During my first visit with Henrietta’s cousin Cootie, as we sat drinking juice, he told me that no one ever talked about Henrietta. Not when she was sick, not after she died, and not now. «We didn’t say words like cancer,» he told me, «and we don’t tell on dead folks.» At that point, he said, the family had gone so long without talking about Henrietta, it was almost like she’d never existed, except for her children and those cells.
«It sounds strange,» he said, «but her cells done lived longer than her memory.»
The Immortal Life of Henrietta Lacks er skrevet av Rebecca Skloot, som først hørte om HeLa i en biologiklasse på college. HeLa er kodenavnet for de udødelige cellene som ble tatt ut av Henrietta Lacks og dyrket i laboratorier uten at hun eller familien fikk vite om det. På den tiden var det stor interesse for DNA- og celleforskning, men hittil hadde ingen klart å holde liv i menneskeceller lenge nok til at det ble noen medisinsk gjennombrudd. Henrietta Lacks var en 31-årig farget kvinne som en dag kom til John Hopkins Hospital med noe hun beskrev som «en knute i magen». Knuten var kreft i livmoren, og hun fikk behandling for det. Samtidig tok legen ut to prøver, en av kreftsvulsten og en fra et kreftfritt område av livmoren. Disse prøvene ble puttet i cellekultur, men ingen forventet at de skulle overleve. Overraskelsen var stor da det viste seg at kreftcellene ikke bare holdt seg i live, men delte seg i et uvanlig høyt tempo. Kort tid etter var HeLa-cellene spredt over flere tusen laboratorier over hele verden. I dag blir Henrietta Lacks’ celler fortsatt brukt innen forskning av kreft, AIDS, genetiske sykdommer, forskjellige sykdommer forårsaket av virus og bakterier, for å nevne noen få ting cellene brukes til. De som dyrker HeLa-cellene, har tjent millioner på å selge cellene til forskere, mens Henriettas familie lever i fattigdom.
Denne boken er ikke bare om historien om HeLa-cellene, men også historien om kvinnen Henrietta Lacks, hennes oppvekst, sykdomsforløp og død, hennes familie, og forfatterens strev med å få Lacks-familien til å stole på henne og la henne skrive boken om HeLas ukjente opprinnelse.
Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.
Historien om HeLa-cellene dukket opp i en dokumentar jeg så for noen år siden, ble ganske forfæla over hele historien. Boka havner i hverfall på ønskelista. :)
Jeg kan skjønne at du ble forfæla over historien! Men på den andre side, uten HeLa-cellene ville vi aldri fått f.eks. poliovaksine. Så det er iallfall bra at Henrietta Lacks endelig får «æren» som cellenes «stammor».
Denne har jeg aldri hørt om, men den skal i hvertfall på ønskelisen!
Oi det var litt av en historie, har aldri hørt om den tidligere. Noterte meg ned boken. Takk for smakebiten:) Ha en fin søndag:)
Jeg har hørt om Henrietta Lacks og HeLa cellene, men ikke mer enn det som står her. Det ville vært fint å lese en bok hvor en kan lære mer.
En fin smakebit!
Ha en riktig fin søndag :-)
Ikke så rart, de som stod bak dyrkingen av HeLa, ville ikke at folk skulle vite hvem cellene kom fra, og familien følte seg utnyttet av alle journalistene som ville grave i familiehistorien deres. Heldigvis klarte forfatteren av denne boken å vinne tilliten deres :)
Jeg har ikke hørt om denne boken, men smakebiten var god, =) Jeg elsker blogg designet ditt, =)
Ha en fin søndag!
Takk, takk :) Det er Binka (elefantzonen.com) som stod for designet, hun er veldig flink med bloggdesign :)
Dette høres ut som en interessant bok.
God søndag!
Jøss, denne var ny for meg. Høres interessant ut!
Denne historien var ukjent for meg, men høres ut som verdt å lese!
Hadde heller ikkje høyrt om denne før. For ein interessant historie, og fin smakebit.
Den här har jag stående i bokhyllan. Ämnet verkar väldigt intressant. Otroligt nog egentligen. I vanliga fall hade jag inte blivit så intresserad av en bok om cellodlingar.
Jeg skjønner hva du mener! Vanlig celledeling er interessant, men ikke engasjerende. Historien bak HeLa er derimot veldig personlig og spennende :)