[Oktober, kortfattet]

0

English version below.

  • Ble mye lesing i oktober, både korrektur og koselesing.

  • Jeg var ikke konstant sofapotet, altså: var med på en del danseklasser, både morgen og kveld, var sosial med studenter og venner, prøvde ut nye oppskrifter på kjøkkenet og deltok på et par halloween-fester.
  • Underviste to uker i strekk på HiOA, nesten helt uten å bli utslitt. Forrige gang jeg underviste, var jeg K.O. etter fire dager, så jeg begynner å komme i form.
  • Fikk omsider trukket den siste visdomstannen da jeg innså at jeg virkelig ikke orket å leve med at det gjorde vondt å smile. En vakker dag skal jeg spraye alle fire med gullmaling og ramme dem inn.

  • Var på IKEA for n’te gang, og nå tror jeg at jeg har det meste på plass i leiligheten. Se så fint det er blitt i stuen min!

  • Tidlig i oktober ble jeg spurt av en av mine tidligere lærere på Vetland skole om jeg kunne tenke meg å fremføre en koreografi i forbindelse med feiringen av 100 år med opplæring av hørselshemmede i Oslo. Selvfølgelig sa jeg ja! Brukte et par uker på å sette sammen en koreografi jeg er ganske fornøyd med, og gjorde den med Jens Martin. Kommer til å legge ut video snart.


  • I did a lot of reading, both proofreading and recreational reading.
  • I was not a chronic couch potato; I did a lot of other stuff as well: attended dance classes, both in the mornings and evenings; socialised with students and friends; tried new recipes in the kitchen, and participated in a couple of Halloween parties.
  • Taught at HiOA for two weeks at a stretch, almost without being exhausted. The last time I taught there, I was K.O. after four days, so I’m starting to get used to it.
  • Finally got my last wisdom tooth pulled when I realised I couldn’t endure hurting every time I smile. Some day I’m going to spray the four teeth with gold paint and frame them.
  • Visited IKEA for the umpteenth time, and now I think I have everything I need in my apartment.
  • Early October I was asked by one of my former teachers at Vetland Skole if I would like to perform a choreography for the celebration of 100 years of education for the deaf/h.o.h. in Oslo. I said yes, of course! I spent about two weeks composing something I’m quite satisfied with and performed it with Jens Martin. I’ll post the video soon.

[April, kortfattet]

0

Brief summary in English below.

  • Hadde min første dag som danselærer for barnehagebarn! Jeg var veldig spent og nervøs på forhånd, men det gikk veldig bra, både barn og voksne hadde det gøy og koste seg. Det var også veldig fint å endelig ta i bruk alt det jeg lærte på PPU i fjor.
  • Fortsatte med språkvask og fikk en kjempekorrektur på 969 sider. Ble ikke så mye sosialisering på meg, for å si det sånn. Leste meg nærsynt og skjeløyd, men jeg kom i mål til slutt.

  • Norges Døveforbund fikset tegnspråktolking av Märtha: The Musical på Latter, og jeg fant ut at jeg skulle lage en liten promo for å få med meg flere døve/tegnspråkbrukere. Showet i seg selv var fantastisk morsomt!

  • Hjalp Pernille, Siri og Lars Andreas med en skoleoppgave, en liksom-dokumentarisk musikkvideo. Lang, men veldig artig dag! Jeg fikk danset masse på forskjellige steder i Oslo, og da vi filmet på Majorstua t-banestasjon, var det noen fjortiser som bare «Omg, de filmer SKAM her!» Ok, så jeg ser ut som om jeg går førsteåret på videregående. Takk, fjortis.

  • Tok meg en liten svipptur til Tromsø og Bodø for å fotografere noen hyggelige personer til en bok om forskjellige døve personer. I Bodø var det nesten så jeg glemte å gjøre jobben min fordi jeg ble så opptatt med å kose verdens søteste dachshunder.

  • Puslet sammen SuperMario og TARDIS med Hama-perler en søndag. Broren min fikk Mario og stjernen, og ønsker seg et motiv fra Zelda.

  • Sesong 9 av Doctor Who kom endelig på Netflix!
  • Ble invitert på fest hos Sivan, og tenkte jeg skulle stikke innom et par timer. Men jeg hadde det så hyggelig at jeg til og med ble med ut på byen. Forhåpentlig blir det litt mer sosialisering utovervåren/sommeren, om vinteren går jeg alltid i dvale.
  • Antall bøker lest ferdig: 11.
  • Beste matopplevelser: pasta hos Pastafabrikken, daal makhani hos Der Peppern Gror, hjemmelaget linsepostei, hjemmelaget bønnepostei, maiskake med chia og havsalt.
  • Meh matopplevelser: jeg hadde vært skikkelig fysen på napoleonskake en stund og da jeg fikk mulighet til å spise et stykke, viste kremen seg å være litt for søt og «overpisket», mens det nesten ikke smakte noe av glasuren på toppen.

  • Had my first day as a dance teacher for kindergarten children! I was nervous, but it went well, and everybody had a fun time. It was great to finally use what I learned during my practical pedagogy study.
  • Copyediting and proofreading. Proofread a translated novel with total 969 pages, my biggest proofreading job so far.
  • The Norwegian Federation of the Deaf made Märtha: The Musical (a Norwegian humour/parody musical, mostly based on Disney movies and the Norwegian Royal Family) accessible for the deaf through interpreting, so I made a short promo for the show in sign language to draw more deaf audience. The show itself was hilarious!
  • I helped Pernille, Siri and Lars Andreas making a mockumentary-ish music video. It was a long, but funny day. I got to dance all around Oslo, and while shooting at Majorstua metro station some tweens were like «Omg, they’re filming for SKAM!» (Very popular Norwegian TV series about a high school junior.) So apparently I look like I’m 16–17. Thank you, tween.
  • Went to Tromsø and Bodø on a brief trip to photograph some lovely people for a book about different deaf people. In Bodø I almost forgot to do my job because I was so busy cuddling the cutest dachshunds.
  • I made SuperMario and the TARDIS out of Hama beads. My brother got SuperMario and the star; now he wants something huge from Zelda.
  • Season 9 of Doctor Who finally available on Netflix!
  • Was invited to a party at Sivan’s and was planning to stay for a couple of hours. But the company was excellent, and I ended up joining them out on the town. Hopefully, I’ll socialise more now that spring/summer is coming, during winter I always hibernate.
  • Delicious food: pasta at Pastafabrikken in Tromsø, daal makhani at Der Peppern Gror (Indian restaurant in Oslo that specialise in street food), homemade lentil pate, homemade black bean pate, corn cake with chia seeds and sea salt.
  • Meh food: I’d been craving «napoleonskake» (mille-feuille) for quite a while, and when I finally got a slice, the cream turned out to be too sweet and «overdone» (kind of lumpy), and the icing on the top pastry didn’t taste much. Meh.

[London calling]

3

Puh, for en uke det har vært! Det hele startet før ferien. Jeg fikk en melding fra en bekjent i England, han spurte om jeg kanskje var interessert i å være med på casting til en reklamefilm. Selvfølgelig var jeg interessert i å prøve meg, så jeg tok kontakt med byrået som stod for castingen. Etter litt frem og tilbake ble det til at jeg fikk gjøre videocasting, så jeg filmet meg selv mens jeg fortalte litt om meg selv på en blanding av amerikansk og internasjonalt tegnspråk, samt et par korte sekvenser der jeg improviserte litt waacking og vogue. Videoen ble sendt inn.

Tiden gikk og gikk og gikk. Ifølge informasjonen jeg fikk, skulle «recall», 2. runde, være mellom 5. og 7. januar, men siden jeg ikke hørte noe fra byrået, regnet jeg med at jeg ikke kom videre. Torsdag forrige uke sjekket jeg e-posten og plutselig tikket det inn en invitasjon til annen runde, som skulle ta sted i London dagen etter! Det ble en blanding av «Yay! Jeg kom videre» og «Oh shit, det er I MORGEN!» Heldigvis fikk jeg låne penger til flybillett og hostel av faren min, og kastet meg på flyet samme kveld etter å ha fått endret litt på andre fredagsplaner.

Fredag morgen brukte jeg et par timer på å forberede meg mentalt ved å danse på rommet mitt (heldigvis fikk jeg et rom helt for meg selv, så det var ingen fremmede å forstyrre) helt til jeg skulle gå. Etter en halvtimes spasertur kom jeg til stedet der castingen skulle foregå, midt i hjertet av Soho. Der var det flere døve/hørselshemmede/tegnspråklige dansere, alle like nervøse som meg, men det var hyggelig å prate med dem, selv om jeg følte meg litt som en ignorant amerikaner som ikke kan andre språk enn amerikansk tegnspråk, haha.

Omsider ble det min tur i «ilden», omgitt av minst ti ukjente mennesker. Først fortalte jeg litt om meg selv, så improviserte jeg litt waacking. Etterpå følte jeg glede over å få muligheten til å komme til 2. runde for å gi et mer personlig inntrykk av meg, men jeg følte meg også litt som en gorilla som bare kastet armene rundt i været og «ugga-bugga».

Fredag gikk, med hyggelig kafétreff med Heidi og middag på Amico Bio. Lørdag gikk, med flyreise tilbake til Oslo. Søndag morgen regnet jeg med at jeg ikke kom videre etter annen runde, så Kevin og jeg møttes for å forberede jobbuke med Se mitt språk på Skådalen. Da jeg var på vei til moren min, tikket det plutselig inn en e-post som gratulerte meg med dansejobb i reklamefilmen, og forespørsel om jeg kan komme på «costume fitting» dagen etter. Igjen; «YAY!/Oh shit!»

Det ble til at jeg fløy tur/retur Oslo-London mandag for å rekke kostymeprøve i London og jobb på tirsdag og onsdag her hjemme i Norge. Takk og pris for billige flybilletter fra Norwegian. Onsdag kveld var jeg tilbake i London, denne gangen fikk jeg overnatte hos Saskia, en venninne/kollega av Heidi. Jeg var så heldig at jeg fikk kjempegod, hjemmelaget grønnsakssuppe da jeg kom, og jeg var også så heldig at stedet der vi skulle møte opp for filmingen bare var 15 minutter å gå fra Saskias leilighet. Deilig å slippe å styre med buss/bane på morgenkvisten.

Torsdag morgen var jeg på plass rundt 06.40. Tolv hektiske og gøyale timer senere var jeg ferdig på settet og var en iskald, men veldig fornøyd pudding. Traff Heidi og Saskia på en liten, sør-indisk restaurant i nærheten, spiste god dosa, tuslet hjem til Saskia, dusjet og fikk meg et par timers blund før jeg vendte snuten mot Norge og jobbing og sosialisering.

I dag har jeg bare ligget i senga og satt pris på å ha en hel fridag. Før jeg avslutter dette innlegget, må jeg rette en stor takk til faren min for at jeg fikk låne penger til flybilletter, til moren min for at hun ofret fridagen sin for å sitte i leiligheten da kjøkkenskap skulle leveres og monteres, og til Camilla, Ida Louise og Cassandra hos Subsdans for alt de lærte meg om waacking og vogue siden første mitt første kurs i august. Og selvfølgelig takk til Mark for at han tipset meg om castingen, Heidi for godt selskap, Saskia for losji, og alle dansere/skuespillere som var involvert i filmingen for en veldig hyggelig og gøy dag på settet og for mini-kurs i britisk tegnspråk.

[Uke 48, kortfattet]

0
  • Startet uken med en ballettklasse. Altfor lenge siden sist. Fulgte opp med ekstra waacking-klasse, vogue og den vanlige waacking-klassen, og avsluttet uken med enda en ballettklasse til. Her er forresten en video fra en waacking-klasse for et par uker siden!

  • Brukte mandag ettermiddag, tirsdag og onsdag formiddag på tegnspråklærerworkshop i døveforeningen, det gikk mye i diskusjoner rundt hvordan undervisningen kan forbedres, i tillegg til filming av materiale som kan brukes som avlesningsøvelser for elever.
  • Var med et par av de andre tegnspråklærerne til Gaustad for en liten omvisning i museet og for sosialisering med de som jobber på Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Det var et FONTS-tiltak (Forening for norsk tegnspråk) for å gi de hørende tegnspråkbrukerne mulighet til å bruke tegnspråk, for vi vet alle at den beste måten å lære og å beherske språk på er å bruke språket
  • Brukte noen timer på tirsdag til å flyttevaske Grünerløkka-leiligheten. Så innmari mye å gjøre. Jeg ble dessverre ikke ferdig med alt, så jeg måtte ta resten torsdag før overtakelse av leilighet. Til gjengjeldt ble utleier veldig glad da hun fikk vite hvor mye flyttevasking jeg faktisk hadde gjort, og kalte meg en helgen.
  • Den gamle rundovnen ble endelig levert tilbake fra renovering, og montert på plass! Nå kan vinteren bare komme.
  • Lagde quesdillas med mangosalat, og siden det ble masse rester, ble det quesdillas til frokost/lunsj/middag hele helgen. Heldigvis var det godt.

  • Dobbel-Saft, onsdag og fredag. Onsdag var maks kos, fredag var hyggelig, men også litt påvirket av ting og tang som eskalerte litt.
  • Lørdag ble preget av mye besøk her og der; mamma og niesen dukket opp for en snarvisitt, Madde kom for å forberede litt undervisning til neste helg, jeg var på vors med gamle og nye venner på Bryn, og en venninne fikk krasje på luftmadrass på kjøkkenet.
  • Var på førjuls-Drama på Elsker med nevnte gamle og nye venner. Veldig hyggelig. Litt dramatisk. Brannalarm og greier.
  • Søndag ble en veldig rolig dag som startet med en lang og god prat, og ellers puslet jeg rundt i leiligheten, leste korrektur og døste.

[Waacking]

0

Se! Video fra waacking-klasse for et par uker siden:

Jeg er hun i de übersexy grå joggebuksene som så vidt kan skimtes rett bak fyren i blå skjorte.

Uken etter gikk jeg til innkjøp av et par magiske, stretchy jeansbukser som får frem min indre waacking-queen bedre enn de übersexy joggebuksene. Klær skaper kvinnen, vet dere. Målet er å bli like kul og dødsflink som de tre i midten forrest.

[Smakebit på søndag – Uavhengighetens soler]

33

"Uavhengighetens soler", Ahmadou Kourouma (Cappelen Damm)

Hvilken flukt! Alene hadde hun flyktet gjennom den grå natten, med et knytte under armen, hun hadde fulgt en sti tvers gjennom den mørke villmarken, full av mystiske ånder, forfedrenes skygger, befengt med villdyr. Hun hadde tråkket på torner, vadet over elver, snublet over stener, løpt til hun var badet i svette, løpt så lenge at hun nesten mistet pusten. Ingenting hadde stoppet henne, ikke redselen for natten, villdyrene, slangene. Ingenting!

Dagens smakebit er for en gangs skyld fra en skjønnlitterær roman, Uavhengighetens soler av Ahmadou Kourouma, samme forfatter som skrev Allah skylder ingen noe. Denne romanen handler om Fama og konen Salimata. Fama er den siste gjenlevende prins i stammen sin i et vest-afrikansk land, og det forventes at han skal flytte tilbake til landsbyen for å bli overhode og føre slekten videre. Salimatas høyeste ønske er å få barn, og hun bruker mye tid, penger og energi på bønn, ofring, ritualer og talismaner for å få oppfylt dette ønsket, bare for å fortvile over hennes antatte manglende fruktbarhet når feilen egentlig ligger hos mannen hennes. Så langt liker jeg denne romanen bedre enn Allah skylder ingen noe, blant annet fordi det ikke er et like muntlig språk, og det er en større helhet rundt hovedpersonene og omgivelsene, mer dynamikk, enn i den nokså selvopptatte egenskildringen i Allah…

I dag får dere forresten en danserisk smakebit i tillegg til den vanlige litterære smakebiten! Dere husker kanskje at jeg postet en liten videosnutt for noen uker siden? Etter å ha tenkt «Snart skal jeg lage en showreel» hele høsten og vinter, fikk jeg omsider ut fingeren og satte sammen en video. Det tok nesten hele natten, men det var verdt det!

Det er egentlig ikke rare greier, hvis man sammenligner med andre dansere, men forhåpentligvis vil de neste årene by på mange muligheter til å være med på prosjekter og lage egne ting. Og da skal jeg pokker meg være flink med den filmingen!

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

[Koreografi]

1

I ferien så jeg hele tredje sesong av American Horror Story. I serien brukte de noen av sangene til Stevie Nicks, og jeg ble såpass betatt av dem at jeg bestemte meg for å lage en koreografi som jeg kunne bruke til undervisningslaben på skolen. Jeg har lyst til å bli en bedre koreograf, men er fremdeles såpass fersk på det området at det føles ganske veldig skummelt å skulle lage noe som skal læres bort til andre, spesielt erfarne dansere, og attpåtil vise det frem for andre. Men man kommer seg ingen sted hvis man ikke hopper i det, så her er filmen fra undervisningslaben i går, med sangen «Has Anyone Ever Written Anything For You» av Stevie Nicks:

[Hverdagslig miks og katter]

4

Du bevares, som tiden flyr! Denne uken på teateret har vært veldig effektiv, og karakteren min begynner smått å komme til liv. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med hele pakka og vise det frem for publikum! Vi har laget en teaser, som forhåpentlig kommer om ikke altfor lenge, og da skal jeg selvfølgelig poste den her. Og det er endelig offentlig; Vi skal reise til Los Angeles og fremføre Sjalusi der! Tenk om jeg blir oppdaget av en kjent Hollywood-regissør og greier! Haha, neida.

Apropos oppdaget, jeg har fått et veldig spennende danse-relatert tilbud fra England. Mer sier jeg ikke før det er avklart og eventuelle flybilletter bestilt. Iiih!

Her er litt av hverdagen min i bilder:


Man må bare like havregrøt når den er fiolett. Egentlig liker jeg havregrøten min best med sukker, kanel og smør, men kombinasjonen gir meg kviser, så jeg eksperimenterer litt. En gang prøvde jeg å lage grøt med sjokoladepålegg. Verre enn å spise mørk sjokolade. Jeg har også prøvd å koke grøt med eplemost, resultatet kunne sikkert brukes som superlim. Foreløpig fungerer blåbær og noen dråper stevia.

Hvis noen spiser ved stuebordet, kommer Zorro og leker monobane på armlenet i et forsøk på å sjarmere seg til noen biter.


Jeg tegner og tegner. Bildet av jenta er en frihåndskopi som jeg tegnet opp-ned. Pokemon-figurene er også frihåndkopi, men riktig vei og tilfeldig valgt ut fra en oversikt over alle Pokemon-figurene. Hodefiguren øverst er mitt helt eget verk. Jeg vurderer å ramme den inn.


I natt kom jeg meg til «Perspektivtegning», som er mye lettere, for da er det bare å tegne loddrette streker (og unngå å skjelve så mye på hånda at linjene blir bølger) og plassere horisontale streker i riktig vinkel i forhold til de vertikale strekene. Barnemat.

I tillegg til tegning øver jeg også litt på fransken min. «Pour mon petit déjeuner j’ai une tasse de café, des toasts et deux æufs», liksom.

En flink av blå himmel. Hver dag med litt blå himmel er en ekstra bra dag.

Jeg har i lengre tid hatt en meiseball utenfor kjøkkenvinduet, men først nå har jeg sett noen forsyne seg av den!

Det er visst blitt fast ukentlig tradisjon at jeg baker ting hver helg. Denne gangen har jeg bakt helt veganske blåbær- og mandelmuffins.

Kattehuset har fått inn tre grå søsken, en med helt kort pels, en med middels lang pels og en med lang, supermyk pels og bedårende øyne.

[Frem fra glemselens slør]

2

Det har skjedd en masse siden sist, så det er på tide å oppdatere litt her før bloggen fullstendig forsvinner i en tåke av glemsel.

– Jeg var på audition til en Subjazz-forestilling. Kom dessverre ikke videre etter første runde, men følte likevel at det var min beste audition så langt, ingen jernteppe eller prestasjonsangst.

– Jeg var på Kattehuset, som vanlig.

– Jeg var på Nøtteknekker-øving hos min gamle danseskole og ble spurt om jeg ville spille bestemoren! For de uinnvidde: denne rollen fremstår kanskje som skrøpelig, men straks musikken settes i gang, er det can-can, hopp og spring for alle pengene. Men så skjedde noe som gjør at det ikke blir Nøtteknekker i Bærum Kulturhus på meg i år. Se senere punkt.

– Jeg var på stiftelsesmøte for Teater Jafnadhr. Nå er det et ordentlig, offisielt teater som kan søke om økonomisk støtte og greier. Skikkelig stas! Vi feiret med bløtkake.

– Jeg var aktmodell hos en kunstskole. Eller, akt og akt, de øvde bare på å tegne fra skuldrene og opp, så det ble ikke mye blotting. Men jeg fikk tusle rundt i badekåpe hele dagen.

– Jeg var i et møte med teatersjefen hos Teater Manu, og fikk et spennende jobbtilbud fra januar til påsken, med turné i Norge og kanskje et par land utenfor Norge.

– Jeg var i Operaen og så flotte Madama Butterfly. (Jeg var forresten også i Operaen da det var premiere på Orfeus og Evrydike, en helt fantastisk flott forestilling! Se video her.)

– Jeg var i en jazzklasse da jeg merket at ryggen var litt spent, så jeg satte meg ned for å tøye og massere. En halv time senere smalt det og jeg kunne like gjerne blitt lam, for det var umulig å bevege seg uten at det gjorde sykt vondt. Litt pillecocktail, varmeflaske, massasje og knekking fikset biffen.

– Dagen etter rygg-scenen var jeg på audition i Operaen. Den korteste og letteste audition jeg noensinne har vært gjennom; og jeg ble en av de seks utvalgte som skal stå på Hovedscenen i desember i operaen Hoffmanns eventyr! Tenk det, Hedda! Jeg er overlykkelig, og samtidig nervøs. Dette er et helt annet nivå enn hva jeg har vært med på tidligere. Men jeg er veldig klar og innstilt på å gjøre intet mindre enn mitt beste! Og som et av skiltene i Akerselva sier:

– Jeg skulle se Mormor og de åtte ungene (som jeg var statist i, da de spilte inn filmen i fjor høst), men på grunn av en ignorant kinoansatt som ikke var i stand til å svare på spørsmålet mitt om filmen er med tekst, gikk jeg glipp av det denne helgen. Jeg spurte om de viste filmen med tekst, men hun sjekket ikke engang før hun svarte «Naaaai…», så spurte jeg om det var andre visninger eller kinoer med tekstet versjon, og hun bare «Det er en norsk film, lizm…» Da ble jeg så provosert at jeg bare måtte trampe ut.
Senere, da jeg hadde besinnet meg, kom jeg tilbake og sa at alle norske filmer som mottar statsstøtte, er forpliktet til å ha tekst, og kunne hun nå være så vennlig og sjekke om det var noen kinoer som viste Mormor med tekst. Hun ble snurt, stakk av en stund, kom tilbake og svarte «Alle norske filmer har tekst, unntatt animasjonsfilmer som er dubbet med norsk tale.» Jaokdaså, men det var ikke dét jeg spurte om. <ironi>Sånn går det når det bare er partysvensker og deltidsarbeidende studenter som jobber i serviceyrkene, de er jo ikke i stand til å svare skikkelig for seg.</ironi> (Det viste seg forresten at det står på nettsiden til Oslokino at Mormor er tekstet. Hvis hun bare hadde giddet sjekke først, hadde jeg sluppet å bli en hissig og misfornøyd kunde.)

– Hvis kinodamen var ignorant, så var Det Norske Teatret helt motsatt: For noen uker siden fikk jeg lyst til å se Mein Kampf i DNT, så jeg dristet meg til å spørre teatret om det var mulig å få låne manuset til stykket. Jeg fikk til svar at det overhodet ikke var noe problem. «Bare send adressen, så sender vi deg manuset med en gang!» Så jeg leste gjennom manuset noen ganger og skrev stikkordssammendrag av dialogene, før jeg dro i teatret på lørdag for å få med meg siste visning av Mein Kampf. Det. Var. Så. Bra. Og det var fantastisk å være i stand til å vite hva som ble sagt på scenen, fordi jeg fikk mulighet til å låne manus på forhånd. Noe helt annet enn den gangen jeg uventet fikk fribillett til Erasmus Montanus på Nationaltheatret og den eneste replikken jeg oppfattet, var «Ergo er Morlille en sten.»

– Jeg har fått en pakke full av bøker som jeg har korrekturlest for Cappelen Damm. Vurderer å ha en liten bokkonkurranse her. Ja, nei, kanskje?