var i USA, var å bestille en haug nye t-skjorter fra Threadless. Billigere og raskere frakt, sjø. Dessuten var det på høy tid med noen nye plagg, nesten alle mine gamle t-skjorter begynner å bli hullete her og der. Jeg må innrømme det å pakke ut disse fantastiske t-skjortene gjorde meg litt rørt. De var jo så FINE, damnit!

Panoramafoto fra Griffith-observatoriet. Det var nesten umulig å se noen stjerner på grunn av alt lyset fra byen. Lurer på om LA noensinne har deltatt på Earth Hour?

Jeg fant en veldig hyggelig kafé en dag etter at jeg hadde danset litt hos Edge. De hadde noen anti-Starbucks-ting, som denne t-skjorta. Jeg er delvis enig, Starbucks er veldig oppskrytt (men den «iced caramel macchiato» deres er ganske forfriskende på varme dager), og jeg synes det er mer hyggelig med kafeer som har et personlig preg, god serivce og høy kvalitet.

Litt kult å tenke på at flere hundre kjørte forbi dette skiltet hver dag!

Turist på Hollywood Boulevard.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så jeg American Horror Story mens jeg lå til sengs med en lei forkjølelse. Jeg klarte å sluke de to første sesongene i løpet av en uke. Den siste dagen vår i LA, skulle Agata, Evelina og jeg til Santa Monica på dagstur før vi dro til flyplassen. Jeg fikk med meg dem på en kjapp pilegrimstur til huset fra sesong 1. Vi så ingen spøkelser.

Den første delen av hjemturen gikk veldig greit, jeg hadde litt overvekt i bagasjen, men klarte å trylle ting rundt slik at begge koffertene mine kom under grensen; jeg satt bak en filmstjerne; maten var grei (noen hadde krysset av for «vegan» for meg, så jeg måtte trygle flyvertinnen om å få sitronkake istedenfor tørket frukt). Den andre delen av hjemturen var veldig actionfylt. Flyet fra USA lander på en terminal og flyet videre til Norge på en annen terminal. Normalt bruker folk rundt 60 minutter på å komme seg mellom disse terminalene. Vi hadde under 30 minutter da vi endelig kunne gå ut av flyet. Jeg løp som om jeg hadde styggen sjøl  etter meg. Heldigvis rakk de fleste av oss flyet, mens fem stykker ble nødt til å vinke farvel og vente på neste fly.

Fremme på Gardermoen var det utrolig nok bare jeg som kunne plukke med meg all bagasjen og reise hjem. Deilig å ha oddsene på min side.

Det ble en hel fridag hjemme i gode, gamle, våte og veldig kalde Oslo før det var videre til Spania. Vi bodde på et hotell i Villajoyosa, med stranda rett utenfor døra. Yessss. Det ble et lite sjokk å skulle spille på norsk tegnspråk igjen, men vi kom oss gjennom det. Og jeg overlevde å besøke Spania uten å sulte i hjel, utvalget av vegetarmat i Villajoyosa var så dårlig at jeg vurderte å be om å få reise hjem en dag tidligere. Makan. Heldigvis fant jeg en indisk restaurant rett ved hotellet som hadde helt ok daal makhni, så da tilbrakte jeg lørdagskvelden med indisk og Eurovision. (Heia, Conchita! Føkk Putin!)

Mandagen etter Spania var jeg på opptaksprøve hos KHiO til ettårig praktisk pedagogisk utdanning for dans. Oooooog… JEG KOM INN! Veldig deilig å vite hva jeg skal gjøre til høst, og skikkelig digg å få lov til å være student hos en så flott skole som KHiO.

Forestillingene i Oslo gikk stort sett smerte- og sykdomsfritt, om enn litt redusert etter all reisingen og jobbingen de siste månedene.

Andre morsomme ting jeg har gjort:
– Vært statist i Lilyhammer. Episoden dukker opp en eller annen gang i sesong 3 til høst/vinter.
– Vært statist i Okkupert, den nye TV2-serien som er basert på en idé av Jo Nesbø. Jeg tror episoden kommer til vinter eller vår.
– Lest språkvask på en veldig, veldig hemmelig bok som blir utgitt over hele verden i oktober. Jeg måtte underskrive en avtale om hemmeligholdelse og greier.
– Vært i Sverige og harryhandlet. Jeg kjøpte meg noen flasker alkoholfritt på Systembolaget, fint å finne noen «voksne» alternativer til brus.
– Begynt å intensivere løpingen min. Jeg vil bli en bedre løper (jeg er ganske god på sprint, men suger på langdistanseløping), og jeg må jo rettferdiggjøre mitt innkjøp av joggesko til over 1000 kroner, så jeg har lastet ned Runkeeper og kommet meg ut av huset annenhver dag for å jogge litt. Jeg øsnker meg forresten denne klokken til bursdag: Timex Run Trainer 2.0
– Re-dyrket selleri. Disse greiene vokser lik fort som bambus!

Morsomme ting jeg skal gjøre fremover:
– Reise til London! Danse på Pineapple og møte Maeve!
– Se Alvin Ailey-kompaniet i Operaen.
– Øve inn et nummer til en forestilling på Scene 2 i Operaen.
– Øve inn en forestilling og show til en festival i sommer.
– Løpe mer.

[Land of the brave vegans]

2

Hva er verre enn å være forkjølet, mangle smakssans og energi? Å være forkjølet, mangle smakssans og energi i en by der det bugner av vegetarmat og danseklasser. Jeg hadde liksom tenkt å spise på meg de kiloene jeg spydde av meg i Trondheim, samt danse til føttene faller av, men så BAM! forkjølet. I det minste har jeg Netflix, og amerikanske Netflix har American Horror Story og et solid knippe lesbefilmer. Litt trøst skal man ha her man ligger i en kingsize-seng i englenes by med rennende nese og klamme føtter. Heldigvis er jeg på bedringens vei etter at jeg stakk innom Whole Foods i går og hamstret ting som ville vært reseptbelagt i Norge. God bless America.

Flyturen fra Gardermoen til LAX via Heathrow (hei, hei, Pret A Manger, jeg har savnet deg!) gikk knirkefritt, spesielt takket være underholdningen de hadde på flyet; The Butler og den andre Hobbit-filmen. Køen etter at vi gikk av flyet, varte bare et par århundrer, men vi alle slapp inn i landet etter at de tok fra meg en banan. Frukt er farlige greier.

Vi bor i et digert og fantastisk leilighetskompleks der man trenger kart og kompass for å finne frem. Senga mi og dyna er faktisk så digre at jeg nesten trenger kart og kompass her også. Første gang jeg skulle på tur alene, ble jeg først kjørt til Trader Joe’s. Jeg hadde gardert meg med GPS på mobilen og veianvisning fra TJ til «hjemme». Men etter at jeg var ferdig med å plyndre butikken, oppdaget jeg at det var en helt annen TJ jeg ble kjørt til. Litt Lars Monsen-øyeblikk der da jeg prøvde å lokalisere hvor jeg egentlig befant meg og hvordan jeg skulle komme meg hjem. Det ble til at jeg drasset med meg all maten via en diger omvei fra Universal Studios ned til Hollywood Boulevard for å ta buss oppover til Burham Boulevard. Tok meg bare litt over en time, den delen av hjemreisen. Så gikk jeg meg vill inne på komplekset. Heldigvis fant jeg to søte jenter som viste meg veien gjennom labyrinten!

Søndag gikk vi turistberserk. Vi startet dagen med frokost på Mel’s Diner, en herlig 50-talls restaurant. Så gikk vi tur langs Hollywood Boulevard. Jeg fant Backstreet Boys!

Det er ikke bare jeg som mangler retningssans, vi brukte en del tid på å finne frem til utsikten til Hollywood-skiltet. Selfies, seff. De fine brillene måtte jeg låne av den ene tolken vår, slik at jeg ikke skulle se så sint ut på bildet på grunn av sola, haha.

Til slutt reiste vi ut til Santa Monica og shoppet litt. Jeg fant en vegansk restaurant som hadde den beste jordbærmilkshaken jeg noensinne har smakt. Menyen gjorde øynene mine store og våte. Jeg kunne flyttet hit bare for maten. Og jentene. Jentene her er veldig pene, har jeg oppdaget etter å ha lekt meg litt med Tinder. Fin-fin app, dere!

Bildet over viser bare en brøkdel av det jeg drasset med meg fra Trader Joe’s. Jeg hjerte Trader Joe’s.

Jeg hjerte Whole Foods også. Dette er bare ett av mange kjøleskap proppet fullt med vegetariske produkter. Hvorfor har vi ikke Whole Foods i Norge, nærmere bestemt i mitt nabolag? Hmf.

Nå skal jeg se et par episoder av American Horror Story mens jeg snyter bort en middels stor regnskog (neida, dette tørkepapiret er laget av resirkulert papir) og forkjølelsespillen utretter mirakler.

[Matvrakets guide til New York]

1

Den siste uken er blitt tilbrakt i horisontalen, enten snytende og snufsende på grunn av forkjølelse eller snorkende på grunn av tidenes jetlag (Notat til selv: Ikke gå ut på byen to netter på rad før du skal ut på transatlantisk flytur, du våkner aldri). Jeg har også vært litt opptatt med en korrektur; Cappelen Damm savnet meg så veldig at jeg fikk et oppdrag allerede to dager før jeg plasserte føttene på norsk jord, så det er ikke blitt mye tid eller ork til å oppdatere her. Så jeg poster dette innlegget som har ligget under Kladd i noen uker nå.

Jeg er veldig glad i mat, og i New York kan du spise ute hver dag resten av livet uten noensinne å slippe opp for alternativer, det være seg soul food, kosher, vegansk, thai, meksikansk-italiensk fusion og så videre… Denne lille guiden er basert på min personlige smak (jeg spiser alt så lenge det smaker godt, er vegetarisk og ikke inneholder BBQ-saus eller rosenkål.) og jeg laget denne for å huske disse stedene til neste gang jeg skal til New York. (Ok, det er ikke så mange spisesteder i denne listen, men de har SÅ INNMARI GOD mat.)

Foodswings
Hva: Vegansk mat.
Hvorfor: De har fantastiske drumsticks og gode hot dogs.
Jeg fikk tips fra @ostepop om dette stedet, og har allerede rukket å stikke innom fire ganger for å teste ut nye ting fra menyen.

Doughnut Plant
Hva: Kvalitetssmultringer.
Hvorfor: Byens beste smultringer.
Doughnut Plant bruker kun naturlige ingredienser av høy kvalitet til smultringene sine, noe man kan merke av den fantastiske smaken. Så dropp Dunkin’ Donuts og ta turen innom Doughnut Plant!

Pie Face
Hva: Søte, små pai fylt med alskens godsaker.
Hvorfor: Søte, små pai med smilefjes. Velsmakende også!
Foreløpig har jeg bare testet ut vegetarcurry- og kirsebærpaien deres, men begge paiene var så gode at jeg ikke tviler på at resten av utvalget har samme kvalitet!

La Flaca
Hva: Meksikansk.
Hvorfor: Velsmakende, bra utvalg, det meste kan gjøres vegetarisk.
Jeg var egentlig på vei til Doughnut Plant da jeg snublet over dette spisestedet. Magen min knurret «MAT!», så jeg tok en titt på menyen og bestemte meg for å gi stedet en sjanse. Maten var veldig god og porsjonen passe stor, dvs. ikke for smått slik at jeg ble sulten igjen etter en time, men heller ikke av amerikansk proposjoner.

Chipotle
Hva: Meksikansk hurtigmat.
Hvorfor:
Billig og velsmakende. Velg hvilken rett du vil ha, plukk ut de ingrediensene du vil ha, betal og nyt! Du er mett i mange timer etterpå.

[Au revoir, New York]

2

OBS: Dette innlegget inneholder fryktelig mange bilder, og kan føre til akutt reiselyst.

Det var med tungt hjerte og enda tyngre bagasje (minst ti kilo overvekt i kofferten og jeg tør ikke tenke på hva sekken min veide, med de ti mer eller mindre mursteinsaktige bøkene oppi) da jeg stod på Flushing Avenue og ventet på banen til flyplassen. Om det ikke var nok, ble jeg i tillegg overlistet av løkhakkende ninjaer på banen. Frekke små snik. Det er en stund siden jeg oppdaterte bloggen, det ble så mye å gjøre den siste uken. Så nå følger de siste bildene fra det store eplet:

Torsdag forrige uke dro jeg omsider til Frihetsstatuen. Jeg hadde kjøpt billett på forhånd, noe som viste seg å være en veldig god idé, for da slapp jeg å stampe i en eviglang kø midt i solsteken.

Veldig morsomt å se Lady Liberty på nær hold! Jeg skulle gjerne ha gått opp i kronen også, men det var ikke mulig denne gangen på grunn av innvendig oppussing.

Selvfølgelig, kan jo ikke ha et bildeinnlegg om New York uten skylinen, liksom?

Jeg stakk innom Ellis Island en tur også. Mye interessant å se der.

I tillegg til utstilling om hvordan prosessen med å komme seg gjennom Ellis Island til Det Lovede Landet, hadde de også utstilling med gjenstander folk hadde med seg i bagasjen da de immigrerte til USA og en fotoutstilling som viste hvordan Ellis Island hadde forfalt etter at øya ble stengt på 50-tallet. Hovedbygningen, der alle innvandrerne måtte gjennom grense- og helsekontroll, er restaurert til slik den så ut på 20-tallet. Hospitalet er foreløpig stengt for besøk for først må penger til restaurasjon samles inn.

Jeg fant tilfeldigvis familie på Ellis Island! Eller, jeg tror kanskje de kan være familie. Vi har tross alt samme etternavn, men jeg har ennå ikke funnet ut om farfar vet noe om dem.

Lørdag var jeg på takfest hos en av CS-jentene jeg traff før Dyke March. Hun hadde to katter! Den grå katten heter Oslo.

Og dette er Bergen. Ja, de er oppkalt etter norske byer! ♥

Gruppebilde. Sånn så det ut på den andre siden.

Det ble servert kake. MYE kake. Og skikkelig gode peanøttsmørkjeks.

Søndag kveld var jeg på Ballet Arts for å se på en dansevisning. Det var så inspirerende at jeg bestemte meg for å kjøpe et videokamera slik at jeg kan begynne å koreografere mer. Har egentlig aldri vært så glad i å koreografere, men jeg merker at jeg er blitt så motivert og inspirert av å være i New York. Jeg føler jeg lærte mer i de to siste månedene enn jeg gjorde i løpet av tre år mens jeg studerte dans.

Onsdag ble den store sightseeingdagen for både Em og meg. Først dro vi til Rockefeller Center. Bildet over er fra innsiden av heisen til toppen.

Helt normalt å gjøre dette på toppen av Rockefeller Center, sjø.

Her klarte jeg å slenge inn en danseklasse. Jeg hadde én masterklasse igjen på kortet og følte jeg måtte benytte meg av sjansen. Jeg overvurderte kanskje formen min litt, kvelden før var jeg jo ute på byen og kom meg ikke hjem før halv seks om morgen fordi det plutselig var lørdagsrute på undergrunnen på grunn av fjerde juli. Danseklassen var veldig interessant, men jeg var så trøtt at jeg nesten sovnet under oppvarmingen.

På kvelden rakk vi å stikke innom 9/11 Memorial, til tross for at vi tok noen gale valg med tanke på undergrunnen. Lørdagsruter, gitt… Heldigvis var det ikke så mye folk, så vi slapp inn selv om vi egentlig var forsinket.

Fra undergrunnen på Wall Street, om jeg ikke husker feil. Også et bilde av hva jeg føler angående det å skulle reise tilbake til Norge etter en fantastisk tid i New York. Le sigh.

Em og jeg rakk å ta oss en svingom onsdag kveld, og jeg endte opp med bare et par timers søvn da jeg kom meg opp torsdag morgen for å begynne å pakke kofferten. To sene netter på rad er tydeligvis ikke bra for meg: Da jeg kom meg på flyet, forsvant jeg til drømmelandet og merket ikke engang at vi tok av. Jeg var våken bare når det ble servert mat/snacks, så det ble den mest  behagelige flyturen jeg noensinne har vært med på.

Hvordan er det så å komme tilbake til Norge? La oss se: Det er iskaldt, det regner, jeg er forkjølet og laptopen min er ødelagt. Tja.

[Begynnelsen av et farvel]

0

I skrivende stund er det 9 dager og fem timer igjen til jeg setter meg på flyet tilbake til den norske hverdagen. Da jeg kom hit, var det fire måneder og ni dager, og på et eller annet merkelig vis har de fire første månedene liksom bare forsvunnet i løse luften, og dagene som gjenstår, må planlegges godt.

Jeg har laget en fænsi oversikt over danseklassene jeg skal ta de neste dagene. Fire–fem klasser daglig for å rekke å bruke opp de gjenværende klippene jeg har hos Steps. I tillegg skal jeg også rekke å være sosial, se danseforestilling og smyge inn en et stevnemøte eller to med den heite jenta.

I tillegg føler jeg også en trang til å bruke opp skattepengene mine på ting jeg vil ha med meg tilbake til Norge. Først og fremst bøker. Men det er nok ingen god idé, ettersom jeg liksom trenger penger der hjemme også. Til mat og sånn. (Hvis noen har en deltidsjobb til en søt og hyggelig danser, gi meg en pip! Jeg kan gjøre det meste.)