[So long, Key West]

2

Når dette innlegget postes, sitter jeg på bussen til New Orleans. Jeg har hatt det veldig fint her i Key West og vil absolutt komme tilbake hit ved senere anledninger, kanskje til og med kjøpe meg et av disse søte, små husene som det er overalt i byen den dagen jeg vinner i Lotto. Mens dere venter på nytt fra New Orleans, eller fra Greyhound-bussen på veien (hurra for wifi!), kan dere ta en titt på disse bildene:

Dum og Dummere var på besøk.

«Once you’ve ruined your reputation, you can live quite freely.» ♥

Middag på en meksikansk kafé en kveld. De hadde firkantet tortillas! Ifølge dem gjør firkanttortilla det mulig å ha på mer fyll med mindre søl. Tortillaene var knøttsmå og selv om jeg ikke la på ekstra fyll, ble det likevel et herlig søl.

Men de får iallfall stjerne i boken for å oppfordre kundene til å tegne noe. Jeg tegnet en «calaveras de azúcar«.

Sjøku! Den var kjempediger og fløt rundt i havnen og smakte på vannslanger og båt.

Se så fin sjøku ♥

Lynn, moren til Lori, tok med meg på solnedgangsbåttur sammen med flere av de andre beboerne i campingområdet.

Som nevnt i innlegget om Dry Tortugas; jeg har begynt å ta bilder av folk som tar bilder. Gudene vet hvor jeg fikk den ideen fra.

En dag etter en danseklasse spaserte jeg inn til sentrum for å handle et par gaver. Her ser dere meg med Estelle, en parakitt som sjarmerer folk til å kjøpe smykker fra eieren hennes. Hun var veldig begeistrert for hatten min, som dere kan se. Ville nesten ikke ned derfra.

Key West er full av hyggelige mennesker og det er mulig å få seg en ny venn på hvert gatehjørne. Mannen i bildet er Brett, han holdt meg med selskap mens jeg satt og ventet på bussen. Ifølge ham gjorde jeg dagen hans, «you made my day!»

Den siste dagen bakte jeg bløtkake til vertsfamilien (Hallo? Når begynte Anne-Line å bake bløtkake?!), og pyntet med masse jordbær og blåbær. Inni kaken hadde jeg oppskåret fersken. Bestemoren er opprinnelig fra Norge, derfor det norske flagget.

På kvelden var Lori og jeg på kino og så The Rocky Horror Picture Show, komplett med utkledde mennesker og høy deltakelsefaktor blant publikum. Merkelig hvor mer spennende en film blir når man deltar i handlingen! Vi kastet popkorn under bryllupsscenen, blåste i fløyter når de på filmen lagde bråk, tok på partyhatt og sang Happy Birthday når de gjorde det i filmen osv… Dette skal jeg gjenta når jeg er i New York!

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

2 kommentarer til “[So long, Key West]

  1. Hehe, du får meg til å ville besøke Key West! Men det får bli en annen gang :) Ser frem til neste post, siden jeg har lyst til å besøke den byen i høst.

    1. Alle burde besøke Key West ;) Gleder meg til å fortelle om New Orleans! Foreløpig sitter jeg fortsatt på bussen dit, skal bytte i Mobile og så er det bare to timer igjen derfra!

Comments are closed.