[Smakebit på søndag – Pedagogisk psykologi]

6

"Pedagogisk psykologi", Anita Woolfolk

Det er ingen kognitiv byrde å lære og å snakke to språk. Det er faktisk fordeler med det. Tospråklighet er forbundet med større kognitive evner når det gjelder begrepsdannelse, kreativitet og kognitiv fleksibilitet. I tilleg har disse elevene en mer avansert metaspråklig bevissthet; det er for eksempel mer sannsynlig at de vil oppdage grammatiske feil.

Herlighet, jeg glemte faktisk helt at det var søndag i dag! Merker at formen og hodet ikke er helt på topp, jeg brygger visst på noe og i tillegg er jeg pumpa etter helgens tre hip hop-klasser med min favorittlærer. Så dere får servert en smakebit fra skolepensum. Heldigvis er Pedagogisk psykologi av Anita Woolfolk en av de mest interessante bøkene på litteraturlisten (det er forresten godt mulig det er andre bøker som er enda mer interessante, men jeg har ikke rukket å pløye meg gjennom alle 2500-ish sidene ennå…). Jeg driver og forbereder meg til å bli spurt ut om læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen, den didaktiske praksistrekant og så videre på tirsdag.

Smakebiten valgte jeg fordi jeg synes den er veldig relevant for meg som CI-bruker og for barn som får CI (cochlea-implantasjon), fordi det har eksistert en myte om at fagpersonell aktivt fraråder å la CI-barn lære tegnspråk fordi det visstnok skal være skadelig for talespråk. I søppelbøtten med den myten; det oppfordres til så mye audiovisuell stimulering som mulig for å sikre en best mulig utvikling av barns evne til å oppfatte lyder med CI, men det betyr ikke at man ikke kan lære dem tegnspråk. Selv vokste jeg opp som tospråklig (skoleundervisning på tegnspråk og individuell oppfølging av audiopedagog og logoped for talespråket), og for meg har det ført til at jeg kan kommunisere med både døve/tegnspråklige og med hørende som ikke er tegnspråklige. Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!»

Mens jeg likevel er inne på temaet: dere vet disse videoene som viser barn, ungdom og voksne som får satt på lyden for første gang etter en CI-operasjon? Det er jævlig mye «Hallelujah»-stemning i kommentarfeltet. «Nå kan de høre igjen! Det er et mirakel!» Nei. Det er ikke et mirakel. Det er vitenskap, bitches. Og nei, de kan ikke høre. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg avskyr slike videoer for deres bidrag til illusjonen om at døve kan gjøres hørende igjen bare de får en bitte liten operasjon. Så enkelt er det ikke. CI-brukere er fremdeles døve som en stokk, spesielt hvis de tar av det ytre apparatet. CI er ikke det samme som normal hørsel, og det kreves årevis med lyttetrening for at CI skal fungere. I beste fall kan en CI-bruker regnes som lettere tunghørt, i verste fall har CI overhodet ingen nytte.

For de uinnvidde: Cochlea-implantasjon er en operasjon som går ut på å plassere et implantat under huden bak øret og en kabel med elektroder i det indre øret. Et ytre apparat oppfatter lydbølger og omformer dem til elektriske signaler som går inn i det indre øret via elektrodene, som stimulerer hørselsnerven. Dette oppfattes av hjernen som lyd. Men det er fortsatt ikke det samme som normal hørsel. Mange beskriver lydene de hører med CI som «metalliske» og «ubehagelige». Hvis det er mange lydkilder/mye støy, oppfattes det hele som en eneste kakofonisk grøt. Lyttetrening hos audiopedagog kan trene opp evnen til å gjenkjenne forskjellige lyder, og oppfatte tale, men som sagt er dette noe som krever mye tid, energi og konsentrasjon over flere år.

Dette ble plutselig et veldig langt innlegg! Jaja. Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

6 kommentarer til “[Smakebit på søndag – Pedagogisk psykologi]

  1. Det er flere i familien min med CI. Så jeg tror jeg har en viss forståelse av hvordan det er. Men selvfølgelig, jeg har det ikke selv så jeg kan ikke sette meg helt inn i det.

    1. Noen ting er dessverre litt vanskeligere å sette seg 100% inn i, men så lenge du prøver å forstå hva som ligger bak CI og ikke bare ser på det som en «mirakelkur», ligger du godt an :)

  2. Psykologi tycker jag egentligen är väldigt intressant, läste det på gymnasiet förra året. Får kanske börja kolla upp lite böcker inom ämnet. Tack för smakebiten!

    1. Enig med deg i at psykologi er veldig interessant, og så finnes det så mange underemner av psykologi. Hadde masse om læringspsykologi i høst, og lærte så mye bra.

    1. Ja, det er utrolig hvordan barn plukker opp språk, hjernen er jo laget for språkutvikling, så det er nesten bare å pøse på!

Comments are closed.