[13/30]

0

13/30
5 ting du ønsker deg
1. Ny mobil
2. Mindre drama
3. Drøssvis av dansejobber
4. Egen leilighet
5. Verdensfred

[12/30]

1

12/30
Mobilen din
Mobilen min er en dyslektisk Sony Ericsson Xperia som jeg har hatt i to-tre (?) år. Den feilstaver alt jeg skriver, spesielt når jeg ikke har altfor god tid, noe som fører til en akutt lengsel etter de gode, gamle mobilene med fysisk tastatur og T9-ordbok. Programvaren har stått og stampet på sted hvil siden Android slapp eclair-versjonen 2.1 fordi det er umulig å tvinge frem en oppdatering, noe som gjør at jeg kan se langt etter å få installert eboklån-appen fra Deichmanske bibliotek. Vraket har det med å henge seg opp, men nekter konsekvent å avgå ved døden, til tross for utallige fall i tregulv/grus/asfalt, slik at jeg med god samvittighet kan bytte den ut med noe bedre. Hmf.

[Fra kjedelig til blomstrete – DIY]

0

En av tingene jeg gledet meg aller mest til med å flytte til min «egen» leilighet, var å få muligheten til å slå meg løs med alle slags kreative DIY-prosjekter som jeg ikke hadde tid eller plass til før. På grunn av flytterydding, hyllekaos, kjip sykdom og en evighet med fulltidsjobb ble alle de storslagne hobbyplanene lagt på is. Helt til nå. Endelig begynner leiligheten å se interiørblad-fancy ut, og endelig har jeg tid og energi til å klaske i vei med pensel og deacoupagelim! Det første prosjektet var å forvandle et kjedelig hvitt Lack-bord fra IKEA.

Du tager et stk. kjedelig hvitt bord, fargerikt gavepapir, en stor pensel og lakklim/deacoupagelim.

Skru av beina på bordet og plasser platen på et passende sted. Dette bordet har digre skruer på undersiden, så jeg plasserte det på en mindre stol for å unngå riper i kjøkkenbordet.

Mål opp papir. Det bør være stort nok til å dekke overflaten, sidene og gå inn noen centimeter på undersiden.

Du kan velge om du vil klaske deacoupagelim over hele bordplaten med en gang (slik jeg gjorde), eller være tålmodig og lime litt etter hvert som du fester papiret til bordet. Vær uansett forsiktig, limet gjør papiret såpass fuktig at det lett kan ryke.

Lim sidene og begynn å brett sammen papiret som om du pakker inn en julegave. Klipp vekk overflødig papir slik at det blir pene kanter på undersiden.

Bruk lim til å feste «klaffene» på sidene. Når du skal brette kantene på undersiden, presser du papiret forsiktig gjennom skruene. Ikke vær bekymret om det ikke ser fullt så pent ut, bordbeina kommer uansett til å skjule det.

Når du har limt fast alt av det første papiret, kan du klippe opp et mindre stykke og lime det fast til undersiden slik at det dekker det kjipe beige treverket. Tadaa!

Nå lakkerer du hele undersiden og sidene, lar det tørke, lakkerer en gang til og lar det tørke.

Jeg bestemte meg for å male bordbeina også. Skal man slå seg løs med pensel, får man gjøre det skikkelig! Jeg malte med turkis akrylfarge. Vær litt sjenerøs med mengden hvis du vil ha en heldekkende farge. Jeg var ikke så fryktelig sjenerøs, så det er sjarmerende flekker og striper der den opprinnelige hvitfargen så vidt synes gjennom.

Tadaa! Fire lekre bein som står i stil til resten av stuen min. (Jada, stuen min er veldig preget av denne fargen. Bare vent til jeg hoster opp interiørbilder.)

Som jeg nevnte tidligere, har papiret lett for å ryke eller få skraper i overflaten. Disse småskadene fikses lett ved å klippe ut små lapper av gavepapiret med samme mønster som det skadde området, så plasserer du lappene så nøyaktig du kan over skaden og limer over. Resultat: Usynlig og nydelig.

Overflaten får samme behandling som undersiden: lakkere hele overflaten, tørke, lakkere igjen og tørke.

Til slutt skrur du beina fast og beundrer håndverket.

Det kan ta en stund før lakken blir skikkelig tørr og hard, så la bare bordet stå til pynt et par uker før du plasserer glass med flytende innhold på det.

[Stjerner på soverommet]

2

For de som klikket seg hit i håp om å få servert noen pirrende bilder av Tone Damli eller andre kjendiser: Skaff deg et liv, taper.

Jeg har nylig skaffet nytt objektiv til kameraet mitt! Deilige 35 mm f/1.8. Og foreløpig har jeg tatt et bilde av vinduskarmen på kjøkkenet mitt, og ellers eksperimentert litt med «Made in China»-stjernemaskinen som jeg kjøpte for tretti kroner på ebay for en liten evighet siden. Og kaninlampene som jeg strengt talt ikke var nødt til å kjøpe, men som jeg bare ikke fikk meg til å forlate da jeg så dem i butikken:

[Handlebag vs. pinglepose]

1

Som medlem i Miljøpartiet De Grønne og miljøbevisst jordboer med konstant dårlig samvittighet overfor Moder Jord på vegne av den utakknemlige rasen kalt homo sapiens, prøver jeg å gjøre mitt beste for å redusere unødvendig forurensning. Noe av det enkleste vi alle kan gjøre, er å droppe å si ja til nye plastposer hver bidige gang vi handler mat.

For det første hoper de seg bare opp (De kan brukes som søppelposer, men hvor mye søppel har du egentlig etter at du har sortert mat og plast i grønn og blå pose?), for det andre koster de 80 øre og for det tredje ryker de bare du legger et par kartonger med soyamelk oppi. En løsning som er mye bedre, mer solid og mer artig og personlig, er en handlebag! Handlebager finnes i alle størrelser og materialer, og tåler flere kilo tofu, grønnsaker og linser enn de pinglete plastposene fra Kiwi/Rimi/Rema 1000/Coop/sjappa på hjørnet. Pluss, du kan kjøpe handlebager som speiler din personlighet eller meninger. Du slipper å betale 80 øre for å gå rundt som en levende reklameplakat for matbutikken!

DSC_0834
For tiden har jeg tre fin-fine handlebag: To fiolette med ugler som bare kostet 12,- stykket hos Søstrene Grene, og en veldig søt en med kanin fra Orval Creations. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har stoppet opp for å beundre bagene mine, og hver gang jeg går hjem fra butikken, føler jeg meg stolt fordi jeg er en miljøbevisst person.

Har du handlebag? Hvis svaret ditt er nei: Hva venter du på? Løp og kjøp!

[Flytteforberedelser]

0

Jeg har pakket flytteesker som en heltinne hele dagen. Hele biblioteket mitt ligger nå i trange, mørke esker, og snart blir bøkene plassert i en loftsbod på ubestemt tid*. Jeg tror dette har påvirket meg på et ubevisst nivå; lengselen etter mitt eget ryddige, alfabetiserte, deweyfiserte bibliotek fikk meg til å rydde i bokhyllene på Skriveloftet da jeg kom hit i kveld. Jeg tror ikke de hyllene har vært så pene og ryddige siden Litteraturhuset åpnet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke gidder sitte her hele natten (igjen), hadde jeg vel begynt å alfabetisere bøkene også. Jeg er unektelig litt… spesiell.

*) Ubestemt tid: Jeg har fundert litt over bøkene mine de siste dagene. Hvor mye bryderi det alltid er å pakke ned og pakke opp og rydde og sortere hver eneste gang jeg flytter. Så jeg har neeesten bestemt meg for kaaanskje å bare la bøkene bli stående på mormors loft til jeg har en fast bopel på livstid, som antakelig ligger flere år inn i fremtiden. Denne faste bopelen inkluderer innebygde bokhyller og uendelig plass (nesten) til både gamle og nye bøker. Gurimalla, som jeg gleder meg til å ha en eller to vegger dekket av bøker, og aldri igjen være nødt til å pakke en eneste bok i brune flytteesker!

Fordelen med å ha alle bøkene på loft er at jeg kommer til å ha god plass til nye bøker! Det er et stort tomrom som bare venter på å fylles! Etter USA-turen, altså.

[Spons en danser!]

7

Som folk kanskje har fått med seg, planlegger jeg å reise til det store eplet neste år. Før jeg kan reise, må jeg samle opp en liten formue som jeg kan leve på mens jeg svinser rundt på Broadway. Nå kan du hjelpe meg litt! Hvis du vil, altså.

Jeg tenkte at jeg kanskje kunne selge print av fotografiene mine, så hvis det er et eller flere bilder du kunne tenke deg å henge på stueveggen (eller toalettet, hver sin smak), kan du legge igjen en kommentar eller sende en e-post til dance_kirste at yahoo dot no.

Hvis du har fryktelig lyst til det, må du gjerne også bare kaste penger etter meg. Ingen stopper deg ;D

En annen måte du kan gi et bidrag på er å legge inn bud på tingene nedenfor:


Disse pene Bianco-skoene av svart silke, størrelse 40, kjøpte jeg for 500 kr fordi jeg syntes de var så pene. Men jeg har ikke brukt dem ennå, og det er veldig synd, for pene sko er til for å vises frem. Derfor selger jeg dem til noen som kan gi dem bedre omsorg enn jeg kan. Startbud lyder på 400 kr.


Denne fine, røde kjolen (Hell Bunny, størrelse S) med svarte prikker, lakkbelte og sorte sløyfer kjøpte jeg på salg hos BodyMap. Jeg brukte den én gang; i paraden i 2009. Jeg skulle gjerne brukt denne kjolen oftere, men dessverre er jeg for flatbrystet og smal til at jeg fyller ut kjolen på en fin måte. Denne burde brukes av noen som har de rette kurvene for kjolen, fortrinnvis BH-cup B og størrelse 38-ish. Startbud: 250 kr.


For de fotointeresserte har jeg et Sigma-objektiv til Nikon-kamera. 70-300mm f/4-5.6, makro. Brukt bare et par ganger. Ifølge Kelkoo.no er det billigste tilbudet for dette objektivet på 985 kr, så jeg lar startbud lyde på 500 kr. Solgt.


Her har vi en krølltang som jeg har prøvd å bruke et par ganger, men som siden bare har støvet ned fordi jeg ikke eier nok forfengelighet og tålmodighet til å krølle alt håret mitt (jeg har MYE hår!). Startbud havner på 100 kr fordi Clas Ohlson selger denne for 150 kr.

Helt til sist har vi noe for de filminteresserte:


Grusomme Meg Solgt.
Footlose/Flashdance
Luftslottet som sprengtes
Kiss of the Spider Woman (kun fransk og spansk undertekst)
The Rocky Horror Picture Show Solgt.
The Langoliers/The Stand/Golden Years
25 kr pr. DVD.

Hvis du bor i Oslo eller veldig nær Oslo, kan vi spare porto og gjennomføre personlig overlevering, mens de som bor i postavstand til Oslo, betaler porto :)

[Lush for life]

9

De siste årene har jeg vært nødt til å leve med hud så ømfintlig at jeg ikke bare reagerer på å bruke parfymerte produkter, men til og med får utslett av å oppholde meg i nærheten av parfymerte mennesker. Med tanke på at hverdagen min består av flere timer med trening og dans iført svette klær, er det ikke spesielt digg å ikke kunne føle seg litt ekstra fresh og lukte godt etter en dusj, sånn for å få den innpåslitne svettelukten litt på avstand etter en lang treningsdag.

Første gangen jeg hørte om Lush, var gjennom Virvarrs blogg, men det var ikke før nylig at jeg tenkte jeg skulle sende en e-post til Lush og spørre om de kanskje hadde noen produkter som kunne passe for ømfintlig hud. Jeg fikk et veldig hyggelig svar tilbake, med flere anbefalinger, og ja, man kan få gratis vareprøve i butikken. Så jeg dro til Lush på Byporten og fikk en liten prøve på Dreamwash som jeg vasket meg med flere dager på rad.

Jeg var sikker på at jeg skulle komme til å få like heftig utslett som jeg alltid får når jeg bruker ting som ikke kommer fra Neutral. Da jeg begynte med Dreamwash, hadde jeg et utslett på håndleddet som hadde plaget meg hele sommer til tross for iherdige anstrengelser for å leve en parfymefri tilværelse. Etter noen dager med Dreamwash var utslettet borte. BORTE!

Det var som et lite mirakel. Utslettet var helt borte, ingen andre utslett dukket opp, og det LUKTET GODT av meg når jeg gikk ut av dusjen! Selvfølgelig dro jeg tilbake til butikken og kjøpte en boks med Dreamwash og shampobaren Squeaky Green, som ikke bare får håret mitt til å lukte godt — håret mitt lukter fortsatt godt etter seks timer med dans! — men også gjør det mykt og glansfullt, noe som overhodet ikke er mulig med den kjipe Neutral-shampoen, som gjorde håret mitt veldig stritt og livløst.

I tillegg får jeg god samvittighet på kjøpet: 100% naturlige ingredienser som er økologiske. Resirkulering (samle fem svarte bokser, levere dem i butikken og få en gratis ansiktsmaske), og ellers ingen plastbeholdere som må kastes etter bruk. Min indre miljøpetimeter hviner og griner av fryd. Samtidig.

Heretter kommer jeg bare til å bruke Lush-produkter i dusjen. De er kanskje litt dyre, men jeg har ingen kvaler med å betale litt ekstra for litt mer sanselig velvære når jeg dusjer. Glem L’Oréal; det er Lush jeg fortjener etter lange, svette dager.

[Glade jul, rolige jul]

0

Det er 48 dager igjen til 24. desember. Jeg har ikke tenkt så mye på dette, men jeg føler at i år gidder jeg ikke bale med flere julegaver enn «nødvendig». Jeg vil bare ordne julegave til den nærmeste familien min. Ikke venner. Punktum. (Se det fra den lyse siden, mine venner: Dere får en gave mindre å kjøpe inn før jul!)

Det har ingenting å gjøre med at vi lever i en materialistisk verden eller viktigheten av bursdagen til han jødiske hippieduden. Jeg er bare lat. Når vi bytter gaver, er det egentlig det samme som å bytte penger. Like for like. Jeg kan like godt kjøpe det jeg har lyst på selv, og da slipper jeg å vente i en liten evighet før jeg «har lov» til å bruke det.

Ahem.
Her er altså årets ønskeliste:
Mamma: Jeg ønsker meg boka Lighting the Nude (kan kjøpes hos Norli), et par tynne superundertøy-trøyer (sorte, kløfri ull, størrelse S) og My Name is Earl – Sesong 2.
Pappa: Jeg ønsker meg to par tynne stillongs (sorte av 100% merionull, størrelse S) og en kamerasekk med plass til laptop (Lowepro CompuTrekker Plus AW).
Lillebror: Jeg ønsker meg to par myke, gode ullsokker (som ikke klør, størrelse 38-40). Gjerne i en fin farge. Sjokkrosa eller neongrønn, for eksempel.
Zorro: Jeg ønsker meg masse kos.
Farfar og mormor: Jeg ønsker meg bittelitt lommepenger til Australiaturen.
Venner: Jeg ønsker meg anbefalinger til bøker jeg bør lese, filmer jeg bør se, cder jeg bør lytte til og matoppskrifter jeg bør prøve.

Som dere kan se har jeg nevnt tre fornuftige ting i årets ønskeliste: superundertøy, stillongs og ullsokker. Jeg bor nemlig på 17 kvadratmeter med rundt tre meter under taket, og det er litt vanskelig å varme opp hele rommet skikkelig uten å risikere en høyst uøkonomisk strømregning. Den billigste løsningen blir dermed å pakke seg inn i lag på lag med klær, og etter at jeg kjøpte mitt første sett med superundertøy ifjor høst, har jeg lært at stillongs er ganske utmerket å ha på seg. «Jeg kjenner hårene på låret krølle seg sammen i gledelig forventning bare av tanken.» (sitat fra en seriøs naturentusiast)

Når det gjelder anbefalingene; Jeg har over åtte tusen bøker igjen å lese før jeg vandrer heden, så sett i gang!