[Smakebit på søndag – Vil ikke reise, kan ikke bli]

30

Nå er det nesten et år siden sist jeg deltok i Smakebit på søndag! Dere som har vært innom bloggen min tidligere, vil kanskje legge merke til at det er gjort noen bitte små forandringer her. Blant annet har jeg fått noen fænsi knapper i sidemenyen med link til profilen min på cirka alt av sosiale medier (den splitter nye Fjesbok-siden til bloggen min, Twitter, Instagram, og så videre). Kanskje litt skamløs egenreklame, men jeg håper dere vil stikke innom noen av disse og kanskje trykke «Like» eller «Follow». På Fjesbok-siden for bloggen har jeg lovt at den 100. personen som liker siden, får en sjokoladekake. Vanlig, vegansk, glutenfri, «vinneren» bestemmer. Eller bløtkake, hvis det er det du liker.

Tilbake til smakebiten min! Dagens smakebit er fra romanen Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker, utgitt i fjor. Romanen handler om en ung kvinne som prøver å komme seg over sitt tidligere forhold med en psykopat (den moderne, politisk korrekte termen er «person med dyssosial personlighetsforstyrrelse»). Begynnelsen og slutten av boken er i nåtid, mens midtdelen ser tilbake på årene hun var sammen med K.

"Vil ikke reise, kan ikke bli", Helene Guåker. (Omslagsbilde: Cappelen Damm)

Da jeg sier at hasjen er vekk, reiser han seg fortumla fra senga og går bort til kommoden, drar ut skuffen og prøver å late som han ikke leiter febrilsk. Veit ikke hva som er verst. At han ikke har slutta med hasj, eller at han slo. Han hadde lovt aldri mer å røre hasj. Han hadde sagt at han forsto at jeg kom til å gå fra han hvis han ikke slutta. Han hadde aldri lovt meg at han ikke skulle slå. Det skulle man ikke behøve.

Boken gir oss en liten innsikt i hvordan det er å være i et destruktivt forhold med en person som ikke har empati, og hvorfor offeret bruker så lang tid på å bryte ut av «fengselet». Jeg har heldigvis aldri opplevd å stå i direkte relasjon med noen som har så alvorlige personlighetsforstyrrelser, og jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve det, men jeg har hatt en bekjent som insisterte på at den voldelige kjæresten fortsatt elsker henne, og noen jeg har familiær bånd til, har vært gjennom en lang kamp med en person som er fullstendig blottet for selvinnsikt, omsorgsevne og moral. Dessverre er det veldig vanskelig å  få mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse til å innse at deres atferd er destruktiv og fullstendig uakseptabel, for de har en tendens til å lyve seg ut av enhver situasjon og legge skylden på andre når de blir konfrontert.

Vil ikke reise, kan ikke bli er følelsesmessig oppslukende, jeg merket at jeg ofte ble så sint mens jeg leste hvordan K behandlet Emma, og frustrert over hvordan hun kunne være så blind av kjærlighet til å se hvordan K brøt henne ned til hun er helt ødelagt og full av selvforakt.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra virkeligheten.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

30 kommentarer til “[Smakebit på søndag – Vil ikke reise, kan ikke bli]

  1. Hei! Ser det er første gang jeg er innom deg, så en ekstra hei til deg :) Fin smakebit, jeg har sett denne boken og reflektert over at tittelen er så lik Helga Flatland sin. Høres ut som et tungt tema, men allikevel en bra bok. Ønsker deg en fin søndag!

    1. Hei og velkommen skal du være! :)
      Ja, det er ikke et videre hyggelig tema, men veldig viktig å vite om. Tenk om undervisning om dette i skolen kunne forebygge destruktive relasjoner?
      En fin søndag ønskes deg også!

  2. Jeg ble ikke helt fortrolig med stilen til Gulåker, så jeg leste ikke ferdig da jeg hadde denne boka i lesesirkelen. Men det er jo flott at du liker den. Tematikken er viktig, og den er beskrevet i mange andre bøker også. Ha en fin søndag.:)

  3. Da har jeg vært innom og likt fb siden din :-) Det er lov med sånn egenreklame på bloggen – og det var stilige knapper.
    Jeg vet ikke om jeg kunne lest den boken, jeg er litt sensitiv sånn. Men samtidig hørtes den bra ut så jeg noterer meg den :-)
    Ønsker deg en fin søndag!

    1. Hurra! Tusen takk, skikkelig hyggelig at du likte siden min!
      Boken var ganske brutal til tider, men ikke i form av veldig grafiske detaljer, mer skildring av følelser og tanker.
      En fin søndag ønskes deg også!

  4. Dette er mitt første besøk og jeg liker det jeg ser :) (og jeg har likt på Fb siden din)
    Jeg kommer ikke til å lese denne boka. Har du lest Unnskyld av Ida Hegazi Høyer? Den tar opp noe av den samme tematikken. Om å være ung og i et destruktivt forhold.
    Marianne

    1. Hei og velkommen til deg! Så kjempehyggelig å høre at du både likte bloggen og FB-siden!
      Takk for tipset, boken har jeg ikke lest, men jeg vil absolutt sjekke ut den.

  5. Takk for smakebit. Boka står på leselista mi, og eg gler meg til å lese den trass eit vanskeleg tema for historia. Akkurat no har eg ei kort pause frå sjangeren etter å ha lese Pusteproblem av Marita Liabø…. Ønskjer deg ei fin leseveke :-)

    1. Det er et vanskelig tema, men veldig interessant. Den boken du nevnte høres interessant ut, den skal jeg låne på biblioteket! Håper du også har hatt en fin uke!

  6. Dette er en tematikk jeg finner interessant. Da jeg gikk på videregående ble et gammelt vennskap slutt fordi jeg ikke la noe i mellom i en samtale om en god venns kjæreste. Kjæresten skulle helst godkjenne antrekk, hvem personen kunne være sammen med, når det passet seg å handle og hva kjæresten kunne handle alene. I mine øyne var forholdet direkte usunt, og det var jeg ikke alene om å mene – jeg vet det tok mange år og rådgivning fra skolerte personer før det ble brudd. Kanskje burde jeg handlet på en annen måte, men jeg hadde begrenset livserfaring som 18-19-åring. Kanskje skulle jeg burde jeg heller vært en støtte ved behov, men det vennskapet hadde nok blitt avsluttet uansett siden personen helst ikke fikk tilbringe tid med meg. Jeg var jo bad influence sett fra en kontrollerende kjærestes perspektiv. Kjenner temaet engasjerer meg, og smakebiten provoserer meg. Hvordan man kanskje ser at noe egentlig ikke er som det skal, likevel er man maktesløs, en klarer ikke å komme seg unna ofte i kjærlighetens navn.

    1. Uff, skjønner godt at du reagerte på hvordan hun ble behandlet av kjæresten. Det er synd at vennskapet gikk fløyen fordi hun ikke fikk være med deg. Jeg var i samme situasjon selv en gang, en bekjent som spurte meg om råd til hva hun skulle gjøre med kjæresten sin, men hun ville ikke gjøre som jeg rådet henne til og var overbevist om at ingen kunne elske henne fordi hun ikke var verdt noe. Kjæresten var veldig flink til å bryte ned henne, og hun slo opp med henne i et sett og ba om tilgivelse. Da kjæresten ble overbevist om at jeg prøvde å forføre «offeret» hennes, fikk jeg nok. Jeg orket ikke være innblandet i det sjalusidramaet når ingen av dem ville høre på fornuft.

Comments are closed.