[Smakebit på søndag – Udødelighetens elixir]

13

Jeg kan fremdeles se min grandonkel sitte ved bordet på kjøkkenet vårt, som bader i et stille og høstblekt formiddagslys. Holdningen er verdig, men uten å være høytidelig, munnen og hendene gir tydelig uttrykk for den utrolige fortellergleden han må ha kjent da han innviet Sasha og meg i våre døde slektningers livshistorie og fikk asken deres til å gløde, slik at de levde videre i oss lenger enn noe annet sted. Ikke kunne det barnet jeg da var, ane at disse forbløffende og uopphørlig fascinerende historiene skulle overleve i meg, få meg til å tro at jeg kom til verden lenge før jeg ble født, og en dag forvandle meg til de dødes vokter, som bruker all sin kraft i slutten av et liv som har fart frem i sikksakk, til å prøve å vende tilbake til opprinnelsen.

Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann er den ene av de tre bøkene jeg for tiden sitter litt fast i nå for tiden (de to andre er Atheism for Dummies og Interview with the Vampire), i tillegg til pensumbøker. Det tar litt tid å komme seg gjennom en bok på såpass mange sider som denne når man bare kan lese litt til frokost og litt før leggetid, og i tillegg er det et familiekrønike som strekker seg tusen år tilbake i tid, så det dukker naturlig nok opp nye familiemedlemmer på nesten hver side. Men dette er en spennende bok å lese, spesielt med tanke på de europeiske jødenes historie.

Flere smakebiter finnes hos Betraktninger, som er vikar for Flukten fra virkeligheten i dag.

[Smakebit på søndag – Interview with the Vampire]

15

«Stay back… for the love of God…» I whispered. «I’ll throw it at you. I’ll burn you alive,» I said to him. And at the same moment I could hear a sound to my left, something scraping, scratching against the facade of the town house. It was the other one. I saw his hands now on the wrought-iron balcony. Claudia threw out a piercing scream as he threw his weight against the glass doors.

Det er flere år siden sist jeg leste vampyr-serien av Anne Rice, og da leste jeg bøkene på norsk. Da jeg var i New York i 2012, snublet jeg over Barnes & Nobles’ nydelige innbudne bøker og blant dem fant jeg The Vampire Chronicles, som inneholder Interview with the Vampire, The Vampire Lestat og The Queen of the Damned.

Flere litterære smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Atheism for Dummies]

19

Far from being grey and joyless, the natural universe that science is gradually discovering is packed with more wonder and inspiration than it’s possible to absorb in a lifetime. A list of my favorite wonders would include the following:

✔ Every atom in your body has existed since the beginning of time and will continue to exist until the universe ends.

✔ The human mind is a way for the universe to become aware of itself.

✔ The iron in your blood was created in the final moments of the collapse of a dying star.

✔ You’re standing on a ball spinning at 900 miles an hour.

Denne boken har jeg lest av og på siden januar på Kindle, og som med de fleste «… for Dummies»-bøkene er denne skrevet på en lettfattelig og underholdende måte, med mange gullkorn som får deg til å trekke på smilebåndet eller fnise høyt.

A friend who heard that I was writing Atheism For Dummies said it would be the skinniest book on the shelf. «Just one sentence long,» he said. «‘Atheists are people who don’t believe in God.'»

I replied by suggesting a book on the Grand Canyon: «The Grand Canyon is a big hole in Arizona.»

Denne boken tar for seg forskjellige «merkelapper» og definisjoner som finnes for de av oss som ikke tror på Gud/Allah/Jahve/Ganesha/det flyvende spaghettimonsteret, og ateismen i et historisk perspektiv helt fra den kinesiske og greske antikken, gjennom middelalderen og opplysningstiden, frem til nåtiden og popkulturen. Jeg er bare en fjerdedels inn i boken og av innholdsfortegnelsen å dømme har jeg mye interessant å glede meg til!

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Elizabeth er borte!]

25

«Så kanskje du har snakket med Elizabeth.»
Jeg nikker og drikker litt av teen, og allerede nå har jeg mistet tråden i samtalen. «Du har nok rett.» Jeg er ikke helt sikker på hva jeg sier meg enig i her, men jeg liker følelsen av å gå inn i tomhet, å avslutte disse engstelige forsøkene på å huske. Helen smiler. Ligger det en antydning til triumf der?

Elizabeth er borte! er en spenningsroman av Emma Healey og handler om en dame som prøver å løse mysteriet med sin forsvunne venninne, parallelt med at hun husker tilbake til da hun var en ung jente, og på søsterens sporløse forsvinning. Jeg leste ut denne på under et døgn og syntes den var spennende, men også vemodig, for måten hovedpersonen tenker og oppfører seg på, får meg til å tenke på hvordan det må ha vært for min egen mormor de siste årene. Det å bli opphengt i to eller tre ting, men hele tiden miste taket på dem og andre detaljer i hverdagen. Det er mange gjentakelser i boken, hovedpersonen gjentar seg selv uten å være klar over at hun tenkte de samme tankene bare få minutter tidligere. Jeg føler at forfatteren har klart å skildre den labyrinten det er å leve med demens, på en veldig fin og sår måte.

Jeg har vært fraværende de siste to søndagene på grunn av oppgaveskriving og Wings for Life. Jeg ble endelig ferdig med skrivingen på fredag og feiret med å sette sammen et innlegg illustrert med gifs fra yndlingsserien min. Forrige søndag var jeg i Stavanger for å løpe for en god sak. Løpingen endte med at jeg og to andre ble jaget ut i en blomstereng av Aksel Lund Svindal.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Leseliste]

2

Denne listen fant jeg inne hos Karoline, og siden jeg jo elsker bøker, måtte jeg bare låne og svare på den!

Rask eller langsom leser?
Stort sett rask, hvis man skal dømme etter de hundre-og-noen bøkene jeg leser årlig.

Tynne eller tykke bøker?
Ja takk, begge deler! Størrelsen spiller ingen rolle så lenge innholdet er bra.

Bibliotek eller bokhandel?
Som student med bare én bokhylle, boende på knappe 35 kvadratmeter, må jeg nok si bibliotek. Bibliotek er også praktisk, jeg kan lese bøker før jeg eventuelt kjøper dem, så slipper jeg å bruke penger og plass på bøker som ikke falt i smak.

Lydbok eller e-bok?
E-bok. Kindle hjerte-hjerte-hjerte.

Innbundet eller pocket?
Hvis boken skal få plass i samlingen min, må den helst være innbundet. Jeg har en del pocket oppi flytteeskene på loftet, men tenker å bytte ut dem med innbundet etterhvert. Kanskje.

Vampyrer eller spøkelser?
Vampyrer hvis det er Anne Rice, spøkelser hvis det er Stephen King.

Nytt eller gammelt?
Jeg er nok flinkere til å lese gamle bøker enn nye, men det er mest fordi jeg henger mer på biblioteket enn i bokhandel, så jeg er ikke helt oppdatert på hva som har kommet ut.

Bokmerke eller eseløre?
Eeeh… Hvis det finnes et spesielt sted i helvete for lesere som lager eselører i bøker, så… I’m screwed.

Biografier eller memoarer?
Ja takk, begge deler!

Skrekk eller chicklit?
Skrekk. Chicklit hvis jeg får betalt.

Sofaen eller sengen?
Ja takk, begge deler! Men sofaen er litt lettere å lese i.

Inne eller ute?
Sofaen er inne.

Originalspråk (engelsk) eller norsk oversettelse?
Jeg er blitt flinkere til å lese på engelsk, men leser fremdeles en del oversettelser, spesielt i forbindelse med korrekturjobb.

Poesi eller prosa?
Ja takk, begge deler!

Kvinnelige eller mannlige forfattere?
Hva? Skriver forfattere med kjønnsorganet sitt? Holder meg til vanlige forfattere, jeg.

Boken eller filmen?
Boken. Alltid.

Kokebok eller bakebok?
Ja takk, begge deler! Mest for bildenes skyld, de får tennene til å løpe i vann.

Kjærlighet eller spenning?
Spenning.

Første voksenboken du leste og virkelig likte?
Piken som elsket Tom Gordon av Stephen King. Det var ihvertfall den første boken jeg lånte på voksenavdelingen.

Nevn en klassiker du hevder å ha lest, men aldri har kommet deg helt gjennom?
Hm… Bibelen, kanskje? Jeg har lest her og der, men ikke fra perm til perm (det er en eller annen langdryg oppramsing av en eller annen Joshuas familietre i begynnelsen, bra sovemedisin). Men jeg skal gjøre det en gang, just for laughs. Or sleeps.

Har du noen bokserier du liker spesielt godt?
Stephen Kings Det mørke tårn!

Hvilken forfatter har du lest flest bøker av?
Stephen King, tror jeg. Og da jeg var liten, R.L. Stine og Carolyn Keene.

Mest slitsomme boken du har lest?
Da jeg leste korrektur på Vårt tragiske univers av Scarlett Thomas. Det var et eneste uendelig klagemål uten avsnitt eller kapitler.

Har du oppdaget noen nye forfattere du liker i det siste?
Ikke i det siste, det har stort sett gått i pensum. Meh.

Har du noen yndlingsforfatter?
Stephen King!

Beste barnebokforfatteren?
J.K. Rowling, C.S. Lewis, Roald Dahl.

Boken som har berørt deg mest?
Tror jeg må svare Smuleklubbens skamløse søstre, siden jeg tross alt kom ut av skapet med en gang jeg leste ferdig den. Må også nevne Den mørke materien-serien, mest fordi den siste boken hadde en scene som fikk meg til å gråte krampaktig.

Hvilken bok gleder du deg til å lese?
Åh, for et spørsmål! Jeg har en eviglang liste med bøker jeg skal låne på biblioteket så fort jeg har sommerferie! Har ikke lest noe som helst morsomt og spennende på ukevis, så jeg GLEDER meg!

[Smakebit på søndag – Livet fra A til Å]

12

"Livet fra A til Å – en bok om deg", Dag O. Hessen (2015, Cappelen Damm)

Plasseringen av mennesket blant apene innen dyresystematikken oppleves som dypt problematisk for noen, siden det betyr at mennesket egentlig bare er en litt sær, pelsløs, men riktignok smart art av aper. Har mennesket rett og slett et usedvanlig oppblåst selvbilde og behov for å være noe helt unikt og bedre enn alle andre? Er det mulig å betrakte mennesket både som en slags ape og samtidig noe unikt? Kan en ape ha sjel og moral?
Ape eller ikke ape, det er spørsmålet.

Jeg leste korrektur på denne boken av Dag O. Hessen i januar og syntes den var så morsom at jeg fniste meg gjennom mesteparten av boken, og dessuten så bra skrevet at jeg nesten ikke klarte vente med å dele en smakebit fra denne! Dette er et slags oppslagsverk for ungdom, og tar for seg alt man burde vite om livet, både basert på hva vi vet relativt sikkert fra vitenskap og biologi, og filosofiske funderinger rundt forskjellige emner.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Art Before Breakfast]

15

"Art Before Breakfast", Danny Gregory (2015, Chronicle Books)

As you start to draw, you may start to hear voices. Don’t worry, that’s normal.
It might be your mother, your third-grade art teacher, your boss, or the devil himself.
The voice is reminding you of all the reasons that you are wrong to pursue your creativity: art is a waste of time, you’ll never be able to draw, the author is an idiot, you have laundry that needs folding, blah, blah.
Here’s how to respond to the hecklers. Don’t give in. Don’t argue. Smile politely and just say, «That’s great, we’ll talk about it later. Right now, I’m drawing.»

Denne boken tar for seg hvordan vi kan få tid til å tegne i løpet av dagen, skrevet på en avslappet og morsom måte. Jeg liker godt å tegne, men føler ofte at det er masse annet jeg er nødt til å gjøre først. Men tegning trenger ikke ta all verdens tid; fem minutter daglig før du spiser frokosten kan du tegne frokosten din. Det trenger ikke være et kunstverk à la Michelangelo, hovedsaken er at du tar en blyant eller penn i hånden og lar den møte et stykke papir.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Uavhengighetens soler]

33

"Uavhengighetens soler", Ahmadou Kourouma (Cappelen Damm)

Hvilken flukt! Alene hadde hun flyktet gjennom den grå natten, med et knytte under armen, hun hadde fulgt en sti tvers gjennom den mørke villmarken, full av mystiske ånder, forfedrenes skygger, befengt med villdyr. Hun hadde tråkket på torner, vadet over elver, snublet over stener, løpt til hun var badet i svette, løpt så lenge at hun nesten mistet pusten. Ingenting hadde stoppet henne, ikke redselen for natten, villdyrene, slangene. Ingenting!

Dagens smakebit er for en gangs skyld fra en skjønnlitterær roman, Uavhengighetens soler av Ahmadou Kourouma, samme forfatter som skrev Allah skylder ingen noe. Denne romanen handler om Fama og konen Salimata. Fama er den siste gjenlevende prins i stammen sin i et vest-afrikansk land, og det forventes at han skal flytte tilbake til landsbyen for å bli overhode og føre slekten videre. Salimatas høyeste ønske er å få barn, og hun bruker mye tid, penger og energi på bønn, ofring, ritualer og talismaner for å få oppfylt dette ønsket, bare for å fortvile over hennes antatte manglende fruktbarhet når feilen egentlig ligger hos mannen hennes. Så langt liker jeg denne romanen bedre enn Allah skylder ingen noe, blant annet fordi det ikke er et like muntlig språk, og det er en større helhet rundt hovedpersonene og omgivelsene, mer dynamikk, enn i den nokså selvopptatte egenskildringen i Allah…

I dag får dere forresten en danserisk smakebit i tillegg til den vanlige litterære smakebiten! Dere husker kanskje at jeg postet en liten videosnutt for noen uker siden? Etter å ha tenkt «Snart skal jeg lage en showreel» hele høsten og vinter, fikk jeg omsider ut fingeren og satte sammen en video. Det tok nesten hele natten, men det var verdt det!

Det er egentlig ikke rare greier, hvis man sammenligner med andre dansere, men forhåpentligvis vil de neste årene by på mange muligheter til å være med på prosjekter og lage egne ting. Og da skal jeg pokker meg være flink med den filmingen!

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Inner Rhythm]

17

"Inner Rhythm: Dance Training for the Deaf", Naomi Benari (1995, Harwood Academic Publishers)

By learning to dance in silence, by becoming aware of Inner Rhythm, children learn to think about and explore movement, to become aware of its own pulse, meter, rhythm and breath. By learning to create movement sequences with attention to music – its tempi, meters, dynamics, melodic movements and moods – young people enrich their dance ability and creativity. They learn to hear with their bodies. Inner Rhythm can be for everyone.

Dagens smakebit kommer fra boken Inner Rhythm: Dance Training for the Deaf av Naomi Benari, som er en av bøkene jeg har plukket ut til å lese i forbindelse med eksamensoppgaven min. Jeg fant tilfeldigvis boken tidlig i høst og tenkte å bruke den som utgangspunkt for praksis på kulturskole ettersom jeg skulle undervise døve/tunghørte barn, men den ble liggende i hyllen frem til nå. På en måte var det bra at jeg ikke leste den tidligere, for nå som jeg har vært gjennom læringsteorier, Piaget, Vygotsky, samt de to siste praksisperiodene, er det mange ting i denne boken jeg kjenner igjen og kan relatere til på en annen måte enn da jeg først begynte på PPU (praktisk pedagogisk utdanning).

Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

[Smakebit på søndag – Pedagogisk psykologi]

6

"Pedagogisk psykologi", Anita Woolfolk

Det er ingen kognitiv byrde å lære og å snakke to språk. Det er faktisk fordeler med det. Tospråklighet er forbundet med større kognitive evner når det gjelder begrepsdannelse, kreativitet og kognitiv fleksibilitet. I tilleg har disse elevene en mer avansert metaspråklig bevissthet; det er for eksempel mer sannsynlig at de vil oppdage grammatiske feil.

Herlighet, jeg glemte faktisk helt at det var søndag i dag! Merker at formen og hodet ikke er helt på topp, jeg brygger visst på noe og i tillegg er jeg pumpa etter helgens tre hip hop-klasser med min favorittlærer. Så dere får servert en smakebit fra skolepensum. Heldigvis er Pedagogisk psykologi av Anita Woolfolk en av de mest interessante bøkene på litteraturlisten (det er forresten godt mulig det er andre bøker som er enda mer interessante, men jeg har ikke rukket å pløye meg gjennom alle 2500-ish sidene ennå…). Jeg driver og forbereder meg til å bli spurt ut om læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen, den didaktiske praksistrekant og så videre på tirsdag.

Smakebiten valgte jeg fordi jeg synes den er veldig relevant for meg som CI-bruker og for barn som får CI (cochlea-implantasjon), fordi det har eksistert en myte om at fagpersonell aktivt fraråder å la CI-barn lære tegnspråk fordi det visstnok skal være skadelig for talespråk. I søppelbøtten med den myten; det oppfordres til så mye audiovisuell stimulering som mulig for å sikre en best mulig utvikling av barns evne til å oppfatte lyder med CI, men det betyr ikke at man ikke kan lære dem tegnspråk. Selv vokste jeg opp som tospråklig (skoleundervisning på tegnspråk og individuell oppfølging av audiopedagog og logoped for talespråket), og for meg har det ført til at jeg kan kommunisere med både døve/tegnspråklige og med hørende som ikke er tegnspråklige. Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!»

Mens jeg likevel er inne på temaet: dere vet disse videoene som viser barn, ungdom og voksne som får satt på lyden for første gang etter en CI-operasjon? Det er jævlig mye «Hallelujah»-stemning i kommentarfeltet. «Nå kan de høre igjen! Det er et mirakel!» Nei. Det er ikke et mirakel. Det er vitenskap, bitches. Og nei, de kan ikke høre. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg avskyr slike videoer for deres bidrag til illusjonen om at døve kan gjøres hørende igjen bare de får en bitte liten operasjon. Så enkelt er det ikke. CI-brukere er fremdeles døve som en stokk, spesielt hvis de tar av det ytre apparatet. CI er ikke det samme som normal hørsel, og det kreves årevis med lyttetrening for at CI skal fungere. I beste fall kan en CI-bruker regnes som lettere tunghørt, i verste fall har CI overhodet ingen nytte.

For de uinnvidde: Cochlea-implantasjon er en operasjon som går ut på å plassere et implantat under huden bak øret og en kabel med elektroder i det indre øret. Et ytre apparat oppfatter lydbølger og omformer dem til elektriske signaler som går inn i det indre øret via elektrodene, som stimulerer hørselsnerven. Dette oppfattes av hjernen som lyd. Men det er fortsatt ikke det samme som normal hørsel. Mange beskriver lydene de hører med CI som «metalliske» og «ubehagelige». Hvis det er mange lydkilder/mye støy, oppfattes det hele som en eneste kakofonisk grøt. Lyttetrening hos audiopedagog kan trene opp evnen til å gjenkjenne forskjellige lyder, og oppfatte tale, men som sagt er dette noe som krever mye tid, energi og konsentrasjon over flere år.

Dette ble plutselig et veldig langt innlegg! Jaja. Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.