[Selleri i solnedgang]

0

Min bestevenn, a.k.a. Wilfa JuiceMaster, holder fortsatt koken etter nesten seks måneder. Stort sett går det i klassikere (appelsinjuice, paprika-eple-gulrot-juice, eple-ingefær-lime-juice), eller jeg finner en spennende oppskrift fra Juicy! (Carina Hultin Dahlmann). Men en gang iblant slenger jeg sammen noen grønnsaker og frukt og håper det beste. I går hadde jeg hellet med meg da jeg testet ut følgende kombinasjon: Noen selleristang, to grønne epler og en blodappelsin. Blodappelsinen ga juicen en fin solnedgangsfarge, og smaken ble frisk og skikkelig god!

[Rude Health]

1

Dette er ikke et sponset innlegg, men en høyst frivillig kjærlighetserklæring.

Nylig tilbrakte jeg et kvarter i butikken med å lese (og fnise av) teksten på emballasjen til alle produktene fra et britisk firma ved navnet Rude Health. Noe av det de produserer, er havregrøt, müsli og frokostblanding. Nå høres det kanskje ikke så spennende ut å studere emballasjen til havregrøt, men det som skiller Rude Health fra andre merker, er at tekstene er skrevet med veldig mye glimt i øyet. Se bare på hvordan de presenterer seg selv:

Morning. Thanks for waking up with us. We’re Rude Health, a small cereal company with big dreams. With a great breakfast inside us, we feel we can do just about anything: change the nation’s eating habits, revolutionise farming, and look sexy while line dancing. Sorry if we get carried away sometimes. It’s the granola talking.

Eller som de skrev på baksiden av Berry Granola-pakken:

Berry facts

– ‘Blowing a raspberry’ comes from the Cockney rhyming slang. Raspberry tart = fart.
– Raspberry bushes are a kind of rose.
– It is possible to write ‘fart’ on the back of a cereal box without being fired.

Fnis.

[Sommerruller]

0

Hvem trenger frossenpizza når man har rispapir? Dette er cirka verdens letteste middag: Fres løk og hvitløk og ingefær. Kutt opp favorittgrønnsakene og sleng dem i stekepannen. Kok opp nudler. Finn frem rispapir og følg anvisningen på baksiden. Legg en liten porsjon nudler og grønnsaker på rispapiret og pakk inn. Server med sursøt chilisaus.

[Selleri, juicemaskinen og jeg]

0

Jeg husker ikke første gangen jeg ble introdusert for selleri, men ved det andre møtet visste jeg allerede at selleri ikke var noe for meg, hverken i rå form med peanøttsmør eller som en ubehagelig overraskelse oppi en ellers velsmakende gryte. Det var noe med smaken; enten gresselig og ekkel i rå form, eller søtlig og ekkel i kokt form.

Da jeg bodde i New York, ble jeg introdusert for en juicemaskin, menneskehetens største oppfinnelse siden hjulet. Jeg forelsket meg i maskinen som slukte alt av frukt og grønt, moste hardt og mykt til diverse velsmakende juicer mens rester ble skviset rett i avfallsbøtta. Så forelsket ble jeg i juicemaskinen at da moren min insisterte på å gi meg julegave (jeg feirer ikke jul), kom jeg på at det ville være en god idé å sette en juicemaskin på ønskelisten. For en uke siden ble mammas Visa dratt og jeg ble den lykkelige eieren av en juicemaskin.

Den første juicen jeg presset ut av min nye kjærlighet, var tomatjuice. Med selleri. Jeg var skeptisk som en ateist i Misjonssalen, men endte opp som en nyfrelst juicefrik. Tomatjuicen var egentlig ganske jomfruelig, tomatene var litt vinterbleke og det manglet litt tabasco (og, for ikke-avholdsmennesker, en dæsj vodka) for å løfte drikken til de store høyder, men jeg ble overrasket over hva sellerien gjorde for smaken. Den forhatte sellerien ga fra seg en saft som var alt annet enn gresselig og ekkel, smaken ga juicen en spennende snert som veide opp for den ellers bleke tomatsmaken. Noen juiceoppskrifter senere prøvde jeg følgende kombinasjon: En rød paprika, et grønt eple, tre gulrøtter… og en selleristang.

Dette var den beste juicen hittil. Og nå er jeg evig frelst på selleri som ingrediens i enhver grønnsaksjuice.

Hvis noen er nysgjerrige på hvilke andre kombinasjoner juicemaskinen min har most i det siste:
– Grønt eple, ingefær og lime. (Oldie, but goodie.)
– Pære, ingefær og lime. (Tja, eple er bedre.)
– Blå druer. (Mer «ekte, frisk og naturlig» enn druejuicen fra Tine.)
– Brokkoli, eple, lime. (Gresselig. Brokkoli egner seg best i fast, kokt form.)
– Grønt eple, gulrøtter og selleri. (Snadder, snadder.)
– Grønt eple, rød paprika, gulrøtter og selleri. (ELSK.)
– Mango, gulrøtter. (Helt ok. Mango er best i fast form.)

[Trenings- og godteribonaza]

2

Denne uken har jeg vært veldig flink. Jeg har kommet meg på Proda for å danse hver morgen, og tatt minst tre økter hos Sats. Eller, egentlig to og 1/3, siden den første økten etter at jeg var syk forrige uke, bestod av en halvdårlig runde i styrkerommet og vedlikehold av brekningsrefleksene på toalettet. Hovedsaken er at jeg løftet på stumpen, trosset minusgradene og spaserte de få minuttene til nærmeste SATS-senter eller forlot den varme senga for å ta en mer eller mindre godt gjennomført svingom i dansesalen. En stor forskjell sammenlignet med tiden da jeg fremdeles bodde ute i gokk og måtte belage meg på minst en halvtime på buss til nærmeste SATS eller over en times reisetid til Proda. Ikke rart det ble så fryktelig lett å droppe treningen når det tar en evighet å komme seg til senteret, og det er en av grunnene til at jeg var så oppsatt på å komme meg tilbake til Oslo. Nå kan jeg trippe bort til SATS hver bidige dag, eller flere ganger om dagen om jeg ikke har noe bedre å ta meg til! ♥

Ettersom det er fredag og jeg har vært en flink mosjonist/danser, er det bare på sin plass at jeg tillater meg en liten vegetarisk godteribonaza. Dessuten trenger jeg å legge på meg de fire kiloene jeg mistet forrige uke. Dumme spysyken.

Ikke fnugg av gelatin fra svin eller fargestoff fra knuste insekter. Så mye godteri har jeg ikke stappet i meg siden før jeg ble hardcore vegetarianer. I bildet ser dere Milky Way, Peanøttkubber, Kinder Maxi, Cherry Cherries, Summer Peaches og Scoox, samt et glass brun sesongbrus fra Hamar Bryggeri. Nam.

[Universet være lovet]

0

Jeg tilbrakte nettopp kvelden med å se en haug «How it’s made»-videoer på YouTube. Disse videoene fra fabrikker er hypnotiske. Skjønnheten i de systematiske, regelmessige gjentagelsene. Pulsen. Framdriften. Kunst. Zen. For det meste så jeg på videoer som viste hvordan de lager ting som donuts, godteri, kremboller, ostekaker. Og fænsi pyntelys, håndjern og kondomer. Men mye søtsaker. Mye. Vi snakker sukker i uanstendige mengder. Jeg satt og gapte foran dataskjermen som en fugleunge gaper etter fordøyd mat fra morens nebb. Selvfølgelig ble jeg fysen på noe søtt og la ut på sukkerjakt i huset mens jeg knasket et par tørre kjeks for å dempe det verste suget. Ingenting i skapene. Ingenting i kjøleskapet. Sukkeravhengigheten drev meg videre og jeg trosset edderkoppfrykten for å søke lykken nede i kjelleren.

Og se! Universet hørte mitt ønske; i et hjørne der nede i den mørke kjelleren, dekket av plastfolie, fant jeg SJOKOLADEKAKE! Hallelujah!

Nå, med sukkersuget ute av verden, skal jeg nyte en kopp te og legge meg. Forresten, Universet, siden du likevel er i flyten med å oppfylle ønsker… Hva med en million inn på sparekontoen min? På forhånd takk.

[Lys, lyd — blomkål!]

2

I dag var jeg statist på innspillingen av Mormor og de åtte ungene, en kjempegøyal måte å tjene litt lommepenger på! Jeg skal være statist i en annen film i morgen også, så snart finner dere nok navnet mitt på Hollywood Boulevard, hihi. Under dagens innspilling var jeg både forbipasserende person og ventende togpassasjer, så jeg måtte ha to forskjellige kostymer for å fremstå som to forskjellige personer, men det var artig å få kle seg ut i forskjellige klær fra 70-tallet. Begge antrekkene mine var litt sånn «fin jente/dame»-aktig, og i den ene scenen ble det til at jeg måtte flyttes litt mer i bakgrunnen for å ikke stjele oppmerksomheten fra hovedpersonene, så pent kledd var jeg.

I morgen skal jeg spille kultivert kinogjenger.

Over til blomkålen: Jeg er veldig glad i indisk-ish mat, og hos Din mat har de en veldig enkel oppskrift på blomkålkarri. Kanskje litt i overkanten enkel i grunn. Bare to teskjeer karri sammen med 3 dl vann, pluss mer vann fra tomatene? Hallo, utvannet middag. Skal du lage noe som helst med karri, gjelder det å pøse på med krydder. En spiseskje karri, en halv spiseskje spisskummin, en halv spiseskje koriander, en god dæsj gurkemeier (for fargens skyld), en dæsj salt og pepper. Og reduser vannet til 2 dl, så blir det minst mulig utvannet smak. Ved siden av dette kan du servere ris kokt med karri og litt salt. Et hemmelig triks for å få karriris til å bli mer velsmakende er å ha i en kladd Bremykt når risen har kokt ferdig. Nam.

[Improvisert italiensk/indisk-meksikansk fusion]

0

Det var en dag i uken som var at jeg fikk veldig lyst på noe meksikansk-ish. I New York er de bortskjemte med meksikanske spisesteder på omtrent hvert gatehjørne, samt Chipotle. Jeg tuslet rundt i butikken og holdt på å plukke opp en tex mex-krydderblanding fra Santa Maria da det slo meg: Hvorfor kjøpe krydderblanding når jeg faktisk har alle kryddene fra før?

Så da kjøpte jeg noen tomater, en løk, chilipepper, hvitløk og et par avokadoer. Jeg kjøpte også en pose safranrisotto fordi jeg hadde lyst på ris med ekstra smak til tacoen min. Kall det italiensk-meksikansk fusion.

Kok opp risen etter anvisning. Hvis du ikke har fiks-halvferdig risotto, kan du bare koke vanlig ris og tilsette noen teskjeer gurkemeie og kanskje litt karri. (Indisk-meksikansk fusion!)

Hakk opp løken, noen fedd hvitløk (intet mindre enn fem fedd) og en chilipepper. La disse surre seg blanke i en stor skvette olivenolje (eller den matoljen du har for hånden). Tilsett en gavmild dæsj paprikapulver, en god dæsj malt spisskummin og oregano, samt salt og pepper. Skjær opp tomatene og fjern innmaten (ellers blir det veldig flytende taco og det vil vi ikke ha). Rør om innimellom og la herligheten godtgjøre seg til risen er ferdig.

Imens lager du guacamole ved å mose avokadoene sammen med hakket chilipepper, salt og pepper, og koriander. Det trenger ikke være vanskeligere enn det du gjør det til.

Smell sammen tacoen, risen og guacamolen på et par tortillas og NJUT!

[Matvrakets guide til New York]

1

Den siste uken er blitt tilbrakt i horisontalen, enten snytende og snufsende på grunn av forkjølelse eller snorkende på grunn av tidenes jetlag (Notat til selv: Ikke gå ut på byen to netter på rad før du skal ut på transatlantisk flytur, du våkner aldri). Jeg har også vært litt opptatt med en korrektur; Cappelen Damm savnet meg så veldig at jeg fikk et oppdrag allerede to dager før jeg plasserte føttene på norsk jord, så det er ikke blitt mye tid eller ork til å oppdatere her. Så jeg poster dette innlegget som har ligget under Kladd i noen uker nå.

Jeg er veldig glad i mat, og i New York kan du spise ute hver dag resten av livet uten noensinne å slippe opp for alternativer, det være seg soul food, kosher, vegansk, thai, meksikansk-italiensk fusion og så videre… Denne lille guiden er basert på min personlige smak (jeg spiser alt så lenge det smaker godt, er vegetarisk og ikke inneholder BBQ-saus eller rosenkål.) og jeg laget denne for å huske disse stedene til neste gang jeg skal til New York. (Ok, det er ikke så mange spisesteder i denne listen, men de har SÅ INNMARI GOD mat.)

Foodswings
Hva: Vegansk mat.
Hvorfor: De har fantastiske drumsticks og gode hot dogs.
Jeg fikk tips fra @ostepop om dette stedet, og har allerede rukket å stikke innom fire ganger for å teste ut nye ting fra menyen.

Doughnut Plant
Hva: Kvalitetssmultringer.
Hvorfor: Byens beste smultringer.
Doughnut Plant bruker kun naturlige ingredienser av høy kvalitet til smultringene sine, noe man kan merke av den fantastiske smaken. Så dropp Dunkin’ Donuts og ta turen innom Doughnut Plant!

Pie Face
Hva: Søte, små pai fylt med alskens godsaker.
Hvorfor: Søte, små pai med smilefjes. Velsmakende også!
Foreløpig har jeg bare testet ut vegetarcurry- og kirsebærpaien deres, men begge paiene var så gode at jeg ikke tviler på at resten av utvalget har samme kvalitet!

La Flaca
Hva: Meksikansk.
Hvorfor: Velsmakende, bra utvalg, det meste kan gjøres vegetarisk.
Jeg var egentlig på vei til Doughnut Plant da jeg snublet over dette spisestedet. Magen min knurret «MAT!», så jeg tok en titt på menyen og bestemte meg for å gi stedet en sjanse. Maten var veldig god og porsjonen passe stor, dvs. ikke for smått slik at jeg ble sulten igjen etter en time, men heller ikke av amerikansk proposjoner.

Chipotle
Hva: Meksikansk hurtigmat.
Hvorfor:
Billig og velsmakende. Velg hvilken rett du vil ha, plukk ut de ingrediensene du vil ha, betal og nyt! Du er mett i mange timer etterpå.

[Morgendugg, a.k.a. Juice Mania]

2

Noe av det jeg liker best med å bo i denne leiligheten i Brooklyn, er at dusjen er perfekt. Kjapp temperaturjustering og kraftig trykk, i motsetning til andre trege, dryppende dusj jeg har opplevd andre steder i USA. Og i resten av verden, for den saks skyld.

Det andre jeg liker best med denne leiligheten, er Joes juicemaskin. Dette er ingen tullemaskin som presser ut noen få dråper saft fra ti appelsiner, dette er Juicemaskinen over alle juicemaskiner. Du kan fôre den med hva som helst av frukt, bær og grønnsaker, og maskinen sørger for at ikke en dråpe går til spille; hver fruktbit blir brutalt knust og most for å få mest mulig saft ut av kjøttet.

Da jeg var i butikken (Trader Joe’s ♥), fant jeg ut at jeg skulle prøve å lage Morgendugg, en fantastisk juice som finnes hos de fleste Rica-hoteller, som serverer herligheten i bitte små shotglass, sikkert fordi de er litt gnien på det. Såvidt jeg kunne huske, er Morgendugg laget av grønne epler, lime og ingefær. Disse ingrediensene havnet derfor i handlekurven med de hundre andre tingene jeg kjøpte (gjentar: Trader Joe’s ♥). Og slik gikk det:

Et digert glass sunnhet. Denne juicen er så sunn at man kan høre bakterienes dødsralling idet de første forfriskende dråpene treffer tunga di.