[Filmfredag – An American Crime]

2

Sylvia Likens: Reverend Bill used to say, «For every situation God always has a plan.» I guess I’m still trying to figure out what that plan was.

Manuset til An American Crime er basert på rettsreferatet i det som omtales som «det mest forferdelige lovbruddet noensinne i Indiana». I 1965 blir søstrene Sylvia og Jenny Likens plassert hos nibarnsmoren Gertrude Baniszewski fordi foreldrene skulle reise bort for å jobbe. Gertrude skulle få 20 dollar i uken for å passe på de to jentene. Når den første sjekken blir forsinket, straffer hun Sylvia. Etter hvert blir Sylvia slått og mishandlet for hver lille ting som går galt, ikke bare av den psykiske syke Gertrude, men også av de andre Baniszewski-barna og andre unger i nabolaget. Etter flere måneder fanget i kjelleren, blir hun rett og slett torturert i hjel.

Når man ser denne filmen, er det vanskelig ikke å lure på hvordan det var mulig at så mange mennesker var innblandet i overgrepene mot en forsvarsløs jente uten at en eneste av dem stoppet opp et øyeblikk og sa: «Hvorfor gjør vi dette? Det er jo galt.» Baniszewski-huset lå ikke langt ute på landet, det lå i et rolig nabolag med mange beboere. Presten i den lokale kirken kjente de to Likens-jentene. De gikk på ungdomsskolen og var godt likt av folk. Likevel var det ingen som oppdaget at nabolagets barn og tenåringer ofte stakk innom Baniszewski-familien for å torturere Sylvia på alle tenkelige og utenkelige måter. Moren, Gertrude, en psykisk syk og sadistisk kvinne, lot dem fortsette med dette fordi «Sylvia må straffes», til tross for at Sylvia aldri hadde gjort noe galt.

Ellen Page portretterer Sylvia Likens i denne filmen, en prestasjon hun gjør på en imponerende måte. På Wikipedia fant jeg et fotografi av virkelighetens Sylvia, og likheten mellom henne og Page er slående.

[Filmfredag – The Fifth Element]

5

Korben Dallas: What’s your name?
Leeloo: Leeloo Minai Lekarariba-Laminai-Tchai Ekbat De Sebat.
Korben Dallas: Good. That… that whole thing’s your name, huh? Do you have, uh… a shorter name?
Leeloo: Leeloo.

Hvordan kan man beskrive denne filmen? Science fiction action med en god dæsj humor og mote (Jean-Paul Gaultier designet over 900 kostymer til denne filmen). Første gangen jeg så denne filmen, tenkte jeg ikke annet enn «Awesome!» annethvert minutt, enten det var på grunn av en smart replikk, et fantastisk kostyme eller handlingen. Eller den onde og hysterisk komiske skurken Zorg, spilt av Gary Oldman.

Kort fortalt: Den absolutte ondskap prøver å utrydde livet på Jorden, og den humanoide kvinnen Leeloo (Milla Jovovich) er den eneste som kan redde verden. Ved en tilfeldighet havner hun i taxien til Korben Dallas (Bruce Willis), en sjåfør med et heller frynsete rykte og et opprørsk forhold overfor myndighetspersoner. Dallas blir med på heisaturen som skal sette en hinder for skurkenes planer, og det bygger seg opp til en nervepirrende slutt når de har to minutter på seg til å stoppe Jordens undergang, men hva er det ultimate supervåpenet som skal sørge for en lykkelig slutt for vår heltinne og helt?

[Filmfredag – Fringe]

4

Ok, Fringe er en TV-serie, ikke en film, men siden dette er min blogg, kan jeg bryte reglene som jeg vil og bruker denne ukens Filmfredag til å fortelle om Fringe.

Vi har en intelligent (og vakker) FBI-agent, en meget eksentrisk vitenskapsmann og sønnen hans, og en haug med mystiske hendelser som etterhvert ser ut til å ha sammenheng med hverandre. Olivia Dunham blir med i en spesialgruppe som gransker «The Pattern» når hun skal etterforskere en sak der et fly landet med kun skjelettrester av alle som befant seg ombord. For å få hjelp til å løse saken, tar hun inn Dr. Walter Bishop, en vitenskapsmann som har tilbrakt de siste 20 årene på lukket avdeling. Sønnen hans er først imot ideen på å slippe faren ut, men lar seg til slutt overtale, og han blir også med i teamet som prøver å avsløre menneskene bak «The Pattern» og deres mål.

Jeg snublet tilfeldigvis over denne serien på TVNorge for et par år siden, men dessverre var det bare de tre—fire siste episodene av første sesong jeg fikk med meg. For noen uker siden fant jeg første sesong på DVD til en hyggelig pris hos SpaceWorld, og har nesten ikke vært til å rikke fra skjermen fordi jeg bare måtte få med meg én eneste episode til. Nå oppdaget jeg nettopp at det finnes ytterligere tre sesonger til av Fringe. Hvis det er én TV-serie jeg må ha på DVD, er det denne. (I tillegg til L Word, som nesten er obligatorisk pensum for enhver lesbe.)

[Filmfredag – 2012]

2

Professor West: The Mayans saw this coming thousands of years ago.
Adrian Helmsley: I thought we had more time.

Denne filmen av Roland Emmerich (The Day After Tomorrow, Godzilla, Independence Day) har veldig, veldig høy gåsehudfaktor. Og hvis du fortsatt er skeptisk, så burde vel synet av tsunami over Himalaya overbevise deg om at du kanskje burde sjekke ut denne filmen:

[Filmfredag – I Am Sam]

0

Lucy: Daddy, did God made for you to be like this or was it an accident?
Sam: Ok, what do you mean?
Lucy: I mean you’re different.
Sam: But what do you mean?
Lucy: You’re not like other daddies.
Sam: I’m sorry. I’m sorry. Yeah, I’m sorry.
Lucy: It’s ok, daddy. It’s ok. Don’t be sorry. I’m lucky. Nobody else’s daddy ever comes to the park.
Sam: Yeah! Yeah! Yeah, we are lucky. Aren’t we lucky? Yeah!

I Am Sam (regi: Jessie Nelson, 2001) handler om Sam som mentalt er på samme nivå med en sjuåring. Han har en datter som han elsker, men når Lucy blir sju år og vokser forbi ham i intelligensnivå, ønsker barnevernet å ta fra ham datteren fordi de mener at han ikke er egnet til å oppfostre henne. Men han gir ikke opp kampen og får hjelp av en kynisk advokat som etter hvert lærer seg hva som er viktigst i livet.

Kall meg bløt, men jeg er nokså svak for «David vs. Goliat»-filmer med mye følelser inkludert, slik som denne filmen er. Sean Penn gjør en flott jobb som den tilbakestående Sam, og purunge Dakota Fanning er veldig dyktig i rollen som den reflekterte Lucy. Jeg elsker også hvordan de har brukt forskjellige cover-versjoner av Beatles-sanger i soundtracket til filmen.

[Filmfredag – Med åpne øyne]

2

Med åpne øyne (regi: Haim Tabakman, 2009) er en film som skildrer kjærligheten mellom to menn som begge er ortodoks jøder. Den respektable slakteren og familiefaren Aaron er en dypt religiøs mann, og en dag dukker studenten Ezri opp og søker om jobb som lærling i slakterbutikken. Den kjekke gutten får frem ukjente følelser hos Aaron, og til å begynne med ser Aaron på disse følelsene som en utfordring han må takle for å bevise sin hengivenhet til Gud, men når han ikke lenger klarer å stå imot, får det følger for både ham og hans stilling i det ultraortodokse samfunnet.

Filmen er veldig stillferdig og enkel, noe som gjør filmen sterk. Det er alltid interessant å se hvordan homoseksualitet blir behandlet i ulike miljø og trossamfunn, hvor mye makt «moralpolitiet» fremdeles har over dem som føler annerledes enn det som er tillatt ifølge de hellige bøkene.

[Filmfredag – Tolv edsvorne menn]

0

Jeg er svært glad i å lese bøker, men jeg har også film som en kjær hobby. Derfor lot jeg meg inspirere av Smakebit på søndag til å lage Filmfredag. Hver fredag får dere servert sitat fra en utvalgt film, samt en kort beskrivelse av filmen. La meg presentere den første filmen:

It’s always difficult to keep personal prejudice out of a thing like this. And wherever you run into it, prejudice always obscures the truth. I don’t really know what the truth is. I don’t suppose anybody will ever really know.

Tolv edsvorne menn (12 Angry Men, 1957) er regissert av Sidney Lumet. Filmen handler om tolv jurymedlemmer som skal avgjøre utfallet av en sak der en ung gutt er mistenkt for knivdrap på sin egen far. For elleve av mennene i juryrommet finnes det ingen tvil om at gutten er skyldig, alle bevisene tyder på at det var han som begikk ugjerningen. Men én mann er overbevist om det motsatte. Kan han klare å få de andre til å endre mening?