Det beste med å leve i et fritt land er at jeg kan velge akkurat hvordan gårsdagen skulle tilbringes: Iført pyjamas. I senga. Hele dagen. Det var akkurat det jeg trengte etter de siste ukers hardkjør. Én ordentlig fridag til å koble fullstendig ut og ikke tenke bevegelser, intensjon, forlengelser og så videre. For nå ligger neste ordentlige fridag veldig langt inne i fremtiden. Trippelt kjør med Membran i Operaen, The Deaf Northern Lights Theatre på Island og åpningsshowet til Jafnaðhr i Østfold. Jeg tror jeg kan sove ut i slutten av juli en gang. Hvis vi ikke skal bruke slutten av juli til å forberede turné i august.

Yay.

Nå må jeg gå og lage en koreografi. Se på disse bildene fra mobilen min, dere.

Hvis du lurer på hva i all verden det siste bildet viser, kan du få svaret hvis du får med deg forestillingen 6. eller 7. juni. Værsågod, dagens teaser.

Idet jeg skrev overskriften, slo det meg at jeg burde hatt et bilde som viser utsikten fra operakantina. Jeg kan se Oslofjorden og den uendelige blå himmelen. Jada, det er her jeg sitter akkurat nå, og ja, utsikten er helt fantastisk. De selger også god og billig mat til sultne dansere og musikere. Og napoleonskaken de har her… Jeg vurderer å søke jobb som operavaskedame slik at jeg kan spise lunsj og napoleonskaker her hver dag resten av livet.

Vi flyttet til Operaen mandag forrige uke, og nå er det bare én måned igjen til premieren. Ifølge koreografen Sølvi er vi helt etter skjema. Betryggende. Men jeg må innrømme jeg gleder meg til jeg ikke lenger trenger skilles fra den kjære senga mi grytidlig for å trene på SATS før jeg lukker meg inn i et svett dansestudio flere timer om dagen. Så trøtt og sliten… (Men du verden, så flotte muskler jeg har fått!)

Her noteres det flittig og mye, både trinn, replikker, intensjoner og tilbakemeldinger. Vi har rekkefølgen på plass på papiret, og snart skal vi begynne å gå gjennom hele greia fra A til Å, etter å ha jobbet stykkevis og delt helt siden mars.

Ballettsjefen er for meg det Bieber er for en fjortis. Nesten. Det var et snev av fjortishysteri å lese i trynet mitt da jeg nesten løp på henne her om dagen. For ikke å snakke om alle danserne fra Nasjonalballetten. <fjortis>OMG, OMG, OMG.</fjortis>

Å være her i Operaen har inspirert meg til å bli en flinkere operagjenger. Blant annet har jeg fått med meg danseforestillingene Over hodet under huden og Different Shores, og jeg har kjøpt billett til min aller første operaforestilling! Jeg kjenner noen av danserne som skal være med i Salome, så jeg er nesten nødt til å få med meg det. Sesongboka for 2013/2014 har forøvrig kommet ut, og du verden, så mange spennende forestillinger det skal være her! Jeg kommer antakelig til å bruke opp skattepengene på opera- og ballettbilletter, men det blir verdt det.

Dette har ingenting med Operaen å gjøre. Jeg så en herre med hatt som var riktig så pen i tøyet. Sånn er sjelden kost i våre dager.

Hvem skulle trodd at isopor kunne lage så beksvart røyk? Ingrid og jeg drev og improviserte litt på kvelden i går, og da vi dro, oppdaget vi røyken som veltet seg opp fra Middelalderparken og etterhvert flammene som glimtet til blant alt det svarte. Godt brannkorpset fikk det under kontroll. Dagens lærdom: Ikke lek med nødbluss og isopor.

Jeg har sagt det før, men enkelte ting kan ikke sies ofte nok: Det er herlig å ha sitt eget kjøkken, nok skapplass til alt hva smaksløkene måtte begjære og utstyr til å lage hva man har lyst på. Som sjokoladepålegg, for eksempel. Jeg snublet over oppskriften hos Lovely Liller da jeg googlet «hjemmelaget sjokoladepålegg» for evigheter siden, og nå er det et fast innslag i frokosten min.

180 gr valgfri sjokolade (Jeg kjører på med en hel Melkesjokoladeplate på 200 gram. Sunn, vettu.)
320 gr valnøtter (Slike mengder blir fort mye billigere hvis du kjøper det i løsvekt i en innvandrerbutikk enn i overpriset emballasje hos Rimi.)
2-3 teskjeer valnøttolje
1 klype havsalt eller himalayasalt (Jeg hopper stort sett over saltet.)

Melkesjokolade før…

… og etter runddansen med kjøkkenmaskinen.

Det kuleste med valnøtter er ikke bare at de inneholder masse omega-3 og er bra for eksemet mitt, men de ligner på små hjerner! Mhm, braaaaains…

Melkesjokolade og valnøtter i herlig kaos.

Sekunder før «nedsmelting»; når oljen i valnøttene får ballen til å forvandle seg til flytende sjokoladepålegg.

Pålegget er veldig flytende når du har det i en plastboks, så sleng det i kjøleskapet noen timer for en fastere konsistens.

Sjokoladepålegg med god samvittighet, om nom nom nom!

Hvis dere lurer på hva i all verden jeg egentlig driver med, får dere finne ut av det ved å kjøpe en billett eller ti til Membran – Beethovens testamente på Operaen 6. og 7. juni. Kthxbai.

Akkurat nå sitter jeg og ser på opptak av et opptak (jada, småtåkete mobilkameraopptak av et videoopptak) av en improvisasjon jeg gjorde forrige uke, i den hensikt å lære meg hele greia (1:30 minutter!) utenat. Takk og pris for sakte avspilling, for her går det fort i svingene!

I går var den store D-dagen. Et prosjekt som jeg ble med på for to år siden, hadde prøvestart i går. Min første store dansejobb, som jeg faktisk for ordentlig lønn for! (I motsetning til da NRK leide inn gratis arbeidskraft fra skolen jeg gikk på, da de trengte billig underholdning til Ski VM og Eurovision, noe som forøvrig er et veldig alvorlig problem for dansere og andre utøvere i Norge: Sosial dumping.) Det føles fantastisk å endelig være i gang med noe som har ligget langt borte i horisonten så lenge, og i tillegg føles det utrolig deilig å endelig få en så stor sjanse til å vise at ja, jeg kan jobbe som danser selv om jeg ikke hører. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å vise frem resultatet på scene 2 i Operaen! Denne bloggen har hatt «I just wanna dance» som undertittel i gudene vet hvor mange år, men nå blir det endelig sving på sakene! Nå skal jeg bare danse, danse, trene og danse de neste 79 dagene ♥ (Og deretter flyr jeg til Island for å danse litt til der, i et annet prosjekt som er minst like spennende!)

Og nå, over til noe helt annet:

Jeg hadde venninnebesøk forleden, og hun hadde med seg bebisen sin, en skikkelig kosesyk chihuahuafrøken ved navn Hai.

Nevnte venninne var nylig i USA og tok med seg en flaske av Trader Joe’s bringebærvinaigrette til meg. Jeg konsumerte store mengder av denne da jeg bodde i NYC. Jeg er vanligvis ikke typen til å spise salat alene, kun som tilbehør. Men med bringebærvinaigrette kan jeg til og med jafse i meg ruccola som en Duracellkanin.

Fra lørdagens frivilligvakt på Kattehuset. En av de andre vaktene hadde med seg en veldig nysgjerrig chihuahua som hadde tunga konstant på utstilling. Jeg visste ikke hva «nistirring» var før jeg så kattenes reaksjon på vofsen. Som om en marsboer hadde landet på jorden.

For de som klikket seg hit i håp om å få servert noen pirrende bilder av Tone Damli eller andre kjendiser: Skaff deg et liv, taper.

Jeg har nylig skaffet nytt objektiv til kameraet mitt! Deilige 35 mm f/1.8. Og foreløpig har jeg tatt et bilde av vinduskarmen på kjøkkenet mitt, og ellers eksperimentert litt med «Made in China»-stjernemaskinen som jeg kjøpte for tretti kroner på ebay for en liten evighet siden. Og kaninlampene som jeg strengt talt ikke var nødt til å kjøpe, men som jeg bare ikke fikk meg til å forlate da jeg så dem i butikken:

Jeg liker kjøkkenet mitt, jeg. Spesielt vinduskarmen, som passer ypperlig til å sette ting og blomster i en pen og ryddig rad.

Balansekunstner på Kattehuset.

Skal det være litt slag, noen?

Jeg har laget dørskilt. Universets kuleste dørskilt.

Hvis Picasso hadde vært interiørdesigner, ville han sikkert innredet leiligheter på denne måten, med bokhyller på gulvet og stuebord i sofaen. Sånn har det sett ut hos meg siden torsdag kveld.