[Smakebit på søndag – En veloppdragen ung pikes erindringer]

6

Da jeg var tre år, gjentok jeg at o heter o, og at s var s akkurat som et bord var et bord; jeg kunne stort sett alfabetet, men de trykte sidene tidde fortsatt. En dag skjedde det en kobling i hodet mitt.

Simone de Beauvoir, en kjent filosof og feminist, skildrer i denne boken sin barndom og ungdomstid. Hun var datter av en konservativ jurist, og moren var en katolikk med veldig streng moral. de Beauvoirs liv spenner seg fra 1908 til 1986, med andre ord hadde hun en spennende og turbulent oppvekst i det 20. århundret med sine to verdenskriger og utallige historiske hendelser. Jeg valgte smakebiten overfor fordi jeg kjenner meg godt igjen i hvordan det var å plutselig kunne lese. I det ene øyeblikket ser man bare en haug med bokstaver på arket, i det neste ser man ord. Fra det øyeblikket er det ingen vei tilbake; ukjente og spennende verdener ligger for dine føtter (øyne?) i alle bøkene du kommer over.

Jeg var så heldig at den aller første teksten jeg leste var et dikt av Lennart Hellsing.
Jeg har lyst til å høre om deres øyeblikk: Hvordan var det da dere plutselig knekket lesekoden? Husker dere kanskje hva det første dere leste var?

Andre litterære smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Likte du innlegget? Del gjerne :)
Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

6 kommentarer til “[Smakebit på søndag – En veloppdragen ung pikes erindringer]

  1. Jeg syntes det er litt sørgelig at jeg ikke husker hva det første jeg leste var. Jeg husker det første lillesøsteren min leste og det var «De tre musketerer», ingen her hjemme ante at hun hadde knekt lesekoden før hun kom og gjenfortalte fra boken he he. Det var riktig nok ikke original versjonen av boken, men en med en del bilder og slikt, men imponerende allikevel.

    Flott smakebit!

    1. Det var synd at du ikke husker din første tekst, men det er ikke så lett å huske alle detaljer fra barndommen da :) Artig overraskelse for dere med lillesøsters bragd!

  2. Fin smakebit og jeg husker ikke det første jeg leste dessverre. Men jeg husker boka som gjorde meg til skikkelig bokorm da og det var en utgave av «Tommelise» (illustrert av Elsa Beskow) for det var julaften 1992 og jeg hadde lagt meg og mamma kom inn for å lese på sengen og jeg sa hun ikke trengte det og at jeg kunne lese selv og så leste jeg «Tommelise» på sengekanten og da var det gjort. Etter det har jeg alltid vært utrolig glad i bøker <3

  3. Jeg husker godt det første jeg leste selv. Det var et donald blad. Jeg husker at jeg stirret på bokstavene og plutselig var det som om de gled i et kaleidoskop og hjernen min koblet hvordan lydene i de individuelle bostavene kunne gli over i hverandre og kombineres. Jeg tror jeg var rundt fem da det skjedde.

Comments are closed.