For de som klikket seg hit i håp om å få servert noen pirrende bilder av Tone Damli eller andre kjendiser: Skaff deg et liv, taper.

Jeg har nylig skaffet nytt objektiv til kameraet mitt! Deilige 35 mm f/1.8. Og foreløpig har jeg tatt et bilde av vinduskarmen på kjøkkenet mitt, og ellers eksperimentert litt med «Made in China»-stjernemaskinen som jeg kjøpte for tretti kroner på ebay for en liten evighet siden. Og kaninlampene som jeg strengt talt ikke var nødt til å kjøpe, men som jeg bare ikke fikk meg til å forlate da jeg så dem i butikken:

Som medlem i Miljøpartiet De Grønne og miljøbevisst jordboer med konstant dårlig samvittighet overfor Moder Jord på vegne av den utakknemlige rasen kalt homo sapiens, prøver jeg å gjøre mitt beste for å redusere unødvendig forurensning. Noe av det enkleste vi alle kan gjøre, er å droppe å si ja til nye plastposer hver bidige gang vi handler mat.

For det første hoper de seg bare opp (De kan brukes som søppelposer, men hvor mye søppel har du egentlig etter at du har sortert mat og plast i grønn og blå pose?), for det andre koster de 80 øre og for det tredje ryker de bare du legger et par kartonger med soyamelk oppi. En løsning som er mye bedre, mer solid og mer artig og personlig, er en handlebag! Handlebager finnes i alle størrelser og materialer, og tåler flere kilo tofu, grønnsaker og linser enn de pinglete plastposene fra Kiwi/Rimi/Rema 1000/Coop/sjappa på hjørnet. Pluss, du kan kjøpe handlebager som speiler din personlighet eller meninger. Du slipper å betale 80 øre for å gå rundt som en levende reklameplakat for matbutikken!

For tiden har jeg tre fin-fine handlebag: To fiolette med ugler som bare kostet 12,- stykket hos Søstrene Grene, og en veldig søt en med kanin fra Orval Creations. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har stoppet opp for å beundre bagene mine, og hver gang jeg går hjem fra butikken, føler jeg meg stolt fordi jeg er en miljøbevisst person.

Har du handlebag? Hvis svaret ditt er nei: Hva venter du på? Løp og kjøp!

Er det galt å ønske seg kjøleskap bare fordi du likte fargen? Metallisk mørkerosa, yay!

Regnbue, sett i forbifarten på veien til Tønsberg.

Hvis «Trollmannen fra Oz» fikk en remake i 2011… Som om ikke UGGs var ugge nok fra før.

Jeg har pakket flytteesker som en heltinne hele dagen. Hele biblioteket mitt ligger nå i trange, mørke esker, og snart blir bøkene plassert i en loftsbod på ubestemt tid*. Jeg tror dette har påvirket meg på et ubevisst nivå; lengselen etter mitt eget ryddige, alfabetiserte, deweyfiserte bibliotek fikk meg til å rydde i bokhyllene på Skriveloftet da jeg kom hit i kveld. Jeg tror ikke de hyllene har vært så pene og ryddige siden Litteraturhuset åpnet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke gidder sitte her hele natten (igjen), hadde jeg vel begynt å alfabetisere bøkene også. Jeg er unektelig litt… spesiell.

*) Ubestemt tid: Jeg har fundert litt over bøkene mine de siste dagene. Hvor mye bryderi det alltid er å pakke ned og pakke opp og rydde og sortere hver eneste gang jeg flytter. Så jeg har neeesten bestemt meg for kaaanskje å bare la bøkene bli stående på mormors loft til jeg har en fast bopel på livstid, som antakelig ligger flere år inn i fremtiden. Denne faste bopelen inkluderer innebygde bokhyller og uendelig plass (nesten) til både gamle og nye bøker. Gurimalla, som jeg gleder meg til å ha en eller to vegger dekket av bøker, og aldri igjen være nødt til å pakke en eneste bok i brune flytteesker!

Fordelen med å ha alle bøkene på loft er at jeg kommer til å ha god plass til nye bøker! Det er et stort tomrom som bare venter på å fylles! Etter USA-turen, altså.

Som folk kanskje har fått med seg, planlegger jeg å reise til det store eplet neste år. Før jeg kan reise, må jeg samle opp en liten formue som jeg kan leve på mens jeg svinser rundt på Broadway. Nå kan du hjelpe meg litt! Hvis du vil, altså.

Jeg tenkte at jeg kanskje kunne selge print av fotografiene mine, så hvis det er et eller flere bilder du kunne tenke deg å henge på stueveggen (eller toalettet, hver sin smak), kan du legge igjen en kommentar eller sende en e-post til dance_kirste at yahoo dot no.

Hvis du har fryktelig lyst til det, må du gjerne også bare kaste penger etter meg. Ingen stopper deg ;D

En annen måte du kan gi et bidrag på er å legge inn bud på tingene nedenfor:

Disse pene Bianco-skoene av svart silke, størrelse 40, kjøpte jeg for 500 kr fordi jeg syntes de var så pene. Men jeg har ikke brukt dem ennå, og det er veldig synd, for pene sko er til for å vises frem. Derfor selger jeg dem til noen som kan gi dem bedre omsorg enn jeg kan. Startbud lyder på 400 kr.

Denne fine, røde kjolen (Hell Bunny, størrelse S) med svarte prikker, lakkbelte og sorte sløyfer kjøpte jeg på salg hos BodyMap. Jeg brukte den én gang; i paraden i 2009. Jeg skulle gjerne brukt denne kjolen oftere, men dessverre er jeg for flatbrystet og smal til at jeg fyller ut kjolen på en fin måte. Denne burde brukes av noen som har de rette kurvene for kjolen, fortrinnvis BH-cup B og størrelse 38-ish. Startbud: 250 kr.

For de fotointeresserte har jeg et Sigma-objektiv til Nikon-kamera. 70-300mm f/4-5.6, makro. Brukt bare et par ganger. Ifølge Kelkoo.no er det billigste tilbudet for dette objektivet på 985 kr, så jeg lar startbud lyde på 500 kr. Solgt.

Her har vi en krølltang som jeg har prøvd å bruke et par ganger, men som siden bare har støvet ned fordi jeg ikke eier nok forfengelighet og tålmodighet til å krølle alt håret mitt (jeg har MYE hår!). Startbud havner på 100 kr fordi Clas Ohlson selger denne for 150 kr.

Helt til sist har vi noe for de filminteresserte:

Grusomme Meg Solgt.
Footlose/Flashdance
Luftslottet som sprengtes
Kiss of the Spider Woman (kun fransk og spansk undertekst)
The Rocky Horror Picture Show Solgt.
The Langoliers/The Stand/Golden Years
25 kr pr. DVD.

Hvis du bor i Oslo eller veldig nær Oslo, kan vi spare porto og gjennomføre personlig overlevering, mens de som bor i postavstand til Oslo, betaler porto :)

De siste årene har jeg vært nødt til å leve med hud så ømfintlig at jeg ikke bare reagerer på å bruke parfymerte produkter, men til og med får utslett av å oppholde meg i nærheten av parfymerte mennesker. Med tanke på at hverdagen min består av flere timer med trening og dans iført svette klær, er det ikke spesielt digg å ikke kunne føle seg litt ekstra fresh og lukte godt etter en dusj, sånn for å få den innpåslitne svettelukten litt på avstand etter en lang treningsdag.

Første gangen jeg hørte om Lush, var gjennom Virvarrs blogg, men det var ikke før nylig at jeg tenkte jeg skulle sende en e-post til Lush og spørre om de kanskje hadde noen produkter som kunne passe for ømfintlig hud. Jeg fikk et veldig hyggelig svar tilbake, med flere anbefalinger, og ja, man kan få gratis vareprøve i butikken. Så jeg dro til Lush på Byporten og fikk en liten prøve på Dreamwash som jeg vasket meg med flere dager på rad.

Jeg var sikker på at jeg skulle komme til å få like heftig utslett som jeg alltid får når jeg bruker ting som ikke kommer fra Neutral. Da jeg begynte med Dreamwash, hadde jeg et utslett på håndleddet som hadde plaget meg hele sommer til tross for iherdige anstrengelser for å leve en parfymefri tilværelse. Etter noen dager med Dreamwash var utslettet borte. BORTE!

Det var som et lite mirakel. Utslettet var helt borte, ingen andre utslett dukket opp, og det LUKTET GODT av meg når jeg gikk ut av dusjen! Selvfølgelig dro jeg tilbake til butikken og kjøpte en boks med Dreamwash og shampobaren Squeaky Green, som ikke bare får håret mitt til å lukte godt — håret mitt lukter fortsatt godt etter seks timer med dans! — men også gjør det mykt og glansfullt, noe som overhodet ikke er mulig med den kjipe Neutral-shampoen, som gjorde håret mitt veldig stritt og livløst.

I tillegg får jeg god samvittighet på kjøpet: 100% naturlige ingredienser som er økologiske. Resirkulering (samle fem svarte bokser, levere dem i butikken og få en gratis ansiktsmaske), og ellers ingen plastbeholdere som må kastes etter bruk. Min indre miljøpetimeter hviner og griner av fryd. Samtidig.

Heretter kommer jeg bare til å bruke Lush-produkter i dusjen. De er kanskje litt dyre, men jeg har ingen kvaler med å betale litt ekstra for litt mer sanselig velvære når jeg dusjer. Glem L’Oréal; det er Lush jeg fortjener etter lange, svette dager.

Det er 48 dager igjen til 24. desember. Jeg har ikke tenkt så mye på dette, men jeg føler at i år gidder jeg ikke bale med flere julegaver enn «nødvendig». Jeg vil bare ordne julegave til den nærmeste familien min. Ikke venner. Punktum. (Se det fra den lyse siden, mine venner: Dere får en gave mindre å kjøpe inn før jul!)

Det har ingenting å gjøre med at vi lever i en materialistisk verden eller viktigheten av bursdagen til han jødiske hippieduden. Jeg er bare lat. Når vi bytter gaver, er det egentlig det samme som å bytte penger. Like for like. Jeg kan like godt kjøpe det jeg har lyst på selv, og da slipper jeg å vente i en liten evighet før jeg «har lov» til å bruke det.

Ahem.
Her er altså årets ønskeliste:
Mamma: Jeg ønsker meg boka Lighting the Nude (kan kjøpes hos Norli), et par tynne superundertøy-trøyer (sorte, kløfri ull, størrelse S) og My Name is Earl – Sesong 2.
Pappa: Jeg ønsker meg to par tynne stillongs (sorte av 100% merionull, størrelse S) og en kamerasekk med plass til laptop (Lowepro CompuTrekker Plus AW).
Lillebror: Jeg ønsker meg to par myke, gode ullsokker (som ikke klør, størrelse 38-40). Gjerne i en fin farge. Sjokkrosa eller neongrønn, for eksempel.
Zorro: Jeg ønsker meg masse kos.
Farfar og mormor: Jeg ønsker meg bittelitt lommepenger til Australiaturen.
Venner: Jeg ønsker meg anbefalinger til bøker jeg bør lese, filmer jeg bør se, cder jeg bør lytte til og matoppskrifter jeg bør prøve.

Som dere kan se har jeg nevnt tre fornuftige ting i årets ønskeliste: superundertøy, stillongs og ullsokker. Jeg bor nemlig på 17 kvadratmeter med rundt tre meter under taket, og det er litt vanskelig å varme opp hele rommet skikkelig uten å risikere en høyst uøkonomisk strømregning. Den billigste løsningen blir dermed å pakke seg inn i lag på lag med klær, og etter at jeg kjøpte mitt første sett med superundertøy ifjor høst, har jeg lært at stillongs er ganske utmerket å ha på seg. «Jeg kjenner hårene på låret krølle seg sammen i gledelig forventning bare av tanken.» (sitat fra en seriøs naturentusiast)

Når det gjelder anbefalingene; Jeg har over åtte tusen bøker igjen å lese før jeg vandrer heden, så sett i gang!

Jeg har kjøpt meg en helt fantastisk tegnebrett. Wacom Bamboo One i størrelse A6. Slik ser skjønnheten ut. Grunnen til at jeg kjøpte meg tegnebrett, er at jeg ofte sliter med betennelse i høyre arm etter at jeg begynte på NKF. Vi gjør mye redigering og retusjering av bilder, og dette går veldig ut over armen. Idag lekte jeg litt med den nye vennen min og Photoshop. Jeg har bare én ting å si: Jeg gleder meg til å leke masse med tegnebrett!

Jeg gleder meg til neste uke. Bankkortet mitt gleder seg også til neste uke. Neste uke skal jeg tilbringe sammen med en flokk koselige folk langt uti gokk, og bankkortet mitt får en velfortjent ferie. Det begynner nemlig å lukte litt svidd.

Man skulle nesten tro jeg øver til OL i å dra kortet. Men til mitt forsvar har jeg bare kjøpt nødvendige ting. Kjøkkenutstyr er veldig nødvendig. Nye joggesko er også nødvendig for en som henger oftere på SATS enn på byen. Mat er også temmelig viktig.

Blakk er jeg ihvertfall ikke blitt, og det er det viktigste. Det nest-viktigste er at jeg snart får gratis frokost, lunsj og middag en hel uke i strekk mens jeg bor (gratis) langt vekk fra alt som heter IKEA, Kiwi og Coop. Jeg kommer også til å befinne meg sørgelig langt vekk fra SATS, og det er en av grunnene til at nye joggesko er nødvendig.

Sparer lett noen lapper på Jafnadhr, hurra! Det jeg sparer, kommer godt med som lommepenger når jeg skal vende snuten mot Nordens Venezia i slutten av måneden.

Idag var jeg på IKEA. Sluttbeløpet var firesifret og folk lo av meg på IKEA-bussen tilbake til sentrum. De lo også mens jeg gikk til trikken og de lo på trikken. Det blir mange hundreåringer i fremtiden, gitt.

Som alle har fått med seg, har jeg flyttet igjen. Jeg har flyttet til et kollektiv bestående av tre andre personer. Selve leiligheten er diger. Seriøst. Jeg gikk meg litt vill første gangen jeg var der, og da var jeg ikke engang inni de to andres rom. Vi snakker diger leilighet. Diger og shabby leilighet.

Leiligheten er så diger at jeg faktisk kan si at jeg har en hybelleilighet. Halve kjøkkenet er mitt og derfor var jeg på IKEA idag. Jeg måtte jo fylle opp med kjøkkenredskaper. Endelig har jeg kjøkkenredskaper som tilhører meg og kun meg!

Bortsett fra en liten kjele, en stekepanne, måleskjeer (endelig!), komplett og matchende bestikk, øse, sleiv, stekespade, pølseklyper, potetskreller, boks til vaskemiddel og seks store, grønne tallerkener, kjøpte jeg også en del duftlys, fire telysholdere, sengeteppe, overmadrass, en liten lampe til hemsen, sparelyspære til lampa, to filleryer og et speil.

Er det rart folk lo av meg der jeg drasset på alt dette? Og jeg som liksom skal være buddhist… Jeg mangler fortsatt en kasse til å ha under senga, en gulvlampe som jeg kan ha bak godstolen min og et ørlite bord til tven. Overmadrassen mangler jeg også, for den måtte hentes på lager, og det var visse begrensninger i forbindelse med bæring av de andre tingene.

Men hei! Jeg skal ikke flytte igjen på minst tre år. Hurra! Snart blir det bilder fra det nye rommet (og det gamle rommet, så dere kan sammenligne), pluss bøker, film og stæsj som skal selges/gis bort. Stay tuned!