[Spring Awakening, teateranmeldelse]

2

Publisert i Døves Tidsskrift nr. 7/15.

Sandra Mae Frank og Austin P. Mckenzie. Foto: Kevin Pratt, springawakeningthemusical.com

«Spring Awakening»
Brooks Atkinson Theatre, 28. september 2015.
Spilles frem til 24. januar.
Produsert av Deaf West Theatre
Regissør: Michael Arden
Manus og sangtekster: Steven Sater
Musikk: Duncan Sheik

En musikal for både døve og hørende på selveste Broadway, er det mulig? Selvfølgelig! Los Angeles-baserte Deaf West Theatre har tidligere satt opp musikalen «Big River», som også endte opp på Broadway i sin tid, men suksessen med «Spring Awakening» har overgått alle forventninger. Etter premieren i Los Angeles desember 2014 opplevde Deaf West Theatre en voksende etterspørsel etter deres tegnspråkversjon av «Spring Awakening», noe som førte dem til den berømte teatergaten Broadway i New York City der de skal spille i totalt 18 uker.

Musikalen er basert på et tysk stykke ved samme navn utgitt i 1891 av Frank Wedekind. På grunn av stykkets den gangen skandaløse innhold fikk det ingen teaterpremiere før femten år etter utgivelsen, i 1906. Hundre år senere fikk musikalversjonen av «Spring Awakening» sin premiere. Handlingen tar fortsatt plass i en tysk småby på slutten av 1800-tallet, som i originalstykket, men med moderne, kraftig og tung rockemusikk som en sterk kontrast mellom den konservative fortiden og nåtidens frihet, og som et uttrykk for tenåringers behov for opprør og frigjøring fra foreldrene.

Karakterene vi møter i «Spring Awakening» er unge mennesker som befinner seg i mellomstadiet mellom barndommen og voksenlivet. For disse ungdommene er det til tider forvirrende og dramatisk, til og med traumatisk, å oppleve de uventede kroppslige endringene og at det dukker opp nye tanker og følelser de ikke har forholdt seg til før. Hvis vi kombinerer det med gamle dagers holdning om at «sånn snakker vi ikke om», er det duket for tragedier.

Vi har blant andre den unge jenta Wendla (spilles av Sandra Mae Frank) som spør sin mor (Camryn Manheim) hvor babyer kommer fra, og får et unnvikende svar om at det blir barn «når en kvinne elsker sin ektemann og kun ham, av hele sitt hjerte»; vi har Moritz (Daniel N. Durant) som plages om natten av erotiske drømmer og om dagen av angst for å skuffe sin far; Martha (Treshelle Edmond) som utsettes for incest; guttene Ernst (Joshua Castille) og Hanschen (Andy Mientus) som elsker hverandre, men ikke har ord for følelsene sine.

For meg, som elsker musikaler, var det en storslått opplevelse å se tegnspråkversjonen av «Spring Awakening». Kombinasjonen tegnspråk, musikk og finslipt koreografi, i tillegg til de dyktige skuespillerne (blant andre Marlee Matlin i rollen som Melchiors liberale mor), var intet mindre enn fantastisk. Som publikum blir man trollbundet helt fra begynnelsen. Det er egentlig bare én ting jeg vil pirke på, og det er scenen der Moritz og Ilse (Krysta Rodriguez) synger hver sin sang samtidig, på hver sin side av scenen. Valgets kvaler, for man har jo lyst til å få med seg begges sang.

En ting som slo meg, er hvor inkluderende musikalen er. Den er virkelig ment for både døve og hørende, tegnspråkbrukere og ikke-tegnspråkbrukere. Alle karakterene – døve som hørende – bruker tegnspråk; dialog og sang skjer i en perfekt symbiose mellom tegnspråk og talespråk. De døve skuespillerne bruker utelukkende tegnspråk og stemmetolkes av de hørende medskuespillere eller «skygger», mens alle de hørende skuespillerne bruker tegnspråk i tillegg til talespråk. I enkelte scener med bare tegnspråk eller tale, blir dialogen tekstet. Her vil jeg trekke fram skolescenen der Moritz og de to andre døve guttene sliter med å forstå læreren, og tvinges til å resitere latinske verbbøyninger muntlig. På skoletavlen vises Moritz’ gebrokken tale med mer og mer utydelig skrift, en uttrykksfull virkemiddel og vond påminnelse om døvskolenes tidligere utbredte bruk av den orale metoden.

Denne forestillingen er Broadway-debuten for mange av skuespillerne, også for Marlee Matlin og Camryn Manheim, begge mangeårige skuespillere med erfaring fra TV og film. Men hele besetningen har en utstråling som tilsier at Broadway er der de hører til, takket være deres upåklagelig synkroniserte samspill på scenen, og til fingerspissene profesjonalitet.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[Spring Awakening, teateranmeldelse]

  1. For en super anmeldelse, fikk skikkelig lyst til å se det og ble veldig fascinert av det du skrev om hvordan de har laget en produksjon for både hørende og døve, det er virkelig inspirerende og inkluderende og jeg skulle gjerne sett noe sånt på en norsk scene også. Dessuten skjønner jeg at det må ha vært en givende musikalopplevelse for den er ikke lenger blant mine favorittmusikaler (tror jeg kanskje ble litt lei av den fordi jeg var så ekstremt opptatt av Spring Awakening i en lengre periode), men det er fortsatt en musikal som jeg syns er viktig og som har utrolig fengende og stilig musikk. Og igjen, jeg likte anmeldelsen din veldig godt, takk for at jeg fikk lese :)

Comments are closed.