[Sosialantropologen i Sjømannskirken]

1

Torsdag er «to danseklasser på rad»-dag, men det var visst et eller annet som foregikk i gamlelandet og i anledning dette var det arrangement på Sjømannskirken, så jeg tenkte at jeg skulle ta meg en tur dit i sosialantrolopogiens ånd. Og for å få kake. (Det må nevnes at jeg egentlig ikke feirer 17. mai, jul, andre røde dager eller min egen bursdag. Ikke spør, det er bare jeg som er sær.)


Sunny hadde pyntet seg til ballettklassen, veldig søtt!


Gaten utenfor Sjømannskirken var sperret av for sammenkomsten.


SOLO! ♥


GRØT! Nå vet jeg hvor jeg kan gå for å tilfredsstille mitt begjær etter risengrøt med sukker og kanel og smeltet smør. Mhmmm…


SJOKOLADE! NORSK! Freia ♥


Jeff, som jeg møtte via CouchSurfing-siden. Han syntes det var veldig spennende å få en smak av norsk kultur. Bløtkake og Solo, med andre ord ♥

Det var et hyggelig arrangement, og det var heldigvis en overkommelig mengde mennesker til stede. I Oslo holder jeg meg laaangt unna sentrum når ting feires. Det er én av grunnene til at jeg ikke feirer ting. Den andre grunnen er alle småungene som blåser i bråkepapirtrompet. En liten gutt som satt ved samme bord som oss, slo moren sin i ansiktet gjentatte ganger med nevnte bråkepapirtrompet. Det minnet meg på hvorfor jeg ikke vil ha barn. Takk for påminnelsen, 17. mai.


Dette er et stuebord. Gigantinsekt i stua, hvorfor ikke?


Jeff og jeg tok oss en spasertur til Central Park.


Se så fine hunden! Den hadde skikkelig fluffy pels og var så søøøt ♥

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Én kommentar til “[Sosialantropologen i Sjømannskirken]

  1. Å, fin sløyfe!

    Jeg har behov for å ha mange folk rundt meg på 17. mai – det gir en fin følelse av samhold. Dessuten er det kjekt å se på bunadene og selskapsklærne folk har på seg.

    (Men bråketrompeter er ikke noe særlig. Jeg ventet ca. en time på togstasjonen før jeg skulle avgårde på grilling, og der var det tre unger som blåste iherdig på lekene hele ventetiden. Jeg vurderte å ta en snakk med moren deres, men slo det fra meg.)

Comments are closed.