Nå tror jeg at jeg er sånn cirka tilbake i hverdagen. Hvis det er hverdagslig å henge på soverommet hele dagen i bare pysj mens man leser korrektur, da. Jeg har nettopp registrert meg som jobbsøker hos NAV, så forhåpentligvis blir det litt mer ordentlig hverdag snart, med litt mer «gå ut av huset og gjøre noe nyttig for samfunnet og få ordentlig lønn for det så jeg kan flytte ut fra farfars hus.»

Det er altså en god stund siden jeg har vist meg her på bloggen, for hele forrige uke var jeg borte på sommerens vakreste eventyr. Også kjent som Jafnadhr. I år var min sjette gang på Jaffis og denne gangen var jeg med som workshopleder for tegnspråkgruppen. Min gruppe var faktisk den med flest påmeldte. Så populær. Og mine små barn var veldig flinke i klassene, de var så flinke at den siste dagen belønnet jeg deres eksemplariske oppførsel med å lære dem banneord på tegnspråk. Må jo ha en slags gulrot, sjø.

Ellers skjedde det masse annet koselig på Jaffis, som vanlig. Masse kos, masse massasje, mange foredrag, masse søvnunderskudd (spesielt for de jeg delte rom med, som ble vekket hver bidig morgen av vekkerklokka mi). Og selvfølgelig mange nye venner, yay! Og verdenspremiere på filmen Trash Girls redder verden! Hvis ikke den filmen rydder bordet på neste års Oscarfest, så finnes det ingen rettferdighet i verden. En annen fantastisk ting som skjedde forrige uke, var at jeg endelig fikk til dette:

Foto: Emilie N.

Hell yeah! Baby kan bare gå og sette seg i hjørnet.

Ole Brumm var en av deltakerne på festivalen. Hvem hadde trodd at han var interessert i BDSM? Det var også en veldig spennende BDSM-workshop der vi lærte noen nyttige tautriks. Jeg fikk være forsøkskanin og endte opp med å be folk kalle meg Houdini fordi jeg kom meg løs fra det meste, også metallenker! Så endte jeg opp i en intrikat stilling på slutten av timen. Jeg strevde i en tjue minutters tid med å få løs armene, men måtte til slutt rope «Rødt!» da jeg begynte å få blåmerke på den ene underarmen. Jeg har fortsatt blåmerker på armene, men det er bare hått. På en måte passer bondage veldig bra sammen med meditasjon, føler jeg. Man må være tilstede i øyeblikket, fokusert og tålmodig, og puste hele tiden. Veldig zen.

Hva kan man si? Jafnadhr kan ikke beskrives, det må oppleves.

Hejdå, jeg har en korrektur å lese ferdig.

Jeg kom hjem fra årets Jafnadhr i går, og vi kan ikke annet enn å konkludere med at det var like bra i år som i fjor og året før det og året før det igjen og det første året jeg ble Jaffis-deltaker. Som vanlig vanket det både gamle og nye venner, mye kos og klem og kyss, underholdning ved den fabelaktige draggruppen Trash Girls med showet The importance of being trashy, for å nevne noe. Jeg ble smått fan av fri kjærlighet og å dele godene. Årets mest brukte ord var ish (som i vi sees om ti minutter-ish og det var ganske kult-ish), bitch og mhmm (som ga den ene tolken min latterkrampe). Årets tabbe stod en «Jesus er veien»-fyr for: Han fant ut at han skulle misjonere litt på området vårt. Dessverre valgte han å oppsøke selvforsvarsworkshopen, som ledes av en sint liten asiat. Sikkerhetssjefen måtte tilkalles for å redde ham.

Det var en Jesus-leir i nabolaget, og de kom med denne traileren. Heldigvis opplevde vi ikke noe pes fra dem. Kanskje det var fordi Hyperion holdt leir mellom oss og dem, og hadde en katapult klar til bruk?

Det var mange svalereir rundtomkring, og svaleforeldrene nølte ikke med å stupbombe deg om du stod for nær reiret.

Vi dro til sommerfuglparken, og så sommerfugler…

… skilpadder…

… slanger, øgler, bittesmå fugler og frosker. Og heldigvis ingen edderkopp!

Vi lekte med tau og lærte noen nyttige tautriks.

Det var allsang i matsalen en dag, en Berit Bislett-klassiker: Ja til livet, selv om du er lesbisk.

Vi satt på stranden en kveld og snakket mens sola forsvant bak horisonten.

Folk ofret nattesøvnen for å spille Munchkin. Hvorfor sove når du kan være sosial, det er jo Jafnadhr!

Ingen Jafnadhr uten Trash Girls-show. Årets show var det beste jeg har sett hittil!

Regunbuen kom innom på en lynvisitt. <3

Jeg løp etter «mannfolka» den dagen det var drag king-workshop. Jenter i drag er som bursdagsgaver: flott innpakning, enda bedre innhold.

Nå kan alle dere som ikke ble med, bare sitte og gremmes over all moroa dere gikk glipp av.

Jeg har visst lekt litt på kopekassen i de tusen hjem. Aber natürlich kan du se det på nett-tv hvis du gikk glipp av sendingen i kveld. Jeg har ikke fått sett den tolket versjonen ennå, men noen av «Så fliiink du er!»-smsene nevnte audition i Sverige. Filmingen skjedde før jeg fikk svar fra dansekompaniet jeg hadde sendt søknad til. Dansekompaniet skal bare vurdere mannlige dansere til neste sesong, så det blir ikke audition i Sverige på meg likevel. Men jeg skal sende søknad til andre dansekompanier fremover, så da er det bare å se om det blir napp et sted. Mange planer har jeg uansett, så det skal nok skje noe gøy etter at skolen er ferdig, uansett hva det blir!

De mer queer-orienterte la kanskje merke til at jeg bedrev suggestiv promotering for festivalen Jafnadhr. Jafnadhr 2011 vil bli arrangert på Hove Leirsenter i perioden 10.-16. juli. Hvis du er mellom 16 og 30 år, er homo/lesbisk/bi/aseksuell/transperson/hetero/liberal/Zaphod Beeblebrox/ikke kjip og konservativ, så gjør du best i å holde av denne uken i kalenderen din. Jeg har kanskje ikke snev av julestemning, men Jaffisstemning, I has it! Det er 200 dager og tre timer til moroa begynner, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente så lenge! Jaffis ♥!

Igår ettermiddag kom jeg hjem fra en flott uke på Malungen Gjestegård. Jeg tilbrakte denne flotte uken med godt over hundre flotte mennesker og noen millioner ikke fullt så flotte knott. Nå skal jeg prøve å oppsummere uken litt, fritt etter hukommelsen:

Mandag møttes alle på Oslo Bussterminal for å bli skysset ut til dette idylliske stedet utenfor Hamar. Det var veldig deilig å slippe å reise i mer enn sju timer for å komme seg til Jafnadhr i år, ihvertfall for oss som ikke bor utenfor Ring 2. På årets Jafnadhr kunne vi velge å sove inne eller i telt. De fleste valgte å bo i telt siden det hører festivallivet til, men jeg er såpass byberte at det ble seng, fire vegger, gulv og tak på meg.

Noen av rommene hadde navn som Dukkerommet og Laboratoriet. De som har sett like mange skrekkfilmer som meg, kan nok tenke seg hva slags bilder som poppet opp i hodet mitt da jeg fikk høre disse navnene. Men det viste seg at det var helt vanlige, bondske soverom. Jaja. Jeg delte rom med Iren og Martine S.

Åpningsshowet var artig og vi fikk musikalsk underholdning av Xploding Plastix helt til det var tid for filmvisning. I skrivende stund husker jeg ikke helt hvilken film det var som ble vist den første kvelden, men forhåpentligvis kommer jeg på det etterhvert. Må jo føre opp det på kulturlista.

Den andre dagen, den første hele Jaffis-dagen, startet med workshop. Jeg var med på danseworkshopen, for en overraskelse, og lederen for denne var Martine HA (det var MANGE Martine’r på årets Jaffis!), som var veldigveldigveldig flink til å undervise. Danseworkshopen var en veldig bra opplevelse og vi gikk gjennom moderne, lyrisk jazz og musikaljazz. Den siste dagen viste vi frem en lyrisk koreografi i matsalen og på avslutningen viste vi frem «Mein Herr»-nummeret fra musikalet Cabaret. Jeg fikk gleden av å ha rollen som Sally Bowles (Liza Minneli i filmen)!

Det var veldig gøy å få hovedrollen i et musikalnummer, spesielt et musikal som jeg liker så godt som Cabaret! Ikke bare danset jeg, men synge litt gjorde jeg også. På tegnspråk, vel og merke. Farewell, mein lieber Herr. It was a fine affair, but now it’s over. And though I used to care, I need the open air. You’re better off without me, mein Herr.

I tillegg var det to foredrag på tirsdag: Utveksling med Kenya og Transpersoner og kultur. Sistnevnte hadde Sara Mats Azmeh Rasmussen som foredragsholder og det var et veldig spennende foredrag som engasjerte mange av deltakerne. Det var litt fokus på at samfunnet er så opphengt i kategorier (enten er du kvinne eller du er mann) og en av de andre sa at hin følte at hin trenger å ha noen kategorier å plassere seg selv i. Til denne sa jeg: «Det er fint å ha kategorier, men det trenger ikke være så bastant. Du kan tenke på det som et akvarellmaleri; istedet for at det skal være RØDT, BLÅTT og GULT, så kan alle fargene flyte utover og blande seg med hverandre. Så når folk spør om du er mann eller kvinne, kan du svare: Jeg er godt og blandet!»

Sara Mats var forøvrig «a very handsome guy». Bare sjekk ut bildet i denne artikkelen. Veldig interessant person på flere måter!

Nå sporet jeg av litt! Tirsdag, ja. Konsert med Rockettothesky på kvelden og nattfilmen var Slumdog Millionaire. Sistnevnte var ikke så fantastisk som alle skulle ha det til da den gikk på kino. Men det var ok å omsider se den.

Onsdag var det workshop og deretter ble det et par matkonkurranser på Thea og meg, i god ånde fra året før. Først ut var Hvor mange marshmallows får vi plass til i kjeften? Thea er fra Bergen og da ble det naturlig nok hun som vant denne konkurransen, storkjeftet bergenser som hun er. Neste konkurranse var en slags reprise av fjorårets HubbaBubba-konkurranse, men denne gangen med HubbaBubba i tapeform. Denne ble uavgjort da begge klarte to pakker (ca 360 cm) hver. Det var ikke helt lett å holde fokuset når folk kom med kommentarer som «Du ser ut som om du har fått slag!» Mye sikkel. Veldig sjarm.

Den siste konkurransen ble å blåse den største tyggummiboblen. Ikke med klumpene fra den forrige konkurransen, men med nye og mindre klumper. Jeg vant. Hurra!

På kvelden sang Isabella Leroy og Maose for oss. Veldig flinke sangere, begge jentene. Det ble tidlig kveld på meg siden nattfilmen ikke hadde undertekst, men det fristet ikke veldig å se en film om eiendomsbransjen uansett.

Torsdag var jeg med på to foredrag; Dragkinging i Sverige og Homofili i bibelen. Sistnevnte ble litt artig da foredragsholderen, som studerer teologi, fikk et teknisk problem og sa «FAEN!» Uttrykket hans var fantastisk! Vi fikk også besøk av Arnfinn Nordbø som har skrevet boken Betre død enn homofil?.

Mens jeg satt (og duppet av) til høytlesning fra bibelen, hadde en god del av de andre jentene det gøy med å drage på drag-workshopen. Gurimalla. Jenter i drag er heite. De fleste «guttene» la an på meg hele kvelden og jeg var bare en dråpe viljestyrke fra å bli «man eater».

Før nattfilmen, ble vi underholdt av Trash Girls. Fantastisk underholdning! Nattfilmen var Beautiful Boxer, den første ordentlige skeive filmen på årets Jafnadhr. Dessverre satt jeg og slumret gjennom 1/3 av filmen før jeg ga opp og la meg. Har heldigvis sett den før, og det er en fin film.

Gjett om tiden fløy, plutselig var det fredag og bare to dager igjen av Jafnadhr! Først var jeg med på et foredrag om HIV-myter og fordommer, men jeg måtte gi opp og gå ut av rommet da hodet mitt begynte å nikke faretruende ofte. Tok meg en liten høneblund i kafeen istedet. Dagens andre foredrag, Idrett mot homohets, var faktisk så interessant at jeg klarte holde meg våken gjennom den første halvparten, men så måtte jeg gå ut fordi NRK ville intervjue meg.

Tid for tegn, sendes på NRK1, intervjuet Stine og meg om hvorfor vi deltar på Jafnadhr, hva som er bra med Jafnadhr og hvordan det er å være hørselshemmet på Jafnadhr. Blant annet. Veldig morsomt. Hvis dere slår på kopekassen torsdag 6. august, vil dere få se meg danse, spille rugby, bade og si min hjertens mening om Nina Karin Monsen.

Fredagens konsert var med Tranny Smith og Sassy Kraimspri. Sistnevnte ga flere av deltakerne nakkesleng, så bra musikk spilte de. Jeg fulgte ikke så veldig med på konsertene, for «Ole» (navnet er endret av hensyn til vedkommende) fant ut at han skulle få meg til å greie å gjøre denne Dirty Dancing-greia. Blant annet. Veldig gøy, for jeg klarte å få til det, enda det var første gangen jeg forsøkte i det hele tatt! «Ole» er veldig praktisk å ha når man skal prøve ting, han gjør ikke annet enn å rope «Kom igjen, bare gjør det! Bare løp! Ikke nøl, stup ut i det!»

Helt til slutt ble The Long Kiss Goodnight vist i «kinosalen». Jeg fatter ikke at jeg ikke har sett den tidligere, den er jo fabelaktig! Geena Davis som en veldig hardslående kvinne som ikke lar folk pelle henne på nesa. Ja til flere sterke kvinneroller i filmer!

Lørdag, siste Jaffis-dag, og alt som skjedde var forberedelser til kveldens store show. Noen av oss viste frem en lyrisk koreografi i matsalen under middagen. Veldig gøy, for der fikk jeg sjansen til å vise en annen artig ting jeg lærte å gjøre (svinge opp på Emanuels skulder slik at jeg lå på magen på skulderen hans og balanserte!). Deretter var det enda mer forberedelse til showet, hår skulle settes opp, sminke skulle puttes på og pupper skulle trylles frem.

Jeg lagde pupper på to av guttene, og jeg er veldig stolt av de puppene. Spesielt Ørjans pupper så veldig, veldig realistiske ut! Alle var nødt til å kjenne på puppene hans hele kvelden.

Omsider var det showtid. Konferansier var «Synnøve Svabø» og vi fikk besøk av bl.a. «Mia Gundersen», «Jan Fredrik Karlsen», «Susan Boyle» og «Edith Piaf». Artig show! Siste nummer var… TADAA! Mein Herr med undertegnede som showets diva. Det ble veldig vellykket, skal jeg dømme ut fra tilbakemeldingen fra folk.

Det var veldig deilig å stå på en scene igjen og jeg gleder meg veldig til neste gang det skjer, om ikke så lenge!

Et av favorittnumrene mine var diktopplesning av Katinka. Hun leste opp et egenkomponert dikt som har tittelen Ode til knotten og her er diktet i sin helhet:

Myggspray funka jo godt
Hør ironien i mitt not

Fitteknott

Å ja det er godt
Spiser opp min tommeltott

Jævla fitteknott

De liker meg alot
Spise meg er deres plot

Jævla, jævla fitteknott

Fantastisk passende.

Den siste nattfilmen ble Hard Candy. Ikke veldig skeiv, men Ellen Page er jo litt «eye candy» for tøffe jenter som liker tøffe jenter.

Før avreise var det takk og applause til de frivillige, workshoplederne og festivalutvalget, samt klem og kos til alle før vi ble skysset til Hamar-Gardermoen-Oslo. Jeg for min del klarte å avslutte festivalen med et brak da jeg overvurderte mine akrobatiske evner. Heldigvis slapp jeg unna kjevebrudd og knuste tenner da haka mi kom i kontakt med et bord. Blåmerke er ille nok.

Som nevnt, en veldig flott uke med mange flotte mennesker. Hver eneste dag var fylt med så mye inntrykk at jeg alltid gikk utslitt, men fornøyd til sengs hver natt. Mange av deltakerne døgnet en del (Thea satte ny personlig rekord da hun var våken nesten tre dager i strekk!), men jeg klarte ikke holde øynene åpne da mørket falt på. Hele uken var jeg nødt til å være A-menneske. At jeg tåler det dårlig merket jeg veldig godt, spesielt under foredragene.

En av de få tingene som ikke var spesielt flott med Malungen, bortsett fra de irriterende knottene og myggene, var maten. Ifjor fikk vi servert masse mat og vi kunne velge mellom forskjellige retter, avhengig av om vi tålte alt eller ikke tålte laktose eller gluten eller var vegetarianere. Og hver dag var det dessert. I år var maten av den skikkelig kjipe sorten (bortsett fra på fredag da vi fikk taco). Vi fikk ikke engang en liten pinneis til dessert, selv ikke da vi hadde fisk på onsdag.

I tillegg var det ikke nok plasser i matsalen, så vi måtte deles opp i to grupper til alle måltidene. Noe som førte til at vi på gruppe 2 alltid kom inn til restemat og «bunnslam» hver dag. Prikken over i’en var de tre sneglene i salaten på torsdagen. Ew. Jeg bestilte pizza da jeg kom hjem på søndag og det var fantastisk å føle meg mett igjen.

Filmkveldene var koselige, men hvor ble det av de skeive filmene? Jafnadhr er jo en skeiv festival og de aller fleste her blåser en lang marsj i filmer som ender med at han og hun finner hverandre og lever lykkelig til sine dagers ende. Hetero har vi sett før, gi oss skeivt! Neste år tar jeg med meg RHPS, banna bein.

Ok, dette ble litt av en oppsummering, og alt i alt kan vi si at Jafnadhr er noe som absolutt er verdt å få med seg. Bli med neste år, du vil aldri angre!

Nå er det søndag. Den dagen som alltid ligger så langt borte når unge, skeive mennesker samles for en uke fylt med latter, lek og glede. Tiden går fort når man har det gøy, og Jafnadhr er dessverre ingen unntak. Alle dagene her på Sund Folkehøgskole har vært gledesbetont, og søndag har nærmet seg med stormskritt. I skrivende stund ligger mange av deltakerne fremdeles til sengs, utslitte etter en lang våkenatt før avslutningen. De holdt seg våkne i håp om at natten aldri ville ta slutt.

De fleste av oss føler vemod over å måtte skilles og dra tilbake til den normale hverdagen. Men verst er det nok for de av oss som må krype tilbake i skapet etter en uke ute i friheten som seg selv fullt og helt. Homofili er langt fra akseptert i hele Norge, fremdeles er det mange unge som ikke tør komme ut av skapet på grunn av fordommer fra familien og venner. Fremdeles er det mange unge som opplever å bli mobbet og trakassert for den de er. Det er derfor Jafnadhr er flott å ha. En hel uke kan folk sprenge opp skapdøra, være seg selv sammen med andre likesinnede og føle seg trygge.

Så lenge det finnes fordommer mot alt som bryter med det som er ansett som «normalt» i samfunnet, har vi et utrolig stort behov for arrangementer som Jafnadhr og folk som kan samarbeide om å forandre samfunnet til det bedre for alle uansett kjønn, legning og hudfarge.

Til alle som var med: Tusen hjertelig takk for en fantastisk uke! Det har vært en stor glede å bli kjent med dere og tilbringe denne uken med dere. Vi sees neste år!

Det har vært lite liv fra meg i det siste. Jeg har rett og slett hatt det for gøy til at jeg hadde mulighet til å sette meg ned for å krote ned et eller annet innlegg. Årets Jaffis er helt klart tusen ganger bedre enn fjoråret. Mye takket være Matkonkurranse-gjengen min. Det er umulig å ikke ha det gøy når man blir utfordret til Hubbabubba-, kremtopping-, mel- og vannkonkurranse.

Hubbabubba ble vunnet av Marina (heihei!) med tre og en halv pakke Hubbabubba i kjeften på en gang.
Kremtopping ble vunnet av meg, som var først til å få den letteste kremboksen og til å lage den mest kunstferdige kremtegningen.
Melkonkurransen ble vunnet av Thea, som fant sjokoladebiten i melhaugen på to sekunder.
Vannkonkurransen ble først vunnet av Lena som drakk 0.5 liter vann på 17,x sekunder. (Like etter ble hun slått av Martine med fire sekunder, men Martine er tolk, så hun er egentlig nøytral.)

Vi har også bare sittet i peisstua i timevis og pratet om masse rart og ledd veldig mye. Fantastiske mennesker. Jeg har ikke fryktelig lyst til å reise hjem på søndag. Jeg kommer sikkert til å grine litt. Det gjorde jeg faktisk allerede idag. Startet workshopen min med å snufse litt selv om jeg sa at jeg ikke skulle grine.

Jaja, jeg er litt sentimental.

Ikveld har det vært konsert i hagen. Sissy Wish spilte for oss til strømmen plutselig forsvant. Kul dame og bra musikk! Bilder kommer etterhvert. Litt senere hadde teatersport-gruppa oppvisning for oss. To ord: Hysterisk morsomt! Spesielt den delen der det ene laget skulle fremføre en galehus-scene på 2 minutter, 1 minutt, 30 sekunder, 15 sekunder, 5 sekunder og 1 sekund. Fabelaktig.

Nå er det dusje- og leggetid for denne gjennomfrossen frøkna.

Dagen har vært begivenhetsrik. Den startet forsiktig med tidlig frokost (helledussen, det er umulig å være B-menneske her med så lyse gardiner. Øyelokkene spretter opp allerede i sju-tiden!) og Youtube-søk. Jeg lette etter tegnspråkvideoer som jeg kunne vise frem som en liten oppvarming. Dermed kom jeg over denne (OBS! Videoen har støtende innhold) som er cirka noe av det kuleste jeg har sett. Evaaaaah. Marilyn Manson tolket på ASL. Genialt.

Workshopen startet med litt tråkking rundt etter et rom å være i, og fikling med teknisk utstyr (helledussen, projektor og laptop og greier… Takk til Martine som klarte å fikse saken!) Det ble mest snakking om hva tegnspråk er, naturlige tegn, håndalfabet und so weiter. Og litt lek.

Etter lunsjen ble vi en gjeng (nåja, tre stykker) som bestemte oss for å ta en badetur. Til deres informasjon: Det har regnet stort sett hele dag, blåst stiv kuling og temperaturen har ligget stabilt på 15 grader eller mindre. Men hei! Det er sommerferie og da skal det bades! Heldigvis ble det strålende sol da vi kom til stranda. Marina (heihei!), Thea og jeg løp uti vannet i ekte Baywatch-stil og vi plasket faktisk rundt i havet en halv time før vi gikk opp.

I grevens tid, for idet vi kom opp fra vannet, begynte det å regne. Det regnet elefanter. Umulig å tørke seg og skifte til tørre klær. Så vi hutret hele veien tilbake til Sund. Jeg så ut som en Bærumsbimbo på veien hjem fra en veldig fuktig kveld på byen. Herlig. Aldri har en varm dusj vært mer deilig.

Deretter var det duket for… Hubbabubba-konkurranse! Marina og Line (eeeh, riktig navn?) startet seierssikre og jeg kastet meg inn i konkurransen på slutten. Frøken Hubbabubba 2008 ble Marina som klarte å stappe tre og en halv pakke i kjeften på en gang. Line kom på en solid andreplass med to og en kvart. Jeg ble en god treer med halvannen pakke. Tennene mine føles som om de kommer til å løsne.

En omgang Fantasi senere var det middag og etter det workshop igjen. Denne gangen ble det litt mer seriøs, med innøving av gloser og litt fremvisning og sånn. Jeg har flinke elever, dere! De er så interessert i å lære tegnspråk at de ikke ville gå da dagens klasse var ferdig. Lærerens gullunger, hihi.

Resten av kvelden ble tilbrakt med badegjengen og kortspill. Jeg lærte å spille Texas Hold’Em (og jeg hadde mye nybegynnerflaks!) og vi spilte Krig, som jeg vant etter en lang og intens kamp med Thea. Jeg regner med at det blir en del konkurranse her denne uken. Både spisekonkurranse og kortspill. Ojoj.

Konklusjon: Anne-Line har det gøy på årets Jaffis!

En liten smakebit på hva dere kan vente dere i denne dagboken snart:

(PS: Siden jeg blir spurt omtrent fem ganger om dagen: Jeg har ikke vært på Roskilde. Genseren tilhører Tina. Den er varm og dufter av favorittparfymen min, «Laura».)