[Skeiv blogg-seminar]

0

Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget for minst to uker siden, aller helst umiddelbart etter 5. og 6. november. Men jeg har druknet litt i ymse jobboppdrag og vært opptatt med manusanalyse og teater. Men bedre sent enn aldri og hele den visa der.

5. og 6. november var jeg på besøk i Helseutvalgets lokaler for å delta på et seminar om skeive bloggere. Tittelen på seminaret var «Bygg en blogger», noe som egentlig er litt misvisende ettersom det ikke handlet så veldig mye om hvordan man bygger en suksessfull blogger som man kan leve av. Det var dog ikke derfor jeg deltok, jeg har ingen ambisjoner om å tjene penger på denne bloggen (men jeg tar gjerne imot «gaver»). Jeg deltok fordi dette er et seminar som aldri er blitt arrangert før, programmet virket veldig interessant, og jeg ønsket å treffe andre bloggere som jeg ikke kjenner fra den berømte Bloggerbyen.

Som nevnt, det var mye interessant på programmet. Blant annet ble det holdt foredrag av Andreas Drakenberg (daskadasenibordet, Sveriges mest leste skeive blogger) og Rafiq Charania, gründer bak blogg.no. Det jeg syntes var mest interessant, var hvordan skeive bloggere kan bruke stemmen sin til å spre nyttig informasjon om Helseutvalgets tilbud og «reklamere» for Youchat, som er et flott chattetilbud for lhbt-personer som kanskje ikke har andre å snakke med eller som lurer på ting som de kan få svar på hos Youchat.

Det ble også noen korte foredrag om sårbarhet og skjevfordeling blant lhbt-personer. Forbruk av alkohol eller andre rusmidler er større blant lhbt-personer enn hos heterofile, og selvmordstall blant lhbt-personer er større. Å være homofil, bifil eller transperson er fortsatt belastende for mange mennesker i dagens samfunn, men ved å gjøre skeive bloggere bevisste på dette, kan vi bidra til å redusere lhbt-personers sårbarhet ved å skrive åpent om det å være skeiv, og vise at det er mulig å leve et godt og trygt liv selv om du er homofil eller transkjønnet.

Jeg er selv åpen lesbisk og har aldri opplevd noen problem med min legning, så jeg håper at ved å skrive positivt om det å leve som åpent lesbisk, kan en usikker skap-lesbe som tilfeldigvis kommer over denne bloggen, finne den tryggheten hun trenger for å være seg selv fullt og helt uten å frykte andres fordommer.

Et annet interessant punkt på programmet som jeg likte ekstra godt, var foredraget om hvordan NRK bruker sosiale medier, med bokbloggen som eksempel. Er det rart jeg ble begeistrert? Bøker! Og jeg har jo fulgt NRKs bokblogg en stund fra før, så det var ekstra artig å høre Ana Leticia Sigvartsen fortelle om bokbloggen og den oppmerksomheten de fikk ved å benytte seg av sosiale medier som Twitter, Flickr osv. Denne kombinasjonen av skeiv og bøker ga meg en idé om å skrive litt mer om skeiv litteratur her på bloggen, f.eks. i forbindelse med smakebit på søndag eller litteraturkjærleik/skeiv & skakk.

Det siste punktet på programmet på søndag var hvordan Helseutvalget kan bli bedre til å bruke sosiale medier. Jeg sjekket litt rundt på de vanligste sosiale mediene og oppdaget at de ikke var på Twitter, Fjesbok-siden var en profil som man må legge til som venn osv… Mye som kan gjøres her, kanskje en jobb for Thomas Moen? Helseutvalget kan også rekruttere frivillige bloggere til å skrive litt om enkelte tjenester de tilbyr, f.eks. et innlegg om Youchat, om ulike arrangementer/seminarer, brosjyrer som Helseutvalget deler ut. Det er mange muligheter.

Alt i alt syntes jeg det var et veldig spennende og lærerikt seminar, men foredragsholderne kunne med fordel fått litt mer taletid. Det var veldig høy hastighet for å få sagt mest mulig på kortest mulig tid, og da er det fort gjort å falle av lasset, spesielt for meg som hadde med tegnspråktolker som både skal oppfatte og oversette det som ble sagt.

Jeg fikk lenker til bloggene til noen av de andre deltakerne:
LezGirls
Lesbisk OnScreen
Amir Holmeslet
Mitt liv som homofil
Press2replayit

[Jafnadhr – en konklusjon]

0


Jeg kom hjem fra årets Jafnadhr i går, og vi kan ikke annet enn å konkludere med at det var like bra i år som i fjor og året før det og året før det igjen og det første året jeg ble Jaffis-deltaker. Som vanlig vanket det både gamle og nye venner, mye kos og klem og kyss, underholdning ved den fabelaktige draggruppen Trash Girls med showet The importance of being trashy, for å nevne noe. Jeg ble smått fan av fri kjærlighet og å dele godene. Årets mest brukte ord var ish (som i vi sees om ti minutter-ish og det var ganske kult-ish), bitch og mhmm (som ga den ene tolken min latterkrampe). Årets tabbe stod en «Jesus er veien»-fyr for: Han fant ut at han skulle misjonere litt på området vårt. Dessverre valgte han å oppsøke selvforsvarsworkshopen, som ledes av en sint liten asiat. Sikkerhetssjefen måtte tilkalles for å redde ham.


Det var en Jesus-leir i nabolaget, og de kom med denne traileren. Heldigvis opplevde vi ikke noe pes fra dem. Kanskje det var fordi Hyperion holdt leir mellom oss og dem, og hadde en katapult klar til bruk?


Det var mange svalereir rundtomkring, og svaleforeldrene nølte ikke med å stupbombe deg om du stod for nær reiret.


Vi dro til sommerfuglparken, og så sommerfugler…


… skilpadder…


… slanger, øgler, bittesmå fugler og frosker. Og heldigvis ingen edderkopp!


Vi lekte med tau og lærte noen nyttige tautriks.


Det var allsang i matsalen en dag, en Berit Bislett-klassiker: Ja til livet, selv om du er lesbisk.


Vi satt på stranden en kveld og snakket mens sola forsvant bak horisonten.


Folk ofret nattesøvnen for å spille Munchkin. Hvorfor sove når du kan være sosial, det er jo Jafnadhr!


Ingen Jafnadhr uten Trash Girls-show. Årets show var det beste jeg har sett hittil!


Regunbuen kom innom på en lynvisitt. <3


Jeg løp etter «mannfolka» den dagen det var drag king-workshop. Jenter i drag er som bursdagsgaver: flott innpakning, enda bedre innhold.

Nå kan alle dere som ikke ble med, bare sitte og gremmes over all moroa dere gikk glipp av.

[Vestfold har flest lesber. Eller…?]

3

En ting har jeg alltid stusset over: Hvorfor virker det som om nesten alle lesbiske jenter jeg møter, kommer fra Vestfold? Er det noe med fylket? Noe i vannet der? Min tidligere skolevenninne, @JulieHusby, kunne også bekrefte at hun kjenner uvanlig mange sapfiske jenter fra akkurat Vestfold. Derfor bestemte jeg meg for å finne svaret på dette store spørsmålet:

Har Vestfold flere lesber enn de andre norske fylkene?

Som hjelpemiddel brukte jeg søkefunksjonen på nettsiden Gaysir, som en god del av homomiljøet er å finne når de ikke fjaser rundt på London eller snuser rundt på Fincken. Jeg huket av for «Er: Kvinne» og «Liker: Kvinner» og søkte på et fylke om gangen. Tallene jeg fikk opp, ble nøye notert og ført inn i Excel.

Da jeg var ferdig, lagde jeg denne fancy diagram-tingen:


Som dere kan se, tok jeg ikke med Oslo, for jeg fikk over tusen treff på kvinner som liker kvinner da jeg søkte i Oslo, og jeg følte det ble litt urettferdig overfor de andre fylkene, de kan jo ikke for at de er like trendy storby som Oslo jo er kjent for å være. Det er liksom her det eneste rene lesbiske vannhullet i Norge er lokalisert, selvfølgelig trekker alle lesbene hit.

Denne undersøkelsen viste meg at Vestfold ikke har flest lesber av alle de norske fylkene. Vestfold er såvidt i nærheten av Topp 5 lesbefylker. Nå er Gaysir riktignok ikke et helt pålitelig verktøy, de har tross alt bare 13 616 kvinnelige medlemmer – mange av disse er enten bifile, streite faghags eller menn som leker luremus – og det er ikke alle lesbene i Norge som har profil på Gaysir (de foretrekker å gå tur i fjellene og lese dikt for hverandre, i stedet for å henge på internett. Merkelig nok.)

En annen faktor som spiller inn, er inn- og utflyttere. Folk blir sjelden boende på samme sted gjennom hele livet. Studier, kjærlighet, skilsmisser og psykotiske stalkere er noen av grunnene til at folk pakker flytteeskene og flytter til andre deler av landet. Og gudene skal vite at disse lesbene er flinke til å pakke flytteeskene: Hva tar lesber med seg på tredje date? Flyttelass.

Gaysirs søkefunksjon gir oss ikke muligheten til å se hvor mange lesber som har flyttet fra A til B. Men flere av disse Vestfoldske sapfistene jeg kjenner, bor i Oslo – enten fordi de studerer eller jobber her. Som tidligere nevnt, fikk jeg over tusen treff på sapfiske Osloboere. Dette fikk meg til å trekke den konklusjonen at Vestfoldsjentene bedriver masseutvandring til Oslo.

Ergo: Vestfold har flest lesber av alle fylkene, men halvparten har meldt flytting til Oslo.

[En inkompetent forfatter]

6

I vår korrekturleste jeg en ganske tjukk roman på over 500 sider. Mye av handlingen tok plass i filmbyen Hollywood, så naturlig nok var det mange som harvet over hverandre for moro skyld eller for å bli oppgradert fra statistrollen eller fordi de rett og slett digget hverandre. Romanen hadde en lesbisk regissør og en bifil skuespillerinne. Etter å ha lidd meg gjennom flere omstendige beskrivelser av typen «han lot sin kjærlighetsnøkkel gjennombore hennes nøkkelhull bla bla bla stønn aaah fra solnedgang til soloppgang bla bla» som gikk over flere avsnitt, så jeg virkelig frem til da Dita Tommey og Falene Fant skulle humpe litt på hverandre (primært fordi frøken Fant var en statist som ville ha en litt større rolle i Ditas film). Hva fikk jeg? Dette:

«Den kvelden, etter at Dita Tommey og Falene Fant hadde dyrket sengens gleder i to timer, laget Dita middag og begynte å snakke om Falenes karriere.»

Wtf? Én setning? De «dyrket sengens gleder» i hele TO timer og dette er alt forfatteren hadde å skrive om saken? Han kunne i det minste gjort litt research, sett et par liksom-lesbisk pornofilm (eller Bound, som har en episk lesbesexscene) og beskrevet denne scenen med litt flere detaljer. Men høyst sannsynlig er forfatteren en av disse dustene som tror at lesber ikke har sex; vi bare puser og nusser på hverandre mens vi har høytlesning av sapfiske dikt. Der har du «sengens gleder».

[Jeg er en lesbe, hør mitt brøl!]

0

Jeg har vært ute i lesbemiljøet for første gangen på en liten evighet. En lang vinterdvale og en del suspekt, meget motvillig liksom-heteroflørting – jeg fortjener seriøst en Oscar for Beste Heteroetterlikning – og gamle menn som prøver å sjekke opp meg på trikken. Er det rart jeg følte et desperat behov for å ta en tur ut på SO, byens eneste lesbebule, for å gjenopprette min sapfiske balanse?

Mo og jeg danset fletta av alle på det knøttlite dansegulvet (vi har begge en fortid fra KGB, selvfølgelig danser vi fletta av alle), jeg flørtet med en søt blondine (øyekontakt, øyekontakt, lenge, leeenge), Mirri sørget for at jeg fikk min porsjon med vennskapelig intimdans og jeg kunne stolt svare «JA!» da Petter fra Bårdar plutselig dukket opp med et forfjamset uttrykk og spurte om jeg «er lesbisk?!» Kvelden ble rundet av med en spaseretur hjemover og samtaleemnet var «Alle de tåpelige, håpløse idiotene av menn (bortsett fra de søte homsene)».

Nå gjenstår bare å tilbringe litt kvalitetstid med «mannen» i mitt liv (katten min, Zorro, selvfølgelig), så er verden atter i balanse.

Nå skal jeg legge meg, men først: Et dikt, skrevet av Sapfo til en ungmøy i en hage. Nyt:

O soft and dainty maiden, from afar
I watch you, as amidst the flowers you move,
And pluck them, singing.

More golden than all gold your tresses are:
Never was harp-note like your voice, my love,
Your voice sweet-ringing.

[Queer på toalett]

8

Jeg heter Anne-Line og jeg bryr meg ikke om hva slags skilt det er på toalettdøra. En av de fine tingene med å være skeiv/queer/uheteronormativ, er at du slipper å stå i kø med sprengfull blære. Hvis det er kø på dametoalettet og blære mi truer med å begå seppuku for å bli kvitt presset fra Niagarafossen, så går jeg selvfølgelig inn på rommet på den andre siden av gangen. Hvorfor ikke?

Et toalett er et toalett. Det eneste vi gjør på et toalett er å tisse, bæsje, vaske hender og eventuelt friske opp sminken om du bruker den slags. Hvorfor skal jeg være nødt til å gå til døra med «Dame»-skiltet bare fordi jeg har to sett av X-kromosomet og pupper?

Jeg vekker kanskje ikke så mye oppmerksomhet når jeg befinner meg inne i herrenes rom, jeg har et ganske androgynt utseende når jeg har på meg vanlige klær. Det ville kanskje blitt mer blest om en person med kurver, lange prinsesselokker, kjole og høye hæler kom inn på herredassen. Poenget er at hvis du holder på å tisse på deg og det er kø fra damedoen til evigheten, så er det bedre å gi pokker i kjønn enn å pådra seg sprengt blære.

På den andre siden er det egentlig bra at vi fremdeles praktiserer dette med kjønnsdelt toalett, for på et unisex-toalett ville det vært en eviglang kø av tisstrengte damer til båsene mens urinalene gaper ledig mot oss og får oss til å forbanne evolusjonen for å ikke være rask nok med å gi oss evnen til å tisse stående.

[En Jafnadhr-deltakers bekjennelser]

2

Igår ettermiddag kom jeg hjem fra en flott uke på Malungen Gjestegård. Jeg tilbrakte denne flotte uken med godt over hundre flotte mennesker og noen millioner ikke fullt så flotte knott. Nå skal jeg prøve å oppsummere uken litt, fritt etter hukommelsen:

Mandag møttes alle på Oslo Bussterminal for å bli skysset ut til dette idylliske stedet utenfor Hamar. Det var veldig deilig å slippe å reise i mer enn sju timer for å komme seg til Jafnadhr i år, ihvertfall for oss som ikke bor utenfor Ring 2. På årets Jafnadhr kunne vi velge å sove inne eller i telt. De fleste valgte å bo i telt siden det hører festivallivet til, men jeg er såpass byberte at det ble seng, fire vegger, gulv og tak på meg.

Noen av rommene hadde navn som Dukkerommet og Laboratoriet. De som har sett like mange skrekkfilmer som meg, kan nok tenke seg hva slags bilder som poppet opp i hodet mitt da jeg fikk høre disse navnene. Men det viste seg at det var helt vanlige, bondske soverom. Jaja. Jeg delte rom med Iren og Martine S.

Åpningsshowet var artig og vi fikk musikalsk underholdning av Xploding Plastix helt til det var tid for filmvisning. I skrivende stund husker jeg ikke helt hvilken film det var som ble vist den første kvelden, men forhåpentligvis kommer jeg på det etterhvert. Må jo føre opp det på kulturlista.

Den andre dagen, den første hele Jaffis-dagen, startet med workshop. Jeg var med på danseworkshopen, for en overraskelse, og lederen for denne var Martine HA (det var MANGE Martine’r på årets Jaffis!), som var veldigveldigveldig flink til å undervise. Danseworkshopen var en veldig bra opplevelse og vi gikk gjennom moderne, lyrisk jazz og musikaljazz. Den siste dagen viste vi frem en lyrisk koreografi i matsalen og på avslutningen viste vi frem «Mein Herr»-nummeret fra musikalet Cabaret. Jeg fikk gleden av å ha rollen som Sally Bowles (Liza Minneli i filmen)!

Det var veldig gøy å få hovedrollen i et musikalnummer, spesielt et musikal som jeg liker så godt som Cabaret! Ikke bare danset jeg, men synge litt gjorde jeg også. På tegnspråk, vel og merke. Farewell, mein lieber Herr. It was a fine affair, but now it’s over. And though I used to care, I need the open air. You’re better off without me, mein Herr.

I tillegg var det to foredrag på tirsdag: Utveksling med Kenya og Transpersoner og kultur. Sistnevnte hadde Sara Mats Azmeh Rasmussen som foredragsholder og det var et veldig spennende foredrag som engasjerte mange av deltakerne. Det var litt fokus på at samfunnet er så opphengt i kategorier (enten er du kvinne eller du er mann) og en av de andre sa at hin følte at hin trenger å ha noen kategorier å plassere seg selv i. Til denne sa jeg: «Det er fint å ha kategorier, men det trenger ikke være så bastant. Du kan tenke på det som et akvarellmaleri; istedet for at det skal være RØDT, BLÅTT og GULT, så kan alle fargene flyte utover og blande seg med hverandre. Så når folk spør om du er mann eller kvinne, kan du svare: Jeg er godt og blandet!»

Sara Mats var forøvrig «a very handsome guy». Bare sjekk ut bildet i denne artikkelen. Veldig interessant person på flere måter!

Nå sporet jeg av litt! Tirsdag, ja. Konsert med Rockettothesky på kvelden og nattfilmen var Slumdog Millionaire. Sistnevnte var ikke så fantastisk som alle skulle ha det til da den gikk på kino. Men det var ok å omsider se den.

Onsdag var det workshop og deretter ble det et par matkonkurranser på Thea og meg, i god ånde fra året før. Først ut var Hvor mange marshmallows får vi plass til i kjeften? Thea er fra Bergen og da ble det naturlig nok hun som vant denne konkurransen, storkjeftet bergenser som hun er. Neste konkurranse var en slags reprise av fjorårets HubbaBubba-konkurranse, men denne gangen med HubbaBubba i tapeform. Denne ble uavgjort da begge klarte to pakker (ca 360 cm) hver. Det var ikke helt lett å holde fokuset når folk kom med kommentarer som «Du ser ut som om du har fått slag!» Mye sikkel. Veldig sjarm.

Den siste konkurransen ble å blåse den største tyggummiboblen. Ikke med klumpene fra den forrige konkurransen, men med nye og mindre klumper. Jeg vant. Hurra!

På kvelden sang Isabella Leroy og Maose for oss. Veldig flinke sangere, begge jentene. Det ble tidlig kveld på meg siden nattfilmen ikke hadde undertekst, men det fristet ikke veldig å se en film om eiendomsbransjen uansett.

Torsdag var jeg med på to foredrag; Dragkinging i Sverige og Homofili i bibelen. Sistnevnte ble litt artig da foredragsholderen, som studerer teologi, fikk et teknisk problem og sa «FAEN!» Uttrykket hans var fantastisk! Vi fikk også besøk av Arnfinn Nordbø som har skrevet boken Betre død enn homofil?.

Mens jeg satt (og duppet av) til høytlesning fra bibelen, hadde en god del av de andre jentene det gøy med å drage på drag-workshopen. Gurimalla. Jenter i drag er heite. De fleste «guttene» la an på meg hele kvelden og jeg var bare en dråpe viljestyrke fra å bli «man eater».

Før nattfilmen, ble vi underholdt av Trash Girls. Fantastisk underholdning! Nattfilmen var Beautiful Boxer, den første ordentlige skeive filmen på årets Jafnadhr. Dessverre satt jeg og slumret gjennom 1/3 av filmen før jeg ga opp og la meg. Har heldigvis sett den før, og det er en fin film.

Gjett om tiden fløy, plutselig var det fredag og bare to dager igjen av Jafnadhr! Først var jeg med på et foredrag om HIV-myter og fordommer, men jeg måtte gi opp og gå ut av rommet da hodet mitt begynte å nikke faretruende ofte. Tok meg en liten høneblund i kafeen istedet. Dagens andre foredrag, Idrett mot homohets, var faktisk så interessant at jeg klarte holde meg våken gjennom den første halvparten, men så måtte jeg gå ut fordi NRK ville intervjue meg.

Tid for tegn, sendes på NRK1, intervjuet Stine og meg om hvorfor vi deltar på Jafnadhr, hva som er bra med Jafnadhr og hvordan det er å være hørselshemmet på Jafnadhr. Blant annet. Veldig morsomt. Hvis dere slår på kopekassen torsdag 6. august, vil dere få se meg danse, spille rugby, bade og si min hjertens mening om Nina Karin Monsen.

Fredagens konsert var med Tranny Smith og Sassy Kraimspri. Sistnevnte ga flere av deltakerne nakkesleng, så bra musikk spilte de. Jeg fulgte ikke så veldig med på konsertene, for «Ole» (navnet er endret av hensyn til vedkommende) fant ut at han skulle få meg til å greie å gjøre denne Dirty Dancing-greia. Blant annet. Veldig gøy, for jeg klarte å få til det, enda det var første gangen jeg forsøkte i det hele tatt! «Ole» er veldig praktisk å ha når man skal prøve ting, han gjør ikke annet enn å rope «Kom igjen, bare gjør det! Bare løp! Ikke nøl, stup ut i det!»

Helt til slutt ble The Long Kiss Goodnight vist i «kinosalen». Jeg fatter ikke at jeg ikke har sett den tidligere, den er jo fabelaktig! Geena Davis som en veldig hardslående kvinne som ikke lar folk pelle henne på nesa. Ja til flere sterke kvinneroller i filmer!

Lørdag, siste Jaffis-dag, og alt som skjedde var forberedelser til kveldens store show. Noen av oss viste frem en lyrisk koreografi i matsalen under middagen. Veldig gøy, for der fikk jeg sjansen til å vise en annen artig ting jeg lærte å gjøre (svinge opp på Emanuels skulder slik at jeg lå på magen på skulderen hans og balanserte!). Deretter var det enda mer forberedelse til showet, hår skulle settes opp, sminke skulle puttes på og pupper skulle trylles frem.

Jeg lagde pupper på to av guttene, og jeg er veldig stolt av de puppene. Spesielt Ørjans pupper så veldig, veldig realistiske ut! Alle var nødt til å kjenne på puppene hans hele kvelden.

Omsider var det showtid. Konferansier var «Synnøve Svabø» og vi fikk besøk av bl.a. «Mia Gundersen», «Jan Fredrik Karlsen», «Susan Boyle» og «Edith Piaf». Artig show! Siste nummer var… TADAA! Mein Herr med undertegnede som showets diva. Det ble veldig vellykket, skal jeg dømme ut fra tilbakemeldingen fra folk.

Det var veldig deilig å stå på en scene igjen og jeg gleder meg veldig til neste gang det skjer, om ikke så lenge!

Et av favorittnumrene mine var diktopplesning av Katinka. Hun leste opp et egenkomponert dikt som har tittelen Ode til knotten og her er diktet i sin helhet:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg alot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

Fantastisk passende.

Den siste nattfilmen ble Hard Candy. Ikke veldig skeiv, men Ellen Page er jo litt «eye candy» for tøffe jenter som liker tøffe jenter.

Før avreise var det takk og applause til de frivillige, workshoplederne og festivalutvalget, samt klem og kos til alle før vi ble skysset til Hamar-Gardermoen-Oslo. Jeg for min del klarte å avslutte festivalen med et brak da jeg overvurderte mine akrobatiske evner. Heldigvis slapp jeg unna kjevebrudd og knuste tenner da haka mi kom i kontakt med et bord. Blåmerke er ille nok.

Som nevnt, en veldig flott uke med mange flotte mennesker. Hver eneste dag var fylt med så mye inntrykk at jeg alltid gikk utslitt, men fornøyd til sengs hver natt. Mange av deltakerne døgnet en del (Thea satte ny personlig rekord da hun var våken nesten tre dager i strekk!), men jeg klarte ikke holde øynene åpne da mørket falt på. Hele uken var jeg nødt til å være A-menneske. At jeg tåler det dårlig merket jeg veldig godt, spesielt under foredragene.

En av de få tingene som ikke var spesielt flott med Malungen, bortsett fra de irriterende knottene og myggene, var maten. Ifjor fikk vi servert masse mat og vi kunne velge mellom forskjellige retter, avhengig av om vi tålte alt eller ikke tålte laktose eller gluten eller var vegetarianere. Og hver dag var det dessert. I år var maten av den skikkelig kjipe sorten (bortsett fra på fredag da vi fikk taco). Vi fikk ikke engang en liten pinneis til dessert, selv ikke da vi hadde fisk på onsdag.

I tillegg var det ikke nok plasser i matsalen, så vi måtte deles opp i to grupper til alle måltidene. Noe som førte til at vi på gruppe 2 alltid kom inn til restemat og «bunnslam» hver dag. Prikken over i’en var de tre sneglene i salaten på torsdagen. Ew. Jeg bestilte pizza da jeg kom hjem på søndag og det var fantastisk å føle meg mett igjen.

Filmkveldene var koselige, men hvor ble det av de skeive filmene? Jafnadhr er jo en skeiv festival og de aller fleste her blåser en lang marsj i filmer som ender med at han og hun finner hverandre og lever lykkelig til sine dagers ende. Hetero har vi sett før, gi oss skeivt! Neste år tar jeg med meg RHPS, banna bein.

Ok, dette ble litt av en oppsummering, og alt i alt kan vi si at Jafnadhr er noe som absolutt er verdt å få med seg. Bli med neste år, du vil aldri angre!

[Dagens høydepunkt]

4

Idag gikk homoparaden av stabelen, og for anledningen var jeg kledd opp i full 50-tallspakke (Kjære FrP, beklager at jeg ikke innfridde fordommen deres om halvnakne homoer i paraden. Kanskje neste år?) med rød kjole, håret i «victory rolls», strømper med søm og så videre*. Jeg hadde til og med på meg nytt undertøy; en «frilly» truse. Og bra var det, for da paraden kom til Slottsparken, viste det seg at et par kristenfundamentalister insisterte på å ødelegge moroa med et stort skilt som fortalte oss at «homo sex er synd». Alle buet mot dem, naturligvis.

Så fikk jeg en idé. Jeg gikk utenfor paraden, la ned tingene mine, snudde ryggen mot de to typene og tok en lettversjon av «mooning». Alle klappet for meg.

Bra måte å vise frem nytt undertøy på.

*) Bilder kommer sikkert snart, jeg ble fotografert av omtrent en million mennesker i løpet av paraden. Ikke da jeg viste frem trusa mi, dog.

[Homoer, syngedamer og Bettie Page]

5

Youtube er en fantastisk ting. De siste to timene har fløyet mens jeg har siklet på videoer av Malena Ernman (Sveriges bidrag, La Voix, til MGP) i drag. Jeg vil gifte meg med henne. Hun kan synge, hun har humor, hun er sporty, hun er så sexy at eg døyr (!) litt og hun er drag king. Ahmahgad. Jeg har ståpels.

Apropos synging: På lørdag var jeg på Smuget med Djaola. Anledningen var primært kåringen av Mr. Gay Norway, men denne europeiske sangkonkurransen fikk også en ganske stor inngripen på kvelden. Selvfølgelig, med stedet fylt opp av menn med kronisk knekk i håndleddene.

Siden jeg omtrent har sluttet å gå ut på byen etter at Naken la ned, bestemte jeg meg for å dolle meg skikkelig opp for kvelden. Temaet for kvelden var 60-tallet, men jeg tok meg noen små friheter med Bettie Page-antrekket mitt. Klassiske pinup-jenter hører egentlig hjemme på 40- og 50-tallet. Jeg kjørte full pakke med sminke, frisyre, kjole og strømper med søm bak.

Etter å ha sett «How to do it»-videoen nummer en million på Youtube, begynte jeg å angre på at jeg valgte å kjøre full pakke. «Victory rolls» er noe inni hampskauen vanskelig å få til når håret ditt såvidt når deg til skuldrene. Men jeg klarte å trylle frem en slags frisyre til slutt, og krysset fingrene for at alle frisørene som eventuelt kom til å være på Smuget, ikke var høyere enn meg på mine ti centimeter høye hæler.

Djaola tok bilde av meg:


Hvis du lurer på hva som trengs til en «victory roll»-frisyre:
-Noen hårrull.
-Et par kilo hårnåler.
-Noen liter hårspray.
-En solid dose tålmodighet.
-En million «How to do it»-videoer på Youtube.
-Et femsifret antall banneord.

Heldigvis veide antallet komplimenter opp for slitet.

Mr. Gay Norway-konkurransen var morsom! Fjorårets vinner, Kai Thomas, viste oss at de fleste Bårdar-elevene har talent da han danset og sang. Han var forresten så søt at hjernen min trodde han var et slags godteri, og siden blodsukkeret mitt var så lavt, fikk jeg lyst til å spise ham. Jeg stod imot, heldigvis. Leppestiften hadde bare blitt klint utover og blod er så vanskelig å vaske vekk.

Sangkonkurransen (eller kanskje vi burde si showkonkurransen?) var også veldig interessant. Jeg likte Sverige (Malena Ernman, självklart!), Russland, Estland og Norge (tidligere skolekamerater heier man selvfølgelig på). Mens poeng ble delt ut, minnet Smuget mer om Filadelfia eller Misjonssalen, så mye hallelujah-stemning som det var der.

Kvart over midnatt var det kåring av Mr. Gay Norway 2009, og vinneren var 49-åringen Walter fra Sverige («Når vi ikke vinner Eurovision, så tar vi Mr. Gay Norway-tittelen i stedet»). Walter beviste at en ikke trenger være et stykke ferskt, glitrende lammekjøtt for å vinne en tittel som Mr. Gay Norway. Homoer kan faktisk være barske.

Mens resten av Oslo feiret, spaserte jeg hjem og tok en dusj før jeg la meg. Litt ute av trening når det gjelder å gå ut på byen, jeg har jo brukt det siste året på å pleie mitt forhold til sofaen.