[Geàrr-chunntas goirid den Lùnastal]

0

English version below.

Bortsett fra et par korrekturoppdrag, en forkjølelse og undervisning på HiOA, så august slik ut:

  • Jeg dro til Jafnadhr en dag for å holde en tre timers workshop i tegnspråk. Veldig effektivt, deltakerne kunne fortelle et eventyr før vi var ferdige. Det var også en fornøyelse å treffe flere av mine Jaffis-venner igjen! ♥ ♥ ♥
  • Dagen etter Jafnadhr dro jeg til Skottland for første gang! Det var utrolig kult, selv om det sannsynlig var den våteste og kaldeste ferien noensinne. Jeg dro til Glasgow på dagstur (når man er fan av Don Rosa og hans historie om Skrue McDuck…), og resten av tiden var jeg i Edinburgh, fråtsende i historiske greier. Stedene jeg besøkte og ting jeg gjorde mens jeg var i Skottland, i tilfeldig rekkefølge:
    – Edinburgh-slottet. Dronning Maria av Skottland bodde der, gosj!
    – Rosslyn kapell. Dere kan skylde på Dan Brown.
    – Jeg klatret opp til Arthur’s Seat, og heldigvis fant jeg en lettere og tryggere vei tilbake fra den forblåste toppen.



    – Det skotske parlamentet, gratis World Press Photo-utstilling.
    The Dark Side of the Moon i Dynamic Earth, en fantastisk visuell opplevelse av Pink Floyds musikk!
    – The Tenement’s House i Glasgow, en hyggelig påminnelse av mormors leilighet pre-oppussing.
    – Glasgow Necropolis.
    – Glasgow katedral.
    – St. Mungo Museum of Religious Life and Art.



    Mother’s Ruin: A cabaret about gin, som var den fremste grunnen til at jeg reiste til Edinburgh. Min australske venninne Maeve er med i det, og det var så fint å treffe henne igjen og for første gang se henne opptre live!
    The Lulu Show: Life on the never-never. Jeg traff tilfeldigvis Hilse Louise Asbjørnsen mens jeg overrasket Maeve med min tilstedeværelse i teateret, og hun tilbød seg å sende meg manuset til showet hennes, som falt veldig i smak hos meg!
    – Maison de Moggy. Kattekafé! Det var koselig, selv om kattene ikke var så begeistret for alle de kattegale turistene som skulle klappe dem.




    – Det skotske nasjonalmuseet.
    – The Museum of Childhood.
    – Greyfriars Bobby.
    – Jeg fant Tardisen flere steder i Glasgow og Edinburgh, og en dag skjedde det faktisk: Jeg traff Doktoren! Jeg ba om å få ta et bilde, men angrer på at jeg ikke spurte om å få bli med ham på oppdagelsesferd i tid og rom.


  • Jeg dro til Bergen med Teater Manu for de siste tre forestillingene av Jonas og kroppen i anledning 50-årsjubileum for Døves Kulturdager. Alle forestillingene gikk bra, og vi fikk mye positiv tilbakemelding fra publikum. I tillegg opptrådde vi for prinsesse Märtha Louise.
  • Mens jeg var i Bergen, fikk jeg endelig sjansen til å gjøre noe jeg hadde hatt lyst til i flere år: besøke lepramuseet. Jeg er ekstremt fascinert av lepra, så det var litt av en opplevelse å besøke et sted der hundrevis av mennesker hadde levd og lidd i årevis før sykdommen ble utryddet i Norge.
  • Jeg rakk også å ta vaksine mot pneumokokk, sy putetrekk av mormors gamle gardiner, brukte stemmeretten min, dra i demonstrasjon mot nazisme, dra på utstillingen Skeivt uteliv på Kulturhistoriske museum og gå på spøkelsesvandring i sentrum av Oslo.





Aside from a couple of proofreading jobs, a cold and teaching at HiOA, here’s what August looked like:

  • I went to Jafnadhr for one day to do a 3-hours sign language workshop. Very efficient, the participants were able to tell a fairy tale before we finished. It was also a pleasure seeing so many of my Jaffis friends again! ♥ ♥ ♥
  • The day after Jafnadhr, I went to Scotland for the first time! It was a blast, although it was probably the wettest and coldest holiday I’ve been to, ever. I went to Glasgow for one day (being a fan of Don Rosa and his story of Scrooge McDuck’s Life…), and the rest of the time I stayed in Edinburgh, gorging in historical stuff. The places I visited and things I did while in Scotland, in random order:
    – The Edinburgh castle. Mary, Queen of the Scots, lived there, oh my!
    – The Rosslyn Chapel. Blame it on Dan Brown.
    – Climbed up to Arthur’s Seat, and luckily I found an easier and safer route back down from the windy top.
    – The Scottish Parliament, free World Press Photo exhibition.
    The Dark Side of the Moon at Dynamic Earth, a great visual experience of Pink Floyd’s music!
    – The Tenement’s House in Glasgow, which was a nice reminder of my grandmother’s apartment pre-renovation.
    – The Glasgow Necropolis.
    – Glasgow Cathedral.
    – St. Mungo Museum of Religious Life and Art.
    Mother’s Ruin: A cabaret about gin, which was the primary reason I went to Edinburgh. My Australian friend Maeve is in it, and it was truly delightful to meet her again and to see her perform live for the first time!
    The Lulu Show: Life on the never-never. I happened to meet the Norwegian jazz singer/artist Hilde Louise Asbjørnsen when I surprised Maeve with my presence in the Rose Theatre, and she offered to email me the script for her show, which I enjoyed big time.
    – Maison de Moggy. Cat café! It was nice, although the cats weren’t so keen on being petted by a flock of cat-crazed tourists.
    – The National Museum of Scotland.
    – The Scottish National Gallery.
    – The Museum of Childhood.
    – Greyfriars Bobby.
    – I found the Tardis several places in Glasgow and Edinburgh, and one day it did happen: I ran into the Doctor! I asked for a picture, but regret I didn’t ask to join him to explore all of time and space.
  • I went to Bergen with Teater Manu for the last three performances of Jonas and the Body for the 50th Deaf Culture Festival. All performances went well, and we received a lot of positive feedback from the audience. Also, we performed for Märtha Louise, the Princess of Norway.
  • While in Bergen, I finally got the chance to do something I’ve wanted to do for a very long time: Visit the Museum of Leprosy. I’m extremely fascinated by leprosy, so it was quite an experience to visit a place where hundreds of people had lived and suffered for years before the disease became eradicated in Norway.
  • I also got vaccinated against pneumococcus, sewed pillow covers of my grandmother’s old curtains, voted, attended a demonstration against Nazism, visited the exhibition about the Norwegian queer nightlife at the Museum of Cultural History, and joined a ghost walk in downtown Oslo.

[Jafnadhr: Seven years have gone so fast]

0

Mitt første Jafnadhr var i 2007 på Sund FHS. Mitt siste var på Skjeberg FHS i år. Teknisk sett er det åtte år, ikke sju, men i 2013 dro jeg hjem dagen etter åpningsshowet, så la oss kalle det sju år (og to dager) for at det skal passe til tittelen som jeg skamløst lånte fra Green Days «Wake Me Up When September Ends».

Jafnadhr har for meg alltid vært forbundet med mye moro, latter og sosialisering med koselige mennesker, men for mange andre har Jafnadhr også fungert som et fristed der de kan ta en ukes ferie fra det kvelende skapet de vanligvis gjemmer seg i hjemme i den sterkt heteronormative hverdagen. Ikke alle har vært så heldige som meg når det gjelder familie, venner og nærmiljø, og for disse menneskene er Jafnadhr et ekstra viktig arrangement. Her kan alle være seg selv og oppleve aksept for hvem de er og bli kjent med andre som har de samme tankene, følelsene eller bakgrunn. Et annet viktig aspekt ved Jafnadhr er at det er et rusfritt arrangement. Med tanke på at det skeive miljøet ofte innbefatter høyt alkoholkonsum og alvorlige rusproblemer, er det desto viktigere med et rusfritt alternativ for unge skeive.

Jeg har så mange minner fra Jafnadhr. Som for eksempel:
★ «Får vi dessert? Hvorfor får vi ikke dessert? Vi vil ha dessert!» Thea og meg hvert bidig år etter at vi ble bortskjemt med dessert hver dag på Sund FHS.
★ Den fantastiske maten på Sund FHS i 2007 og 2008.
★ Den ikke fullt så fantastiske maten på Malungen i 2009.
★ «Du er en kattebæsj.» Peter lærte seg noen nyttige tegn.
★ Jeg fikk rollen som Sally Bowles i et utdrag fra Cabaret og fikk synge «Mein Herr» på tegnspråk på avslutningsshowet i 2009.
★ Katinkas dikt til knotten på Malungen. Det regnet fælt, men ikke fælt nok til å holde den «jævla fitteknotten» på avstand:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg a lot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

★ Jaffis-smoothien, tilberedt av det trofaste kafécrewet 24/7 en uke i strekk. Nesten.
★ Den fargerike personligheten Kate Bornstein.
★ Spisekonkurransene på Sund FHS og Malungen med Thea, Marina, Lena, Martine og meg.
★ Det ene året jeg faktisk klarte å overtale en annen døv person til å bli med på Jafnadhr, for første og siste gang. (Jeg prøvde hardt hvert år, men ga til slutt opp.)
★ BDSM-workshopene der jeg stilte frivillig opp til å bli bundet fast i umulige stillinger for moro skyld.
★ Teatersport-workshopens oppvisning i 2008. Jeg har fremdeles sixpack etter «galehus»-scenen.
★ Den gangen Jafnadhr hadde selvforsvarsworkshop ledet av en sint liten asiat som måtte holdes fast av sikkerhetssjefen da en naiv person fra den kristne naboleiren fikk det for seg at hin skulle misjonere litt.
★ … og resten av uka tullet vi med at Hyperion, som hadde leir mellom oss og de kristne, bygde katapult for å forsvare oss fra flere misjonerende.
★ Show-gruppen i 2010 som rundet av avslutningsshowet i øspøsregn mens de smurte seg sexy inn med ketchup, makrell i tomat og gudene vet hva det var som stinket så fælt.
★ Trash Girls, Teater Jafnadhr og andre mennesker i drag.
★ Den gangen vi hadde en gjest som kom helt fra Australia, Maeve, og vi klikket så godt at vi gjorde «Sweet Transvestite» omtrent fra første øyeblikk vi kom i snakk.
★ Den fantastiske badeplassen på Knattholmen i 2014. Og det deilige sommerværet som plaget oss skuespillere i Teater Jafnadhr der vi prøvde å sette opp og gjennomføre to forskjellige show uten å smelte bort.
★ Den årlige tradisjonen med Rocky Horror Picture Show, som startet i 2011 med full pakke (kostymer, ris, avispapir, Time Warp, høylytte kommentarer og så videre) og som jeg var en av initiativtakerne til.
★ Medleyene. Ingen Jafnadhr uten medley, hundre kostymeskifter og glitter.
★ Havfruer og brekende sauer på Tjellholmen i 2013.
★ Diskotek den siste kvelden alle årene. Det største beviset for at man ikke trenger alkohol for å slå seg løs på dansegulvet.
★ Alle de flotte, søte, snille, gode menneskene jeg har skravlet med på Jafnadhr opp gjennom årene.
★ Alle de flinke tegnspråktolkene som har tolket alt mulig rart (…mHMMmmmm!) på sparket. Spesielt Martine, Ellen og Linn, som holdt det gående noen år hver.
★ Sist, men ikke minst: Alle de fantastiske menneskene som har gjort Jafnadhr mulig hvert eneste år siden den spede starten med Homoøya i 2000, og alle de fantastiske menneskene som kommer til å videreføre tradisjonen i årene fremover.

Fy farao, som jeg kommer til å savne dere gale, regnbueglitrende enhjørninger.

Hvis det er noen Jaffis-pensjonister som har lyst til å mimre litt over et stykke fyrstekake og en kopp kaffi, så hyl ut. Sjekk også gjerne ut stikkordet Jafnadhr 4ever for blogginnlegg fra tidligere år.

Takk for meg.

[Uke 31, Jafnadhr edition]

4

Jeg var på Jafnadhr denne uken! Så temaet for denne ukesoppsummeringen er deretter:

Hendelser:
★ Det første som møtte meg da Jaffis-uken startet på Oslo bussterminal, var en veldig sprudlende og fargerik Christine Koht som intervjuet flere av deltakerne. Så når serien hennes kommer på TVNorge, se etter meg et sted i bakgrunnen der jeg prøver å snike meg bort eller gjøre meg mest mulig usynlig. Forhåpentligvis klipper de bort den delen der jeg prøvde å rope etter den ene tolken.
★ Ettersom det er mitt siste år med Jafnadhr i år, ville jeg bare slappe av, kose meg og gjøre minst mulig fysisk krevende ting. Så jeg var med på tegneworkshopen og tegnet hele uken. Staffeli, levende modeller og greier. Læreren, Ida, kom så å si rett fra studioet til Odd Nerdrum, og lærte oss masse fænsi tegneteknikker. Tirsdag tegnet vi et papirrør, onsdag helfigur, torsdag og fredag portretter av modell og hverandre, og lørdag var det fritt valg:


(Tegningen i midten er med meg som modell, tegnet av Ida.)


Fra venstre øverst: David Bowie som goblinkongen, et glass melk i A Clockwork Orange, en regnbue inspirert av Pink Floyds Dark Side of the Moon og en ikke ferdig bløtkake fra Tornerose. Veldig fornøyd med at jeg kjøpte boken 642 Things to Draw forrige uke, men trenger masse øvelse når det gjelder proporsjoner og perspektiv. Og tegning av lepper/munn. Gah.

★ Jeg fikk gleden av å bli introdusert for kortspillet Cards Against Humanity, som jeg har vært nysgjerrig på lenge. Milde makrell, så drøy humor. Dette spillet sparker i alle retninger, og er herved ført opp på ønskelisten min.
★ Årets første bad! En veldig grøssende opplevelse. Blir nesten nødt til å ta meg en Sydentur for å veie opp for forsinkelsen og kuldesjokket.
★ Pratet med omtrent hundre millioner mennesker. Neida, bare rundt hundre og femti mennesker.
★ Gleden da det endelig ble blå himmel og sol etter et par dager med kjølig og grått regnvær.
★ Klarte å tryne to ganger på under 10 timer på grunn av kombinasjonen dårlig beinløft-koordinasjon og helsefarlige sandaler. Det første fallet skjedde litt før klokka 2 på natten lørdag og jeg endte opp med et lettere forslått håndledd og skrubbsår flere steder på venstre arm. Rundt klokka 10 lørdag trynet jeg i trappa da et trappetrinn kjørte seg fast mellom fot og sandal på venstre bein. Heldigvis fikk jeg gleden av å bli lappet sammen av Matilde, og sandalene ligger nå i søppelbøtta.
★ Lørdag kveld var det diskotek, men jeg fikk dessverre ikke danset så heftig som jeg vanligvis ville ha gjort på grunn av foten, men det stoppet meg ikke fra å gjøre koreografien til La La LoveHello Hi og en tredje gjenganger sittende på en stol.

Omgivelser:
★ Skjeberg Folkehøgskole. Nyoppusset og greier!
★ Det pastellgrønne og -rosa iskremhuset nær Høysand.
★ Nordby Shoppingcenter, som lå knappe 15 minutter unna.
★ Antikk Karlsen, som var akkurat som mormors leilighet, bare litt lavere under taket og litt større i areal. Jeg fant 12 ting som var maken/ganske lik ting fra mormors leilighet og siklet litt på noen nydelige rosa og blå taklamper og speil med overdådige gullrammer.

Trening:
★ Teller det som trening å stå og tegne nesten fire timer sammenhengende fire dager i strekk?

Kos:
★ Tegning hele uken, spesielt da det var fritt valg på lørdag og vi alle satt i sofa, oppslukt av hver vår tegning.
★ Jaffis-kos, kan ikke beskrives, må oppleves.

Innkjøp:
★ Kjøpte meg nytt belte da det gamle truet med å ryke. Utrolig spennende.
★ Godteri, sjokolade og litt brus.

Nye oppskrifter/matopplevelser:
★ Det ble mange nye matopplevelser i kantina denne uken. Noen bra, men også en del «Tja». Seige maiskobler, for eksempel. Men potet- og purresuppen, samt grønnsakssuppen (selleribiter til tross), var god. Det dukket også opp litt hummus en morgen som falt veldig i smak.

Kultur:
★ Åpningsshow ved stand up av Christine Koht og Teater Jafnadhr med Når et eple faller, som blir satt opp i Oslo til høst. Gå og trykk «Like»!

Hvis dere ser nærmere etter, kan dere se en mugge og diverse porselensgreier på bordet. Disse donerte jeg fra mormors leilighet.

★ Draglaboratorium ved Princessilicious, med gjesteopptreden av The Polly Pockets og Teater Jafnadhr, der de viste bl.a. den tradisjonelle Eurovision-medleyen:

★ Avslutningsshow ved show-, danse- og musikkworkshopen. Som alltid et imponerende godt stykke arbeid med tanke på at de satte sammen hele greia på bare fem dager!
★ Det var nattkino hele uken, men jeg fikk bare med meg tre hele filmer fordi jeg duppet av da jeg prøvde å se to av de tre andre filmene som ble vist. Pride, et fantastisk stykke britisk film som er basert på en sann historie; Moulin Rouge, som alltid er like fantastisk uansett hvor mange ganger jeg ser den; sist, men ikke minst: THE ROCKY HORROR PICTURE SHOW! Komplett med «Time Warp»-dansen, sing-a-long, applaus og greier. Denne filmen trakk mest publikum, og med tanke på at jeg var en av de som startet tradisjonen med å vise RHPS på Jafnadhr, varmer det mitt hjerte å tenke på den gleden fremtidige Jaffisere kommer til å få av filmen.

[Bæ, bæ, lille blogg]

0

Vet dere hvor deilig det er å ikke ha internett hjemme? Jævlig deilig – helt til man endelig logger på og finner 200+ uleste blogginnlegg i feed’en og under ti besøkende om dagen i egen bloggstatistikk. Da er det på tide med en liten oppdatering. Og når jeg har tatt backup av alle bildene jeg har tatt de siste to årene, samt ryddet opp i diverse papirer, skal jeg begynne med den der 30-dagers bloggutfordring. Kanskje.

Jeg har endelig fått lampe! Feminist-poeng fordi jeg monterte den nesten helt alene, og ekstra stjerne i boken fordi jeg nå vet hva en «sukkerbit» er og hvordan jeg skal koble to ledninger sammen uten å ende opp med Einstein-hår.

Den første uken hjemme etter Island var bare latskap og idyll. Den neste uken tilbrakte jeg stort sett all min våken tid hos Skeiv Ungdom med åpningsshowet til Jafnadhr. Jeg bønnfalt dem om å få være med og danse i showet tidligere i år, og endte opp med å få rollen som den smekre, kjipe kjerringen i deres versjon av Den lille havfruen, samt være med i Eurovision-medleyen, i tillegg til et rent danseinnslag. Gøy, gøy!

Forrige søndag reiste vi til Tjellholmen, en idyllisk øy som vanligvis er befolket av sauer og speidere, men som hele denne uken har vært okkupert av små og store skeivinger. Åpningen av Jafnadhr gikk veldig bra og jeg storkoste meg på scenen mens vi underholdt alle de fantastiske Jaffiserne. Det var bitte litt synd at jeg skulle hjem igjen allerede tirsdag formiddag («Ånei, det blir jo ikke Jaffis uten deg, Anne-Line! Hvorfor skal du draaaa?»), men jeg lovet alle å komme sterkere tilbake neste år.

Sauer! Eller fremtidig fårikål-middag, etter at de holdt alle deltakerne våkne med den nattlige brekingen.

Som sagt, det var vemodig å skulle reise hjem fra årets Jaffis så tidlig, men uken her i Oslo har vært deilig avslappende og jeg føler at jeg endelig har kommet meg etter alt styret de siste månedene. Nå er det bare å nyte resten av sommeren før det er duket for turné i august en gang.

[Post-Jafnadhr blogginnlegg]

0

Nå tror jeg at jeg er sånn cirka tilbake i hverdagen. Hvis det er hverdagslig å henge på soverommet hele dagen i bare pysj mens man leser korrektur, da. Jeg har nettopp registrert meg som jobbsøker hos NAV, så forhåpentligvis blir det litt mer ordentlig hverdag snart, med litt mer «gå ut av huset og gjøre noe nyttig for samfunnet og få ordentlig lønn for det så jeg kan flytte ut fra farfars hus.»

Det er altså en god stund siden jeg har vist meg her på bloggen, for hele forrige uke var jeg borte på sommerens vakreste eventyr. Også kjent som Jafnadhr. I år var min sjette gang på Jaffis og denne gangen var jeg med som workshopleder for tegnspråkgruppen. Min gruppe var faktisk den med flest påmeldte. Så populær. Og mine små barn var veldig flinke i klassene, de var så flinke at den siste dagen belønnet jeg deres eksemplariske oppførsel med å lære dem banneord på tegnspråk. Må jo ha en slags gulrot, sjø.

Ellers skjedde det masse annet koselig på Jaffis, som vanlig. Masse kos, masse massasje, mange foredrag, masse søvnunderskudd (spesielt for de jeg delte rom med, som ble vekket hver bidig morgen av vekkerklokka mi). Og selvfølgelig mange nye venner, yay! Og verdenspremiere på filmen Trash Girls redder verden! Hvis ikke den filmen rydder bordet på neste års Oscarfest, så finnes det ingen rettferdighet i verden. En annen fantastisk ting som skjedde forrige uke, var at jeg endelig fikk til dette:

Foto: Emilie N.

Hell yeah! Baby kan bare gå og sette seg i hjørnet.

Ole Brumm var en av deltakerne på festivalen. Hvem hadde trodd at han var interessert i BDSM? Det var også en veldig spennende BDSM-workshop der vi lærte noen nyttige tautriks. Jeg fikk være forsøkskanin og endte opp med å be folk kalle meg Houdini fordi jeg kom meg løs fra det meste, også metallenker! Så endte jeg opp i en intrikat stilling på slutten av timen. Jeg strevde i en tjue minutters tid med å få løs armene, men måtte til slutt rope «Rødt!» da jeg begynte å få blåmerke på den ene underarmen. Jeg har fortsatt blåmerker på armene, men det er bare hått. På en måte passer bondage veldig bra sammen med meditasjon, føler jeg. Man må være tilstede i øyeblikket, fokusert og tålmodig, og puste hele tiden. Veldig zen.

Hva kan man si? Jafnadhr kan ikke beskrives, det må oppleves.

Hejdå, jeg har en korrektur å lese ferdig.

[Jafnadhr – en konklusjon]

0


Jeg kom hjem fra årets Jafnadhr i går, og vi kan ikke annet enn å konkludere med at det var like bra i år som i fjor og året før det og året før det igjen og det første året jeg ble Jaffis-deltaker. Som vanlig vanket det både gamle og nye venner, mye kos og klem og kyss, underholdning ved den fabelaktige draggruppen Trash Girls med showet The importance of being trashy, for å nevne noe. Jeg ble smått fan av fri kjærlighet og å dele godene. Årets mest brukte ord var ish (som i vi sees om ti minutter-ish og det var ganske kult-ish), bitch og mhmm (som ga den ene tolken min latterkrampe). Årets tabbe stod en «Jesus er veien»-fyr for: Han fant ut at han skulle misjonere litt på området vårt. Dessverre valgte han å oppsøke selvforsvarsworkshopen, som ledes av en sint liten asiat. Sikkerhetssjefen måtte tilkalles for å redde ham.


Det var en Jesus-leir i nabolaget, og de kom med denne traileren. Heldigvis opplevde vi ikke noe pes fra dem. Kanskje det var fordi Hyperion holdt leir mellom oss og dem, og hadde en katapult klar til bruk?


Det var mange svalereir rundtomkring, og svaleforeldrene nølte ikke med å stupbombe deg om du stod for nær reiret.


Vi dro til sommerfuglparken, og så sommerfugler…


… skilpadder…


… slanger, øgler, bittesmå fugler og frosker. Og heldigvis ingen edderkopp!


Vi lekte med tau og lærte noen nyttige tautriks.


Det var allsang i matsalen en dag, en Berit Bislett-klassiker: Ja til livet, selv om du er lesbisk.


Vi satt på stranden en kveld og snakket mens sola forsvant bak horisonten.


Folk ofret nattesøvnen for å spille Munchkin. Hvorfor sove når du kan være sosial, det er jo Jafnadhr!


Ingen Jafnadhr uten Trash Girls-show. Årets show var det beste jeg har sett hittil!


Regunbuen kom innom på en lynvisitt. <3


Jeg løp etter «mannfolka» den dagen det var drag king-workshop. Jenter i drag er som bursdagsgaver: flott innpakning, enda bedre innhold.

Nå kan alle dere som ikke ble med, bare sitte og gremmes over all moroa dere gikk glipp av.

[TV-tryne og Jafnadhr]

0

Jeg har visst lekt litt på kopekassen i de tusen hjem. Aber natürlich kan du se det på nett-tv hvis du gikk glipp av sendingen i kveld. Jeg har ikke fått sett den tolket versjonen ennå, men noen av «Så fliiink du er!»-smsene nevnte audition i Sverige. Filmingen skjedde før jeg fikk svar fra dansekompaniet jeg hadde sendt søknad til. Dansekompaniet skal bare vurdere mannlige dansere til neste sesong, så det blir ikke audition i Sverige på meg likevel. Men jeg skal sende søknad til andre dansekompanier fremover, så da er det bare å se om det blir napp et sted. Mange planer har jeg uansett, så det skal nok skje noe gøy etter at skolen er ferdig, uansett hva det blir!

De mer queer-orienterte la kanskje merke til at jeg bedrev suggestiv promotering for festivalen Jafnadhr. Jafnadhr 2011 vil bli arrangert på Hove Leirsenter i perioden 10.-16. juli. Hvis du er mellom 16 og 30 år, er homo/lesbisk/bi/aseksuell/transperson/hetero/liberal/Zaphod Beeblebrox/ikke kjip og konservativ, så gjør du best i å holde av denne uken i kalenderen din. Jeg har kanskje ikke snev av julestemning, men Jaffisstemning, I has it! Det er 200 dager og tre timer til moroa begynner, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente så lenge! Jaffis ♥!

[En Jafnadhr-deltakers bekjennelser]

2

Igår ettermiddag kom jeg hjem fra en flott uke på Malungen Gjestegård. Jeg tilbrakte denne flotte uken med godt over hundre flotte mennesker og noen millioner ikke fullt så flotte knott. Nå skal jeg prøve å oppsummere uken litt, fritt etter hukommelsen:

Mandag møttes alle på Oslo Bussterminal for å bli skysset ut til dette idylliske stedet utenfor Hamar. Det var veldig deilig å slippe å reise i mer enn sju timer for å komme seg til Jafnadhr i år, ihvertfall for oss som ikke bor utenfor Ring 2. På årets Jafnadhr kunne vi velge å sove inne eller i telt. De fleste valgte å bo i telt siden det hører festivallivet til, men jeg er såpass byberte at det ble seng, fire vegger, gulv og tak på meg.

Noen av rommene hadde navn som Dukkerommet og Laboratoriet. De som har sett like mange skrekkfilmer som meg, kan nok tenke seg hva slags bilder som poppet opp i hodet mitt da jeg fikk høre disse navnene. Men det viste seg at det var helt vanlige, bondske soverom. Jaja. Jeg delte rom med Iren og Martine S.

Åpningsshowet var artig og vi fikk musikalsk underholdning av Xploding Plastix helt til det var tid for filmvisning. I skrivende stund husker jeg ikke helt hvilken film det var som ble vist den første kvelden, men forhåpentligvis kommer jeg på det etterhvert. Må jo føre opp det på kulturlista.

Den andre dagen, den første hele Jaffis-dagen, startet med workshop. Jeg var med på danseworkshopen, for en overraskelse, og lederen for denne var Martine HA (det var MANGE Martine’r på årets Jaffis!), som var veldigveldigveldig flink til å undervise. Danseworkshopen var en veldig bra opplevelse og vi gikk gjennom moderne, lyrisk jazz og musikaljazz. Den siste dagen viste vi frem en lyrisk koreografi i matsalen og på avslutningen viste vi frem «Mein Herr»-nummeret fra musikalet Cabaret. Jeg fikk gleden av å ha rollen som Sally Bowles (Liza Minneli i filmen)!

Det var veldig gøy å få hovedrollen i et musikalnummer, spesielt et musikal som jeg liker så godt som Cabaret! Ikke bare danset jeg, men synge litt gjorde jeg også. På tegnspråk, vel og merke. Farewell, mein lieber Herr. It was a fine affair, but now it’s over. And though I used to care, I need the open air. You’re better off without me, mein Herr.

I tillegg var det to foredrag på tirsdag: Utveksling med Kenya og Transpersoner og kultur. Sistnevnte hadde Sara Mats Azmeh Rasmussen som foredragsholder og det var et veldig spennende foredrag som engasjerte mange av deltakerne. Det var litt fokus på at samfunnet er så opphengt i kategorier (enten er du kvinne eller du er mann) og en av de andre sa at hin følte at hin trenger å ha noen kategorier å plassere seg selv i. Til denne sa jeg: «Det er fint å ha kategorier, men det trenger ikke være så bastant. Du kan tenke på det som et akvarellmaleri; istedet for at det skal være RØDT, BLÅTT og GULT, så kan alle fargene flyte utover og blande seg med hverandre. Så når folk spør om du er mann eller kvinne, kan du svare: Jeg er godt og blandet!»

Sara Mats var forøvrig «a very handsome guy». Bare sjekk ut bildet i denne artikkelen. Veldig interessant person på flere måter!

Nå sporet jeg av litt! Tirsdag, ja. Konsert med Rockettothesky på kvelden og nattfilmen var Slumdog Millionaire. Sistnevnte var ikke så fantastisk som alle skulle ha det til da den gikk på kino. Men det var ok å omsider se den.

Onsdag var det workshop og deretter ble det et par matkonkurranser på Thea og meg, i god ånde fra året før. Først ut var Hvor mange marshmallows får vi plass til i kjeften? Thea er fra Bergen og da ble det naturlig nok hun som vant denne konkurransen, storkjeftet bergenser som hun er. Neste konkurranse var en slags reprise av fjorårets HubbaBubba-konkurranse, men denne gangen med HubbaBubba i tapeform. Denne ble uavgjort da begge klarte to pakker (ca 360 cm) hver. Det var ikke helt lett å holde fokuset når folk kom med kommentarer som «Du ser ut som om du har fått slag!» Mye sikkel. Veldig sjarm.

Den siste konkurransen ble å blåse den største tyggummiboblen. Ikke med klumpene fra den forrige konkurransen, men med nye og mindre klumper. Jeg vant. Hurra!

På kvelden sang Isabella Leroy og Maose for oss. Veldig flinke sangere, begge jentene. Det ble tidlig kveld på meg siden nattfilmen ikke hadde undertekst, men det fristet ikke veldig å se en film om eiendomsbransjen uansett.

Torsdag var jeg med på to foredrag; Dragkinging i Sverige og Homofili i bibelen. Sistnevnte ble litt artig da foredragsholderen, som studerer teologi, fikk et teknisk problem og sa «FAEN!» Uttrykket hans var fantastisk! Vi fikk også besøk av Arnfinn Nordbø som har skrevet boken Betre død enn homofil?.

Mens jeg satt (og duppet av) til høytlesning fra bibelen, hadde en god del av de andre jentene det gøy med å drage på drag-workshopen. Gurimalla. Jenter i drag er heite. De fleste «guttene» la an på meg hele kvelden og jeg var bare en dråpe viljestyrke fra å bli «man eater».

Før nattfilmen, ble vi underholdt av Trash Girls. Fantastisk underholdning! Nattfilmen var Beautiful Boxer, den første ordentlige skeive filmen på årets Jafnadhr. Dessverre satt jeg og slumret gjennom 1/3 av filmen før jeg ga opp og la meg. Har heldigvis sett den før, og det er en fin film.

Gjett om tiden fløy, plutselig var det fredag og bare to dager igjen av Jafnadhr! Først var jeg med på et foredrag om HIV-myter og fordommer, men jeg måtte gi opp og gå ut av rommet da hodet mitt begynte å nikke faretruende ofte. Tok meg en liten høneblund i kafeen istedet. Dagens andre foredrag, Idrett mot homohets, var faktisk så interessant at jeg klarte holde meg våken gjennom den første halvparten, men så måtte jeg gå ut fordi NRK ville intervjue meg.

Tid for tegn, sendes på NRK1, intervjuet Stine og meg om hvorfor vi deltar på Jafnadhr, hva som er bra med Jafnadhr og hvordan det er å være hørselshemmet på Jafnadhr. Blant annet. Veldig morsomt. Hvis dere slår på kopekassen torsdag 6. august, vil dere få se meg danse, spille rugby, bade og si min hjertens mening om Nina Karin Monsen.

Fredagens konsert var med Tranny Smith og Sassy Kraimspri. Sistnevnte ga flere av deltakerne nakkesleng, så bra musikk spilte de. Jeg fulgte ikke så veldig med på konsertene, for «Ole» (navnet er endret av hensyn til vedkommende) fant ut at han skulle få meg til å greie å gjøre denne Dirty Dancing-greia. Blant annet. Veldig gøy, for jeg klarte å få til det, enda det var første gangen jeg forsøkte i det hele tatt! «Ole» er veldig praktisk å ha når man skal prøve ting, han gjør ikke annet enn å rope «Kom igjen, bare gjør det! Bare løp! Ikke nøl, stup ut i det!»

Helt til slutt ble The Long Kiss Goodnight vist i «kinosalen». Jeg fatter ikke at jeg ikke har sett den tidligere, den er jo fabelaktig! Geena Davis som en veldig hardslående kvinne som ikke lar folk pelle henne på nesa. Ja til flere sterke kvinneroller i filmer!

Lørdag, siste Jaffis-dag, og alt som skjedde var forberedelser til kveldens store show. Noen av oss viste frem en lyrisk koreografi i matsalen under middagen. Veldig gøy, for der fikk jeg sjansen til å vise en annen artig ting jeg lærte å gjøre (svinge opp på Emanuels skulder slik at jeg lå på magen på skulderen hans og balanserte!). Deretter var det enda mer forberedelse til showet, hår skulle settes opp, sminke skulle puttes på og pupper skulle trylles frem.

Jeg lagde pupper på to av guttene, og jeg er veldig stolt av de puppene. Spesielt Ørjans pupper så veldig, veldig realistiske ut! Alle var nødt til å kjenne på puppene hans hele kvelden.

Omsider var det showtid. Konferansier var «Synnøve Svabø» og vi fikk besøk av bl.a. «Mia Gundersen», «Jan Fredrik Karlsen», «Susan Boyle» og «Edith Piaf». Artig show! Siste nummer var… TADAA! Mein Herr med undertegnede som showets diva. Det ble veldig vellykket, skal jeg dømme ut fra tilbakemeldingen fra folk.

Det var veldig deilig å stå på en scene igjen og jeg gleder meg veldig til neste gang det skjer, om ikke så lenge!

Et av favorittnumrene mine var diktopplesning av Katinka. Hun leste opp et egenkomponert dikt som har tittelen Ode til knotten og her er diktet i sin helhet:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg alot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

Fantastisk passende.

Den siste nattfilmen ble Hard Candy. Ikke veldig skeiv, men Ellen Page er jo litt «eye candy» for tøffe jenter som liker tøffe jenter.

Før avreise var det takk og applause til de frivillige, workshoplederne og festivalutvalget, samt klem og kos til alle før vi ble skysset til Hamar-Gardermoen-Oslo. Jeg for min del klarte å avslutte festivalen med et brak da jeg overvurderte mine akrobatiske evner. Heldigvis slapp jeg unna kjevebrudd og knuste tenner da haka mi kom i kontakt med et bord. Blåmerke er ille nok.

Som nevnt, en veldig flott uke med mange flotte mennesker. Hver eneste dag var fylt med så mye inntrykk at jeg alltid gikk utslitt, men fornøyd til sengs hver natt. Mange av deltakerne døgnet en del (Thea satte ny personlig rekord da hun var våken nesten tre dager i strekk!), men jeg klarte ikke holde øynene åpne da mørket falt på. Hele uken var jeg nødt til å være A-menneske. At jeg tåler det dårlig merket jeg veldig godt, spesielt under foredragene.

En av de få tingene som ikke var spesielt flott med Malungen, bortsett fra de irriterende knottene og myggene, var maten. Ifjor fikk vi servert masse mat og vi kunne velge mellom forskjellige retter, avhengig av om vi tålte alt eller ikke tålte laktose eller gluten eller var vegetarianere. Og hver dag var det dessert. I år var maten av den skikkelig kjipe sorten (bortsett fra på fredag da vi fikk taco). Vi fikk ikke engang en liten pinneis til dessert, selv ikke da vi hadde fisk på onsdag.

I tillegg var det ikke nok plasser i matsalen, så vi måtte deles opp i to grupper til alle måltidene. Noe som førte til at vi på gruppe 2 alltid kom inn til restemat og «bunnslam» hver dag. Prikken over i’en var de tre sneglene i salaten på torsdagen. Ew. Jeg bestilte pizza da jeg kom hjem på søndag og det var fantastisk å føle meg mett igjen.

Filmkveldene var koselige, men hvor ble det av de skeive filmene? Jafnadhr er jo en skeiv festival og de aller fleste her blåser en lang marsj i filmer som ender med at han og hun finner hverandre og lever lykkelig til sine dagers ende. Hetero har vi sett før, gi oss skeivt! Neste år tar jeg med meg RHPS, banna bein.

Ok, dette ble litt av en oppsummering, og alt i alt kan vi si at Jafnadhr er noe som absolutt er verdt å få med seg. Bli med neste år, du vil aldri angre!

[Den store Kleenex-dagen]

0

Nå er det søndag. Den dagen som alltid ligger så langt borte når unge, skeive mennesker samles for en uke fylt med latter, lek og glede. Tiden går fort når man har det gøy, og Jafnadhr er dessverre ingen unntak. Alle dagene her på Sund Folkehøgskole har vært gledesbetont, og søndag har nærmet seg med stormskritt. I skrivende stund ligger mange av deltakerne fremdeles til sengs, utslitte etter en lang våkenatt før avslutningen. De holdt seg våkne i håp om at natten aldri ville ta slutt.

De fleste av oss føler vemod over å måtte skilles og dra tilbake til den normale hverdagen. Men verst er det nok for de av oss som må krype tilbake i skapet etter en uke ute i friheten som seg selv fullt og helt. Homofili er langt fra akseptert i hele Norge, fremdeles er det mange unge som ikke tør komme ut av skapet på grunn av fordommer fra familien og venner. Fremdeles er det mange unge som opplever å bli mobbet og trakassert for den de er. Det er derfor Jafnadhr er flott å ha. En hel uke kan folk sprenge opp skapdøra, være seg selv sammen med andre likesinnede og føle seg trygge.

Så lenge det finnes fordommer mot alt som bryter med det som er ansett som «normalt» i samfunnet, har vi et utrolig stort behov for arrangementer som Jafnadhr og folk som kan samarbeide om å forandre samfunnet til det bedre for alle uansett kjønn, legning og hudfarge.

Til alle som var med: Tusen hjertelig takk for en fantastisk uke! Det har vært en stor glede å bli kjent med dere og tilbringe denne uken med dere. Vi sees neste år!

[Jeg har lyst på nisse på do]

0

Det har vært lite liv fra meg i det siste. Jeg har rett og slett hatt det for gøy til at jeg hadde mulighet til å sette meg ned for å krote ned et eller annet innlegg. Årets Jaffis er helt klart tusen ganger bedre enn fjoråret. Mye takket være Matkonkurranse-gjengen min. Det er umulig å ikke ha det gøy når man blir utfordret til Hubbabubba-, kremtopping-, mel- og vannkonkurranse.

Hubbabubba ble vunnet av Marina (heihei!) med tre og en halv pakke Hubbabubba i kjeften på en gang.
Kremtopping ble vunnet av meg, som var først til å få den letteste kremboksen og til å lage den mest kunstferdige kremtegningen.
Melkonkurransen ble vunnet av Thea, som fant sjokoladebiten i melhaugen på to sekunder.
Vannkonkurransen ble først vunnet av Lena som drakk 0.5 liter vann på 17,x sekunder. (Like etter ble hun slått av Martine med fire sekunder, men Martine er tolk, så hun er egentlig nøytral.)

Vi har også bare sittet i peisstua i timevis og pratet om masse rart og ledd veldig mye. Fantastiske mennesker. Jeg har ikke fryktelig lyst til å reise hjem på søndag. Jeg kommer sikkert til å grine litt. Det gjorde jeg faktisk allerede idag. Startet workshopen min med å snufse litt selv om jeg sa at jeg ikke skulle grine.

Jaja, jeg er litt sentimental.

Ikveld har det vært konsert i hagen. Sissy Wish spilte for oss til strømmen plutselig forsvant. Kul dame og bra musikk! Bilder kommer etterhvert. Litt senere hadde teatersport-gruppa oppvisning for oss. To ord: Hysterisk morsomt! Spesielt den delen der det ene laget skulle fremføre en galehus-scene på 2 minutter, 1 minutt, 30 sekunder, 15 sekunder, 5 sekunder og 1 sekund. Fabelaktig.

Nå er det dusje- og leggetid for denne gjennomfrossen frøkna.